Hverdagslig samhandling og kulturoverføring mellom samiske bestemødre og deres barnebarn
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/10037/8292Dato
2014-03-03Type
Master thesisMastergradsoppgave
Forfatter
Heil, GudrunSammendrag
Studiens formål er å lære om vellykket kulturoverføring i hverdagslig samhandling mellom samiske bestemødre og deres kvinnelige barnebarn, ved å utforske meningsskaping i felles aktivitet.
Det vitenskapsteoretiske utgangspunktet for temaets bearbeiding er en forståelse av menneskers meningsskaping som beroende på tolkning av egen deltagelse i det sosiale fellesskapet. Aktivitet oppfattes som den enkeltes måte å utforme denne deltagelsen på, og derigjennom som helserelevant.
Problemstillingen ”Hvordan bidrar hverdagslig samhandling til kulturoverføring mellom samiske bestemødre og deres kvinnelige barnebarn?” undersøkes gjennom kvalitativ innholdsanalyse av semistrukturerte intervju med narrative trekk. Informantene er tre samiske unge kvinner og to bestemødre.
Informantene trakk frem felles engasjement i dagligdagse aktiviteter som å lage mat, være i naturen, gjøre håndarbeid, fortelle og synge, leke samt aktiviteter og praksiser knyttet til erfaringer med livet som en ikke rår over. Tilhørighet fremstod som sentral tema i opplevelsen av samhandlingen, med undertemaene tilhørighet i familie og slekt, tilhørighet til naturen og tilhørighet gjennom tid fra generasjon til generasjon. Disse tilhørighetene ble tolket å lede til opplevelse av samisk identitet. Det presenteres såvel et samlet perspektiv på informantenes erfaringer og tolkninger som et perspektiv som vektlegger individuell variasjon, knyttet vesentlig til forskjeller i livshistorien.
Begrepet samaktivitet (co-occupation) anvendes for å synliggjøre hvordan kulturell tilhørighet oppleves i samhandlingserfaringene, med en samtidighet av delt og forskjellig, men komplementær mening som fremtredende trekk. Aktivitetenes kulturelle betydning forstås ut ifra et samisk tradisjonsbegrep som forener kontinuitet og foranderlighet. Ved hjelp av Eriksons identitetsteori drøftes bestemødrenes og barnebarnas gjensidige betydning for hverandre i forhold til å bygge, bekrefte og videreutvikle egen kulturell identitet.
Det konkluderes at hverdagslig samhandling har potensialet til å fremme samisk kulturell identitet hos samiske bestemødre og deres kvinnelige barnebarn; dette gjennom delt og komplementær mening opplevd i felles aktivitet.
Forlag
UiT Norges arktiske universitetUiT The Arctic University of Norway
Metadata
Vis full innførselSamlinger
Copyright 2014 The Author(s)
Følgende lisensfil er knyttet til denne innførselen: