Antibiotikaresistens - Et globalt problem

Abstract

I dagens medisin har antibiotikaresistens vært og er stadig et økende problem. Leger og forskere i fagmiljøene har vært klar over dette lenge, men det har vist seg vanskelig å bekjempe dette problemet på en samkjørt og effektiv måte. I media er det stadig oppslag om superbakterier som truer, dog det på mange måter er et forvridd bilde, stemmer det at stadig flere bakterier er nesten umulig å behandle med antibiotika. I Norge har det vokst fram en holdning og framgangsmåte som baserer seg på tilbakeholdenhet i bruken av antibiotika, og mange mener at dette er en smart og virkningsfull metode for å unngå videre utvikling av antibiotikaresistens samt at man holder de eksisterende resistensene i sjakk. Også innenfor dyremedisinen har man i Norge prøvd å begrense bruken av antibiotika i dyrefor og behandling. I mange andre land og helsesystem er de derimot meget liberal i sin bruk av antibiotika, og man kan mange steder få kjøpt antibiotika av varierende type over disken på apoteket uten noen krav til resept fra lege. Dette gjelder da særlig bredspektret antibiotika. Det er en utbredt oppfatning at dette er med på å gi grobunn for ”superbakteriene”, og har en resistensmekanisme først blitt utviklet er den gjerne her for å bli. Jeg vil i min oppgave prøve å se på epidemiologiske data fra Norge og fra andre land, for å se om det er noen merkbar effekt eller forskjell i effekt av regimene for bruken av antibiotika. Hvor har man mest effekt i sin bruk av antibiotika, hvor er det flest utbrudd av resistente bakterier, og hvor er det mest multiresistente bakterier dukker opp? I en global verden hvor både mennesker, varer og bakterier krysser landegrensene i et evig flyt er det naturlig at utviklingen av multiresistente bakterier på et sted raskt vil skape problemer også for andre lands helsevesen og befolkning. Jeg vil derfor prøve å belyse fordeler og ulemper ved de forskjellige regimer, samt se på andre forebyggende tiltak mot infeksjoner utenom bruken av antibiotika.