Hvilken test er ”best”? Hvordan samsvarte resultatene av standardiserte tester med endelig utfall ved førerkortutredningene ved Geriatrisk poliklinikk UNN i perioden 2011 – 2013.

Abstract

Sammendrag Bakgrunn og hensikt: Førerkortutredningen ved Geriatrisk poliklinikk innbefatter flere standardiserte tester. Denne studien undersøkte om de standardiserte testene predikerte endelig utfall ved utredningene og hvilke tester som eventuelt utmerket seg. Metode: Det ble gjort en kvantitativ studie med tverrsnitts-design og data ble hentet fra pasientjournaler for perioden 2011 – 2013. Et antall på 141 tilfeller ble inkludert i studien. Resultater: Gjennom bruk av statistiske analyser kom det frem at flertallet av testene skilte mellom de som etter endt vurdering kjørte videre og de fikk kjørestopp, altså forelå det et samsvar mellom testresultater og endelig utfall ved førerkortutredningene. Men ingen test kunne predikere endelig utfallet med 100 % sikkerhet. Studien ga et innblikk i testenes styrker og svakheter samtidig som resultatene bekreftet kompleksiteten ved utredning av bilkjøringsferdigheter. Dette er et funn som samsvarer med tidligere forskning på området. Diskusjon: Denne delen av oppgaven fokuserte først på om våre funn samsvarte med tidligere forskning som er presentert i oppgaven. Videre redegjorde jeg for forhold rundt de standardiserte testene med tanke på reliabilitet og validitet. Da studien tok for seg bruk av kartleggingsverktøy som inngikk i en prosedyre var det naturlig med drøfting rundt hvordan måleinstrumenter kunne fungere i klinisk praksis. Det var i tillegg interessant å se nærmere på hvilke konsekvenser ulik bruk av samme prosedyre kan gi for utfallet av førerkortutredninger. Diskusjonsdelen ble avrundet med et kritisk blikk på oppgaven med momenter om hva som kunne vært gjort annerledes. Konklusjon: Gjennom statistiske analyser ga studien belegg for å konkludere med at det forelå samsvar mellom testresultatene og endelig utfall ved førerkortutredningen, fremkommet med signifikant forskjell for testene MMSE, Klokketest, Trailmaking Test B og NorSDSA. Kjønn og alder viste imidlertid ingen signifikant innvirkning på utfallet. NorSDSA viste seg statistisk signifikant men hadde dårlig klinisk relevans i forhold til studiens målgruppe. Trailmaking Test B og Klokketest fremsto med bedre prediktiv verdi enn de andre standardiserte testene benyttet ved førerkortutredning ved Geriatrisk poliklinikk UNN Tromsø i perioden 2011 - 2013.