Show simple item record

dc.contributor.advisorSeternes, Tore
dc.contributor.authorEvje, Iselin Birthe Stock
dc.date.accessioned2015-08-26T13:00:35Z
dc.date.available2015-08-26T13:00:35Z
dc.date.issued2015-05-22
dc.description.abstractSammendrag Fisk blir anbefalt til humant konsum i hovedsak grunnet det høye innholdet av de langkjedede omega-3 fettsyrene eikosapentaensyre (EPA, 20:5n-3) og dokosaheksaensyre (DHA, 22:6n-3). Disse fettsyrene er utgangspunktet for biologisk aktive molekyler (fettsyrehormoner) som virker dempende på betennelsesreaksjoner (inflammasjon). Vegetabilske oljer inneholder ikke EPA og DHA, men omega-6 fettsyrer som danner lignende fettsyrehormoner. Slike har imidlertid noe mer betennelsesfremmende aktiviteter. Oppdrett av fisk har økt kraftig over hele verden, inkludert i Norge, de siste par 10 år. Siden det er begrensede mengder fiskeolje tilgjengelig har det ført til at vegetabilske oljer (rapsolje) har erstattet store deler av fiskeoljen i fôr til oppdrettsfisk. Dette gjelder også ved produksjon av laks i Norge. I denne oppgaven har målet vært å studere effekten av endret fettsyresammensetning i laksefôr, og å undersøke hvilken påvirkning dette hadde på fettsyresammensetningen i filet, blod og hjerne. I oppgaven ble laks i ferskvann fôret med 4 ulike dietter som hadde forskjellig fettsyresammensetning. Fôringsforsøket varte i 84 dager og laksen økte i vekt fra cirka 40 gram til cirka 150 gram. De 4 fôrene inneholdt 100 % rapsolje, 100 % ansjosolje, en blanding av rapsolje (60 %) og ansjosolje (40 %) eller et EPA (30 %) og DHA (20 %) konsentrat (EPAX 6000 TAG) Resultatene viste at vekst og dødelighet av laksen ikke ble påvirket selv om fiskeoljen i fôret ble fullt ut erstattet med rapsolje eller EPA/DHA konsentrat. Samtidig så man at fettsyresammensetningen i filet ble mer og mer lik sammensetningen i de enkelte fôrene ut over i fôringsperioden. Fettsyresammensetningen i blod ble derimot mindre påvirket gjennom fôringen. Spesielt var det interessant å merke at et lavt innhold av EPA og DHA i fôret (rapsolje) ikke reduserte innholdet av disse 2 i blod. Ved høyt innhold av EPA og DHA i fôret (ansjosolje og EPA/DHA-konsentrat) så man imidlertid en økning i blodet. Fra starten til avslutning av fôringsforsøket ble bare små forandringer i hjernens fettsyresammensetning observert. Spesielt kan det nevnes at DHA-innholdet var cirka 30 % ved starten av forsøket og dette forble uforandret selv når innholdet i dietten var svært lavt. Dette viser at fettsyresammensetning og særlig da nivået av DHA, er spesielt sterkt regulert i hjernen.en_US
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/7986
dc.identifier.urnURN:NBN:no-uit_munin_7577
dc.language.isonoben_US
dc.publisherUiT The Arctic University of Norwayen_US
dc.publisherUiT Norges arktiske universiteten_US
dc.rights.accessRightsopenAccess
dc.rights.holderCopyright 2015 The Author(s)
dc.subject.courseIDBIO-3955en_US
dc.subjectVDP::Landbruks- og Fiskerifag: 900::Klinisk veterinærmedisinske fag: 950en_US
dc.subjectVDP::Agriculture and fishery disciplines: 900::Clinical veterinary science disciplines: 950en_US
dc.titleFettsyresammensetning hos atlantisk laks (Salmo salar L.) fôret med ulike mengder langkjedede omega-3 fettsyreren_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.typeMastergradsoppgaveen_US


File(s) in this item

Thumbnail
Thumbnail

This item appears in the following collection(s)

Show simple item record