dc.contributor.advisor | Lerheim, Tore | |
dc.contributor.author | Steen, Øyvind Nyquist | |
dc.date.accessioned | 2015-03-18T09:59:07Z | |
dc.date.available | 2015-03-18T09:59:07Z | |
dc.date.issued | 2014-05-05 | |
dc.description.abstract | Fremstillingen tar for seg hvilke kriterier som ligger til grunn for avgjørelsen av om en arbeidstaker kan omfattes av unntaksbestemmelsene i arbeidsmiljøloven § 10-12 (1) og (2). Sentralt står undersøkelsen av rekkevidden for begrepene «ledende stilling» og «særlig uavhengig stilling».
Lovgiver har stadig uttrykt bekymring over at unntakene ikke praktiseres i tråd med intensjonen i loven. Fremstillingen ser på den faktiske bruken av unntakene, men fokuserer hovedsakelig på behandlingen unntaksbestemmelsene er gitt i rettsapparatet og tidligere i Direktoratet for arbeidstilsynet. Det foreligger ingen relevant Høyesterettspraksis på området slik at det er praksis fra underrettsinstanser som danner analysegrunnlaget. Gjennomgangen viser at arbeidstakerens mulighet til å styre egen arbeidstid stadig er et svært sentralt moment i vurderingen, og nærmest kan betegnes som en forutsetning for å kunne bli unntatt bestemmelsene. Likevel er det en rekke andre momenter som også kan spille inn i vurderingen. Dette er momenter som stillingsbeskrivelse, lønn, personalansvar og beslutningskompetanse. Enkelte av disse vil knytte seg i noe ulik grad til de to unntaksgrunnlagene «ledende stilling» og «særlig uavhengig stilling». Både domstolene og Direktoratet for arbeidstilsynet lener seg i stor grad på sitater fra ulike lovforarbeider til arbeidervernlovene når de grunngir sine avgjørelser.
Fremstillingen tar også for seg konsekvensene av å bli unntatt arbeidstidsbestemmelsene. Også forholdet mellom ufravikelighetsprinsippet i arbeidsmiljølovens § 1-9 og unntatte arbeidstakere behandles. I motsetning til hva som later til å fremgå i juridisk teori konkluderes det med at ufravikelighetsprinsippet ikke er relevant for arbeidstakere som er unntatt arbeidstidbestemmelsene, men spørsmålet har ikke vært gjenstand for omfattende behandling tidligere. | en_US |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/10037/7553 | |
dc.identifier.urn | URN:NBN:no-uit_munin_7144 | |
dc.language.iso | nob | en_US |
dc.publisher | UiT Norges arktiske universitet | en_US |
dc.publisher | UiT The Arctic University of Norway | en_US |
dc.rights.accessRights | openAccess | |
dc.rights.holder | Copyright 2014 The Author(s) | |
dc.rights.uri | https://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/3.0 | en_US |
dc.rights | Attribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0) | en_US |
dc.subject.courseID | JUR-3902 | en_US |
dc.subject | VDP::Samfunnsvitenskap: 200::Rettsvitenskap: 340::Privatrett: 342 | en_US |
dc.subject | VDP::Social science: 200::Law: 340::Private law: 342 | en_US |
dc.subject | Arbeidsrett | en_US |
dc.subject | Labour law | en_US |
dc.title | Unntak fra arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser. Rekkevidden av unntakene for arbeidstakere i «ledende» eller «særlig uavhengig» stilling i arbeidsmiljølovens § 10-12 (1) og (2) | en_US |
dc.type | Master thesis | en_US |
dc.type | Mastergradsoppgave | en_US |