Intensivsykepleierens drivkraft til å skrive dagbok til pasienten. Å følge pasienten på etappene.

Abstract

Sammendrag:

Bakgrunn: Intensivsykepleieren har omsorg for pasienten på intensiv. Det innebærer at hun/han må ha ett høyt kunnskapsnivå, avanserte ferdigheter og kompetanse i forhold til faget, intensivsykepleie. Hennes/hans ansvar omfatter blant annet oversikt over pasientsituasjonen, hvor det å tenke fremover ligger sentralt i hennes kompetanse. Intensivpasienten er med sin reduserte autonomi helt avhengig av intensivsykepleieren og teamet rundt avanserte behandlingsmetoder. Han/hun er på intensivavdelingen utsatt for mange stimuli og opplevelser, som kan være vanskelig å sortere i ettertid. Dagbok til intensivpasienten er en grasrotaktivitet som er skapt på bakgrunn av intensivsykepleierens innsikt i pasientens streben etter å danne sin egen sykdomshistorie. Dagboken har stor betydning for pasienten rehabilitering. Det er mange pasienter som ikke får dette oppfølgingstilbud. Jeg vil i min studie forske på hva som er drivkraften hos intensivsykepleieren til å drive med denne spesielle omsorgshandling. Med den hensikt at flere pasienter skal få det tilbudet. Teori: Som inspirasjon til min studie og senere til å løfte mine funn i analysen har jeg brukt Kari Martinsens omsorgsfilosofi. Hun diskuterer omsorgens vilkår i pasientsituasjonen. Sykepleieren må dels ha oppmerksomhet rettet mot pasienten og dels hun må sykepleieren være stemt, således at hun kan ta imot pasienten uttrykk. I tillegg har jeg brukt tankegods fra Patricia Benner, som utgangspunkt for diskusjon vedrørende formidling av kunnskaper og hvordan enkelte sykepleiere blir rollemodeller i sykepleien til den akutt og kritisk syke pasienten. Metode: Ved å gjøre semistrukturert dybdeintervju av erfarne intensivsykepleiere som har dagbokskriving som daglig aktivitet har jeg fått tilgang til hennes/hans verden. Funn: Etter analysen kom fire punkter frem som viktige drivkrefter for mine informanters motivasjon til å opprettholde dagbokaktiviteten. • Organisering av dagbokvirksomheten og organiseringens betydning • Primærgruppens betydning for motivasjon • Appellen i pasientsituasjonen • Omsorgshandling utover intensivavdelingens grenser Diskusjon: Dagbokaktiviteten er avhengig av strukturer i intensivsykepleien med utgangspunkt i en velfungerende dagbokgruppe. I tillegg er organisering av sykepleievirksomheten i primærgrupper en viktig faktor for det felles ansvar det er å skrive dagbok. Det å formidle til pasienten at intensivsykepleieren har fulgt med på opp og nedturer, og vise omsorg i ettertid er en viktig motivasjonsfaktor. Å møte pasienten i ettertid er helt avgjørende ikke kun for å skrive dagbok, men også for å fortsette å være intensivsykepleier til pasienter med usikker prognose. Konklusjon: Jeg fikk svar på mitt forskningsspørsmål, som kan få betydning for intensivsykepleien i fremtiden. Samtidig må videre forskning vise hvilket omfang dagbokaktiviteten skal ha, og hvordan pårørende kan implementeres.