Evaluating the cod recovery plans of the common fisheries policy. A case study from the Irish Sea

Abstract

This thesis focuses on the Cod Recovery Plan that was implemented in the Irish Sea in 2004. The plan was constructed within the Common Fisheries Policy, and applied to several European cod stocks that was fished unsustainably. It involved a system of measures including drastic reduction in TACs, closed spawning area, technical conservation measures and effort restriction in the form of “Days at Sea.” This was not new to the fisheries in this area since the three former measures had been applied from 2000 as ICES gave warnings about the poor state of this particular stock. The implementation process has been characterised by conflicts, horse-trading and lack of evaluation. For many in the industry the measures have been draconian, others will claim they should have been tougher. Many differing but entangled factors and interests are involved and together with a high degree of complexity and unclear objectives the lack of legitimacy may be undermining the plan. This work sets out to evaluate the implementation process of the Cod Recovery Plan

Mange fiskebestander er i dag så overfisket at de trenger hjelp til å kunne gjenoppbygges til et bærekraftig nivå. Det er i den senere tid introdusert program som innebærer diverse tiltak som skal iverksettes når en bestand går under et visst nivå. Slike tiltak kan for eksempel være reduserte kvoter, nedskalering av flåte, begrenset fiskerett, stengte gyteområder og selektivt fiskeutstyr. EU har siden 2004 iverksatt slike program blant annet på torsk i Nordsjøen, Irskesjøen og vest for Skottland. Siden slike program sannsynligvis vil ble mer og mer aktuelle over større og større områder, er det viktig å gjøre evalueringer underveis, særlig siden dette er ganske nytt. Denne oppgaven har som mål å gjøre en helhetlig vurdering og evaluering av et slikt program. Grunnlaget er gjort gjennom et feltarbeid og litteraturstudie av gjenoppbyggingsplanen for torsk i Irskesjøen med åpne intervju som den viktigste informasjonskilden. Implementeringsprosessen her har vært svært kontroversiell, og det viser seg at det er svært mye bakenforliggende som virker inn på i hvor stor grad man faktisk får gjennomført tiltakene i praksis. Historisk urettferdig fordeling av kvoter, tiltak som treffer belastede segmenter av flåten uten å kompensere for dette etc. I tillegg er ikke kontrollen intensivert i særlig grad selv om det er vanlig at svart fiske øker når kvotene reduseres. Problemene med gjennomføringen har ført til en situasjon hvor næringen konfronterer forskningen og det har gått så langt at de fysisk har nektet forskere adgang til fangst. Forskerne har svart med å ikke ville stille opp til debatter, og noen forskere mener at svaret på det problemet er å utelukke avhengigheten til fiskerne ved å endre kartleggingsmodeller. Dette har ført til en vond sirkel hvor mangelen på tillit er en fellesnevner og det opprinnelige målet overskygges av masse bråk. Taperen til syvende og sist er torskebestanden taperen. Det hjelper ikke på saken at selve planen er vag når det gjelder mål og virkemidler noe som videre fører til at evaluering av effekt på selve bestanden ikke er gjennomførbart. EU´s opprettelse av RAC (Regional Advisory Councils) har kommet inn med nytt håp om samarbeid og utprøving av tiltak. Som bakgrunn for evalueringen ligger Martin Nie´s artikkel Drivers of Natural Resource-based Political Conflicts.