Taushetsplikt for ansatte i kriminalomsorgen

Abstract

Masteroppgaven behandler taushetsplikt for ansatte i kriminalomsorgen. Hovedfokuset i oppgaven er på taushetsplikt om «personlige forhold» etter forvaltningsloven § 13 nr. 1. I tillegg behandles taushetsplikt «om forhold av betydning for sikkerheten» etter straffegjennomføringsloven § 7 bokstav h). En stor del av oppgaven omhandler unntakene fra taushetsplikten. Likevel behandles bare de unntak som antas å være mest praktisk for kriminalomsorgen, nemlig forvaltningsloven §§ 13 a og 13 b nr. 1 til 6. Flere spørsmål som besvares omhandler videreformidling av informasjon. For at kriminalomsorgen skal nå sine mål om en trygg og rehabiliterende straffegjennomføring er det nødvendig med god kommunikasjon internt i etaten. Kriminalomsorgen er også avhengig av at samarbeidet med andre organer fungerer. Hvilke skranker taushetsplikten setter for denne kommunikasjonen er omfattet i flere av oppgavens problemstillinger. Hensynene for og mot taushetsplikt har en sentral plass i oppgaven. Frihetsberøvelsen og overvåkingen medfører særskilte personvernutfordringer. Offentlighet om hva som skjer i lukkede institusjoner er viktig. I tillegg er hensynet til sikkerhet sentralt. Disse forholdene medfører at fremstillingen av kriminalomsorgens taushetsplikt har fokus på hensyn som ikke behandles i andre fremstillinger av taushetsplikt. Hvilke utslag disse hensynene gir er et underliggende tema i store deler av oppgaven.