Etablering av testrepertoar med høy klinisk sensitivitet og spesifisitet for heparin-indusert trombocytopeni

Abstract

Formålet med denne oppgaven er å forbedre diagnostikken av heparinindusert trombocytopeni (HIT) ved laboratoriet på UNN, ved å innføre ytterligere èn enkelttest i testrepertoaret og utforme et forslag til en behandlingsalgoritme for pasienter med mistanke om klinisk HIT.

HIT er en immunmediert medikamentbivirkning som oppstår etter eksponering for ufraksjonert heparin, lavmolekylært heparin eller enkelte andre polyanioner. Dannelse av komplekser bestående av platefaktor 4 og negativt ladede polyanioner, oftest heparin, resulterer i antistoffdannelse hos en andel av pasientene som blir heparinbehandlet. Klinisk HIT er karakterisert av et fall i platetall som typisk inntreffer mellom dag 5 og 14 etter heparineksponering, og som ofte kompliseres av tromboemboliske hendelser.

Vi har gjennomført en retrospektiv studie med utgangspunkt i serum samlet fra 62 pasienter med klinisk mistanke om HIT og som hadde vært behandlet med heparin. Serumet var fra før av testet ved hjelp av en gelkort-teknikk. Det ble så valgt ut to antigen-assay, AcuStar Hemosil HIT IgG og PF4/heparin ELISA, i tillegg til et funksjonelt assay, HIPA, som ble brukt som referansetest. Analysene ble gjennomført ved avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin ved universitetssykehuset i Greifswald, som er ledende innen forskning på HIT.

Etter analysering ble testenes egenskaper beregnet. Disse er presentert i tabeller under resultatdelen av oppgaven. Testen vi anbefaler å innføre i testreportoaret ved UNN er AcuStar HIT IgG fra HemosIL. Med bakgrunn i våre resultater, gjeldende retningslinjer ved anerkjente laboratorier, gjennomgang av tidligere utførte studier, samt en vurdering av gjennomførbarhet med tanke på kostnader, tidsbruk og arbeidsmengde, er det utformet et forslag til hvordan man bør gå frem ved diagnostisering av pasienter med klinisk mistenke om HIT. Dette er presentert i et flytskjema under diskusjonsdelen av oppgaven. Dersom denne algoritmen tas i bruk, vil det føre til redusert feildiagnostisering og forbedret behandling, hos pasienter med mistanke om klinisk HIT ved UNN Tromsø.