Hvilke utfordringer opplever AMK-sykepleier i møte med minoritetsspråklige innringere på nødtelefonen 113?

Abstract

Bakgrunn: De siste 50 årene ser en store endringer i Norges befolkningssammensetning. Antallet innvandrere er fordoblet i Norge bare på de siste 10 årene. Dette påvirker ikke bare samfunnet for øvrig, men også helsevesenet. Helsepolitisk er fokus idag på tilrettelegging av helsetjenester, med tilpasning av universelle tilbud, til pasientgrupper med særskilte behov. Målet er å utjevne sosiale forskjeller.

Problemstilling: Hvilke utfordringer opplever AMK-sykepleier i møte med minoritetsspråklige innringere på nødtelefonen 113?

Hensikt: Fremskaffe kunnskap om hvilke utfordringer AMK-sykepleier opplever i møte med minoritetsspråklige innringere på nødtelefonen 113.

Metode: Kvalitativ tilnærming der 6 AMK-sykepleiere ble intervjuet med semi strukturerte intervju. Det transkriberte materialet ble analysert ved hjelp av Aksel Tjoras stegvise-deduktiv induktiv metode. Studiens funn diskuteres i lys av interaksjonsteori med spesielt fokus på roller og forventninger.

Funn: Informantene pekte på flere utfordringer knyttet til språkbarrierer på nødtelefonen. Det gjør den systematiske innhentingen av opplysninger vanskeligere, og AMK-sykepleiers beslutningsgrunnlag for å kartlegge alvorlighetsgrad og ressursbehov ble dermed svekket. Økt opplevelse av stress kan skyldes at AMK-sykepleierne måtte avvike fra sine systematiske metoder for å innhente opplysninger. Det er ingen kultur for bruk av telefontolk.

Konklusjon: AMK-sykepleier benytter en mengde ressurser, både hos seg selv og i sine omgivelser for å sikre at minoritetsspråklige pasienter skal få samme helsetilbud som de majoritetsspråklige. Oppgaven gir kunnskap om hvilke utfordringer AMK-sykepleiere opplever i møte med minoritetsspråklige innringere. Studien presenterer også ulike forhold som kan være årsaken til at akkurat disse utfordringene oppstår på AMK-sentralen.