Nytteverdien av pasientkjennskap i allmennpraksis

Abstract

Hvordan vurderer allmennleger nytteverdien av kjennskap til sine pasienter, og hvordan kan kontinuitet i lege-pasientforholdet og pasientkjennskap være til nytte? Oppgaven baserer seg på et litteraturstudium rundt temaene kontinuitet, pasientkjennskap og den kliniske beslutningstakingsprosessen. Videre bygger oppgaven på en undersøkelse gjennomført blant allmennleger som via audit-skjemaer har registrert data fra til sammen 164 pasientkonsultasjoner. Dette er supplert med intervjuer blant spesialister i allmennmedisin. Pasientkjennskap er en ressurs i allmennpraksis. En rekke fordeler av pasientkjennskap og kontinuitet i lege-pasientforhold er kjent fra tidligere og er beskrevet i medisinsk faglitteratur. Den kliniske beslutningstakingsprosessen gir rom for at pasientkjennskap kan komme til uttrykk. Legene i undersøkelsen vurderer nytteverdien av kjennskap til sine pasienter som høy og høyere for kjente enn for ukjente pasienter. De kjente pasientene er gjennomsnittlig eldre enn de ukjente og det er en større andel ukjente pasienter til øyeblikkelig hjelp-timer enn til planlagte konsultasjoner. Også de intervjuede legene vurderer pasientkjennskap som nyttig i klinisk praksis.