Døgnrytme og sengeopphold i sykehjem. Pleieres refleksjoner om forhold som påvirker sykehjemsbeboeres døgnrytme og sengeopphold, og hvordan selvbestemmelsen kommer til utrykk i dette.

Abstract

Bakgrunn for studien og studiens hensikt: Gjennom arbeid på sykehjem har jeg erfart at sykehjemsbeboere ofte har redusert med- og selvbestemmelse rundt døgnrytme og sengeopphold. I tilknytning til dette har jeg undret meg på hvorvidt det gjøres skjønnsmessige og faglige vurderinger for hvorfor en beboer legges eller taes opp. Ønske om bevisstgjøring rundt emnet, danner bakgrunn for studien som denne oppgaven bygger på. Hensikten med studien min var å få mer kunnskap om hvilke refleksjoner pleiere gjør rundt forhold som påvirker døgnrytmen og sengeopphold på sykehjem i Norge, og hvordan selvbestemmelsen kommer til uttrykk i dette.

Problemstilling: Hvilke forhold påvirker sykehjemsbeboeres døgnrytme og sengeopphold, og hvordan kommer selvbestemmelsen til uttrykk i dette?

Teoretisk referanseramme: Teorikapittelet starter med teori om den aldrende pasientens endringer og behov tilknyttet døgnrytme, sengeopphold, søvn og hvile. Videre følger teori om sykehjem som hjem eller institusjon, autonomi og faglig skjønn. Forskningen omhandler blant annet forhold som påvirker sykehjemsbeboeres døgnrytme og sengeopphold, samt selvbestemmelse angående dette. Forskningen spenner i tidsrom fra 1997 til 2014, er både kvalitativ og kvantiativ (også kombinasjon innad i enkelte studier) og fra Norge og andre land.

Metode: Studien har en kvalitativ tilnærming, med bruk av dybdeintervju som hovedkilde til datainnsamling. Fire hjelpepleiere fra en langidsavdeling ble intervjuet. Datamaterialet ble analysert med en hermenetisk innfallsvinkel og en egen analysevei inspirert av både Tjora og Malterud.

Funn: Studien viser at det er fire hovedtema som representerer forhold som påvirker sykehjemsbeboeres døgnrytme og sengeopphold; 1) grunnleggende behov, 2) organisatoriske og systembetingede forhold, 3) alder og helsetiltsand, og 4) pleiere og annet nettverk. Organisatoriske og systembetingede forhold tar òg for seg sykehjem som hjem hvor beboeren er i fokus, og selvbestemmelsen rundt døgnrytme og sengeopphold ser ut til å være stor. Overordnet funn viser likevel kompleksiteten i hvordan forholdene påvirker hverandre, slik at selvbestemmelsen ikke nødvendigvis alltid legges til grunn for avgjørelser rundt beboernes sengeopphold og døgnrytme.

Konklusjon: Studien viser kompleksitet rundt forhold som påvirker sykehjemsbeboeres døgnrytme og sengeopphold. Selvbestemmelsen er derfor ikke alltid er styrende i avgjørelser rundt døgnrytme og sengeopphold, selv om ønske og holdning til å fremme dette ligger til grunn hos pleiere. Kompleksiteten viser i tillegg behovet for at pleiere gjør gode skjønnsmessige vurderinger, når de i en hektisk arbeidshverdag skal prøve å imøtekomme sykehjemsbeboeres ulike preferanser og behov. Studien kan bidra til bevisstgjøring rundt sykehjemsbeboeres rett på selvbestemmelse, her eksplisitt uttrykt rundt døgnrytme og sengeopphold. Videre forskning kan undersøke beboeres refleksjoner om forhold som påvirker døgnrytme og sengeopphold i norske sykehjem, eksempelvis ved å undersøke nærmere funn om aktivitetsnivå. Det kunne også være interessant å gå i dybden på hva pleiere legger til grunn for faglige vurderinger hos den aldrende pasient.

Nøkkelord: Sykehjemsbeboer, døgnrytme, sengeopphold, selvbestemmelse, faglig skjønn