Målsetting og evaluering i rehabilitering. En kvalitativ intervjuundersøkelse basert på fysioterapeuters erfaringer

Abstract

Bakgrunn: Multippel Sklerose er en demyeliniserende nevrologisk sykdom som gjerne debuterer i 20-40 års alderen, og som har store individuelle variasjoner i symptombilde. Pasientgruppen har ofte behov for langvarig og sammensatt oppfølging av helsevesenet, og gis derfor tilbud om rehabiliteringsopphold i spesialisthelsetjenesten. I Forskrift om habilitering og rehabilitering (2011) er det presisert at klare mål skal utarbeides for rehabiliteringen. Målsetting blir generelt ansett som en viktig komponent i rehabilitering, både blant klinikere og i litteraturen. Målene bør evalueres og justeres i løpet av rehabiliteringsoppholdet, og dette kan gjøres på ulike måter. Egne erfaringer er at målsetting ofte kan oppleves som utfordrende i praksis. Hensikt: Å få innsikt i fysioterapeuters erfaringer med målsetting- og evalueringsarbeid ved tidsavgrensede rehabiliteringsopphold i spesialisthelsetjenesten for personer med Multippel Sklerose. Metode: Studien er forankret i en fenomenologisk-hermeneutisk vitenskapstradisjon og semi-strukturerte intervjuer er valgt som metode. Utvalget er strategisk valgt og består av 4 fysioterapeuter med erfaring innen rehabilitering av personer med MS. Kunnskapsbidrag: Studien viser at målsetting i rehabilitering kan ses på som en tverrfaglig prosess som involverer flere faggrupper, i tillegg til pasienten. Informantene erfarer at hovedmålet som regel ender på aktivitetsnivå relatert til ICF, og de opplever ofte et behov for mer særfaglige delmål i tillegg. Å skape eierskap til målene gjennom involvering, blir trukket fram som grunnlag for å fremme god motivasjon for å nå målene som settes. Prosessen mot å finne gode mål innebærer ofte en slags veiledning fra fagpersonene mot mål som har egenskaper relatert til SMART-akronymet. Informantene trekker fram evaluering som viktig, men det synes som om det vektlegges forskjellige elementer hos informantene ved valg av egnede evalueringsmåter. Det synes også som om brukermedvirkningen er mindre framtredende i evaluering av mål enn hva som er tilfelle ved fastsettelse av mål.