Redusert somatosensorisk funksjon ved hjerneslag - en utfordring i fysioterapi ved gjenvinning av arm-/håndfunksjon

Abstract

Behandling rettet mot somatosensorisk funksjon i arm/hånd etter hjerneslag oppleves kompleks. Kunnskap som kan gi anbefalinger vedrørende tilnærminger til dette fenomenet etter hjerneslag er mangelfull. Studiens hensikt er å få økt innsikt i praksisutførelse, gjennom å dokumentere og fortolke fysioterapeuters handlinger rettet mot reduserte somatosensoriske sansekvaliteter. Kvalitativ metode er valgt, og studien bygger på observasjon av to fysioterapeuter i behandling med hver sin pasient med redusert arm-/håndfunksjon etter hjerneslag. Det er gjort en temabasert innholdsanalyse og datamaterialet er drøftet med bakgrunn i teori fra kroppsfenomenologisk og naturvitenskapelig perspektiv. Av materialet fremkommer to tema, ”Hånd: Oppmerksomhet og tilgjengelighet” og ”En ”stille” hånd – å gjøre bevegelse mulig”. Temaene utfylles hver av to undertema, ”Brukspress på sansing” og ”Fokus innover og utover” under første tema, og ”En målrettet hånd – om sansing gjennom bevegelse” og ”Håndens funksjon og kroppslig samspill” under det andre. Studien viser at fysioterapeutene i sin tilnærming adresserer somatosensorisk funksjon gjennom direkte og indirekte tiltak, som fysisk håndtering av arm/hånd, fasilitering av bevegelse og verbale uttrykk rettet mot pasientens oppmerksomhet. Fysioterapeutenes handlinger er preget av sensitivitet og målrettethet overfor de svar pasienten gir. I samspillet fremtrer endringer i pasientens evne til bevegelse og kroppslig utrykk. Endringene synes å styrke pasienten som kroppslig subjekt, noe som bidrar til endret intensjonalitet og økt samhandling med omgivelsene. Funnene peker mot betydningen av at fysioterapeuters intervensjon tilpasses den enkelte pasients kroppslige muligheter og svar samt konteksten samhandlingen forgår i. Det synes å være behov for mer forskning rettet mot fenomenet, og hvordan spesifikke intervensjoner kan innlemmes i praksis.