Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorHamran, Torunn
dc.contributor.authorRamsvik, Janicke
dc.date.accessioned2015-09-14T10:52:15Z
dc.date.available2015-09-14T10:52:15Z
dc.date.issued2015-05-04
dc.description.abstractSå mange som 8,9-16,5 prosent av norske barselkvinner utvikler en eller annen grad av fødselsdepresjon det første året etter å ha fått barn. Mange kommuner i Norge har innført en metode for å identifisere og fange opp mødre som er fødselsdeprimerte. Metoden er Edinburgh Postnatal Depression Scale (EPDS), bestående av et skjema som mor fyller ut angående nedstemthet og depresjon, etterfulgt av en samtale med helsesøster. De fem helsesøstrene som er intervjuet er overveiende positiv til å bruke metoden, selv om den ikke er anbefalt som nasjonal screening fordi den ikke oppfyller kravene fra WHO. Helsesøstrene mener EPDS gjør det enklere å ta opp temaet psykisk helse med mor, fordi spørsmålene på EPDS skjemaet er utgangspunktet for samtalen etterpå, og de trenger ikke lete etter hva de skal spørre om. Det er lettere å ta opp temaet fordi det tilbys alle, og utgjør dermed ingen stigmatisering. EPDS ansees som en døråpner for samtale, og samtalene oppleves bedre. Metoden gjør også noe med den videre relasjonen mellom helsesøster og mor fordi de blir kjent på en annen måte ved å snakke om mors private og kanskje vanskelige anliggender. At mor blir invitert til å ta opp vansker med helsesøster kan utgjøre en trygghet for mor. Helsesøstrene fanger opp flere som er deprimerte etter EPDS ble implementert, men de fanger i tillegg opp mange som har behov for å snakke om andre forhold i livet som bekymrer dem, uten å være deprimerte. Ved å få luftet ut frustrasjoner i samtaler med helsesøster, kan dette bidra til å hindre utvikling av depresjon. Flere helsesøstre har ikke fått opplæring i hvordan å bruke og håndtere EPDS metoden, noe som kan gi seg utslag i ulik praksis for hvordan den presenteres og gjennomføres. Dette kan innvirke på hvorvidt mor ønsker å fylle ut EPDS skjemaet på første helsesatsjonskontroll, og i hvilken grad mor ønsker å snakke om egen psykisk helse. Det er en begrensning ved metoden at den kun tilbys norsktalende barselmødre i den kommunen denne studien er gjennomført.en_US
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/8065
dc.identifier.urnURN:NBN:no-uit_munin_7647
dc.language.isonoben_US
dc.publisherUiT Norges arktiske universiteten_US
dc.publisherUiT The Arctic University of Norwayen_US
dc.rights.accessRightsopenAccess
dc.rights.holderCopyright 2015 The Author(s)
dc.rights.urihttps://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/3.0en_US
dc.rightsAttribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0)en_US
dc.subject.courseIDHEL-3903en_US
dc.subjectVDP::Medisinske Fag: 700::Helsefag: 800::Andre helsefag: 829en_US
dc.subjectVDP::Medical disciplines: 700::Health sciences: 800::Other health science disciplines: 829en_US
dc.title"Noen er født med lykkepillen innabords,- andre har aldri fått den". En kvalitativ studie av helsesøstres erfaringer relatert til bruken av Edinburgh Postnatal Depression Scale- EPDSen_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.typeMastergradsoppgaveen_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail
Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

Attribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0)
Med mindre det står noe annet, er denne innførselens lisens beskrevet som Attribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0)