dc.contributor.advisor | Toril Agnete, Larsen | |
dc.contributor.author | Børresen, Camilla | |
dc.date.accessioned | 2015-09-14T10:04:23Z | |
dc.date.available | 2015-09-14T10:04:23Z | |
dc.date.issued | 2015-05-06 | |
dc.description.abstract | Bakgrunn og hensikt: I denne studien utforsker jeg mellomlederes muligheter til å legge til rette for læring og kompetanseutvikling i hjemmetjenesten. Hjemmetjenesten skiller seg fra sykehjem og andre institusjoner ved at de ansatte jobber alene store deler av døgnet. På grunn av dette fremstår hjemmetjenesten som læringsarena spesielt sårbar. Hensikten med denne studien er å skaffe kunnskap om hvordan mellomlederne arbeider for å legge til rette for læring og kompetanseutvikling. Videre undersøkes hvilken kunnskap mellomlederne opplever at deres ansatte trenger å utvikle.
Problemstilling: Hvordan kan mellomledere i hjemmetjenesten legge til rette for læring og kompetanseutvikling for ansatte?
Metode: Studien er inspirert av en filosofisk hermeneutisk tilnærming for å utvikle forståelse. Forskningstilnærmingen er kvalitativ, og data er innhentet ved hjelp av fire semistrukturerte intervju. Systematisk tekstkondensering er benyttet som verktøy i analyseprosessen.
Resultater: Studien viser at mellomlederne i hjemmetjenesten leder store og komplekse avdelinger. De må utvikle kompetanse på mange områder da pasientene har varierte diagnoser og sammensatte utfordringer. Det er størst behov for å øke kompetansen for å ivareta alvorlig syke i hjemmet, og for å øke kompetansen for å ivareta hjemmeboende eldre. Studien viser at de eldre er en spesielt sårbar gruppe i hjemmetjenesten. Ansatte jobber sjelden sammen dersom det ikke er direkte knyttet til praktisk opplæring. Mesterlæringen blir av den grunn svak. Innsatsstyrt finansiering begrenser læring og kompetanseutvikling. Modellen legger føringer for et stramt budsjett, hvor direkte utøvd brukertid i all hovedsak finansieres. Den gir lite økonomisk rom for å drive utviklingsarbeid.
Konklusjon: Omsorg for pasientene er drivkraft i ansattes læring. Og den beste læringen skjer i pasientens hjem. Mellomlederen må være deltakende i læringsmiljøet for å fremme læring og kompetanseutvikling i egen avdeling.
Nøkkelord: Læring. Kompetanseutvikling. Praksis. Hjemmetjeneste. Ledelse. | en_US |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/10037/8061 | |
dc.identifier.urn | URN:NBN:no-uit_munin_7645 | |
dc.language.iso | nob | en_US |
dc.publisher | UiT Norges arktiske universitet | en_US |
dc.publisher | UiT The Arctic University of Norway | en_US |
dc.rights.accessRights | openAccess | |
dc.rights.holder | Copyright 2015 The Author(s) | |
dc.rights.uri | https://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/3.0 | en_US |
dc.rights | Attribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0) | en_US |
dc.subject.courseID | HEL-3904 | en_US |
dc.subject | VDP::Medisinske Fag: 700::Helsefag: 800 | en_US |
dc.subject | VDP::Medical disciplines: 700::Health sciences: 800 | en_US |
dc.title | Å lede fram læring og kompetanseutvikling blant ansatte spredt for alle vinder.
Det umuliges kunst? En kvalitativ studie om mellomlederes muligheter til å legge til rette for læring og kompetanseutvikling i hjemmetjenesten. | en_US |
dc.type | Master thesis | en_US |
dc.type | Mastergradsoppgave | en_US |