Kan global longitudinell strain og strain rate predikere dødelighet i en generell befolkning? Fem års mortalitet ved Speckle Tracking Imaging og konvensjonelle ekkokardiografiske mål fra Tromsøstudien

Abstract

Bakgrunn: Global longitudinell ”strain” (GLS) har vist seg å være et mer sensitivt parameter enn ejeksjonsfraksjon (EF) for å predikere dødelighet hos hjertesviktpasienter. Målet med studien er å avklare om global longitudinell strain og ”strain rate” (GLSR) kan predikere død i en generell befolkning når EF ikke er nedsatt. Dersom GLS eller GLSR gir tilleggsinformasjon utover EF, som per dags dato er et sensitivt og uavhengig ekkokardiografisk parameter for å identifisere pasienter med høy risiko for plutselig kardiovaskulær død, vil man kunne plukke opp risikopasienter mye tidligere, og identifisere mulige korrigerbare risikofaktorer som mål for behandling hos pasienter med normal EF. Materiale/metode: Vi har analysert GLS for 185 pasienter fra Tromsøstudien, fordelt mellom en kasus-gruppe med døde individer, og en kontrollgruppe med levende individer etter et tidsrom på 5 år. Studiedeltakerne ble matchet 1:1 for alder og kjønn, og undersøkt for kjente kliniske kardiovaskulære risikofaktorer kombinert med konvensjonelle og nye ekkokardiografiske parametere for systolisk og diastolisk funksjon. Vi har brukt en todimensjonal speckle-tracking software for å analysere longitudinell strain og strain rate i cineloop-opptak av 4-kammer, 3-kammer og 2-kammer ekkobildesekvenser. GLS ble beregnet av gjennomsnittet av mid-myokardiell strain i 17 segmenter. Resultater: Verken EF, strain eller strain rate predikerer dødelighet med statistisk signifikans. Derimot viser våre resultater at diastoliske parametere som deselerasjonstid (DT) og isovolumetrisk relaksasjonstid (IVRT) er signifikante prediktorer for 5 års dødelighet (p = 0.032). Konklusjon: Resultatene indikerer at verken GLS eller GLSR målt med speckle tracking predikerer dødelighet i en generell befolkning med normal EF. Imidlertid har mål på diastolisk dysfunksjon som IVRT og DT verdi som mortalitetsprediktor med statistisk signifikans i vår populasjon. Når systolisk hjertesvikt ikke foreligger, er verken EF, strain eller strain rate tilstrekkelige mål for å predikere dødelighet. I tillegg til diastoliske parametere bør man tilstrebe å utvikle enda bedre systoliske og eventuelt diastoliske mål for å identifisere høyrisikopasienter tidligere, noe som vil muliggjøre mer effektiv behandling.