Kateterbasert Renal Denervasjon / RDN - En studie og en forskningshistorie

Abstract

Bakgrunn: Tidligere ublindete studier har vist at kateterbasert renal denervasjon (RDN) reduserer blodtrykket hos pasienter med behandlingsresistent hypertensjon. Før behandlingsmetoden kunne bli godkjent for klinisk bruk avventet fagmiljøet resultatene fra to blindete randomiserte studier. Denne studien avgår imidlertid fra St. Jude’s internasjonale ikke-randomiserte behandlingsstudie: EnligHTN-II. Hensikt: Involvere radiograffaget i utformingen av den nye behandlingsprosedyren RDN, slik at den kan implementeres i pasientbehandling så snart den blir godkjent for klinisk bruk. Studien tester hypoteser vedrørende om RDN har blodtrykkssenkende effekt etter 6 måneder, og om Body Mass Index (BMI) har sammenheng med blodtrykkssenkning etter RDN. Sekundært er hensikten å lære noe av forskningshistorien for å nyttiggjøre seg kunnskap som sørger for kvalitetsutvikling i form av best mulig praksis. Metode: Ti pasienter gjennomgikk RDN og det ble brukt observerende design for å måle variabler ved baseline, under intervensjonen og ved 6-måneders kontroll. Konklusjon: Studien viste at nivåene på gjennomlysningstid og stråledose ved behandlingsprosedyren RDN ligger noe høyere enn hos sammenlignbare nyrearterieintervensjoner. Studien viste ingen signifikant reduksjon i blodtrykk 6 måneder etter RDN, og studien viste heller ingen sammenheng mellom BMI og blodtrykksreduksjon etter RDN. Studien viste imidlertid at RDN kan svekke nyrefunksjonen. Flere store randomiserte studier er nødvendig for å evaluere effekt av RDN og sikkerhet ved metoden, og kompetanse på forskning og kunnskapshåndtering blant profesjoner i helsetjenesten må økes for å skape bedre kvalitet i alle ledd.