Show simple item record

dc.contributor.advisorBørge, Mathiassen
dc.contributor.authorHalvorsen, Annie
dc.date.accessioned2016-06-30T07:34:20Z
dc.date.available2016-06-30T07:34:20Z
dc.date.issued2016-06-19
dc.description.abstractBakgrunnen for denne undersøkelsen er at barnehager står for svært få av de bekymringsmeldingene som kommer inn til barnevernet (Statistisk sentralbyrå, 2014). Dette gjelder spesielt barn i alderen 0-3 år. Det er stilt spørsmålstegn ved hva som kan være årsakene til dette, når man vet at 9 av 10 barn i alderen 1-5 år går i barnehage. Dette skulle gi barnehagen unike muligheter til å fange opp barn som ikke får dekket sine grunnleggendeomsorgsbehov, og dermed dekket sine rettigheter (Barnekonvensjonen, 1989). I denne oppgaven har problemstillingen vært hvilke forhold ved omsorgssituasjonen til barn i alderen 0-3 år er det som skaper bekymring hos ansatte i barnehager - og hva er det som er styrende i deres vurderinger av hva som skal meldes til barnevernet. Formålet med undersøkelsen har vært å øke kunnskapene om hva som ligger bak den lave frekvensen av barnehagenes bekymringsmeldinger til barnevernet for barn i alderen 0-3 år. Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver (2006) gir førskolelæreren og styreren et stort ansvar for å følge opp barnehagens samfunnsansvar. Det er derfor viktig å få økt innsikt i hvilke erfaringer og opplevelser førskolelærere og styrere har i forhold til disse temaene Det har vært benyttet kvalitativ metode for å belyse problemstillingen. Et semistrukturert intervju har vært benyttet for innhenting av data. Utvalget har bestått av fem styrere og pedagogiske ledere i en mellomstor kommune. Datamaterialet ble tolket etter en metode kalt systematisk tekstkondensering. Dette er en modifisert fenomenologisk analyse, av Malterud(2008). Resultatene fra intervjuene viste at det i hovedsak var det følgende faktorer som skapte bekymringer for de minste barna blant de som arbeider i barnehagene: • Dårlig hygiene og barn som fremsto som ustelt og slitent • Barn som hadde lite klær og utstyr i barnehagen • Observasjoner av synlige merker på kroppen til barnet • Barn som virker engstelige og/eller vegrer seg for stell • Barn som utfordrer personalets grenser, utagerer eller gråter mye var de faktorene som ble nevnt av informantene Noen av informantene uttalte også at barnas tilknytningsatferd kunne skape bekymringer hos dem. Følgende faktorer var felles i informantenes vurderinger av hva som burde meldes til barnevernet: • Dersom foreldrene har gode forklaringer og/eller deler barnehagens bekymringer, reduseres sjansene for at barnehagen vil melde om bekymring til barnevernet. • Foreldrenes muligheter til å ta barnet ut av barnehagen. Barnehagen risikerer at verdifull til for barnet går, og at de kan miste kontrollen over situasjonen til barnet. • Barnehagen sitt hensyn til foreldrene. Barnehagen tar hensyn til at dersom de melder om bekymring til barnevernet, vil foreldrene havne i en særdeles vanskelig situasjon • Vanskeligheter med å vurdere hva som er bekymringsfull atferd og hva som er aldersadekvat atferd hos barn i alderen 0-3 år hos barna Kun en av informantene beskrev at systematiske observasjoner av barnets atferd, samspillsferdigheter og foreldrenes ferdigheter var en viktige faktorer i deres vurderinger av hva som skulle meldes til barnevernet. Resultatet fra denne undersøkelsen sammenfaller i stor grad med tidligere undersøkelser. En viktig forskjell, som kan bidra til å forklare den spesielt lave meldingsfrekvensen i forhold til sped- og småbarn er nok de forskjellene mellom normalfungering og skjevutvikling hos barna i denne alderen. Dette ser ut til å skape noe større usikkerhet hos barnehagepersonalet i forhold til om de skal melde om bekymringer til barnevernet eller ikke Observasjoner og kartlegginger av sped- og småbarn og deres vansker er spesialisert kunnskap, som ikke mange i barnehage eller barnevern innehar. Det leder til et spørsmål i forhold til om dette bør være en kompetansehevingsområde fremover. Målet med et slikt tiltak vil være å sikre at sped og småbarn i risiko for skjevutvikling får hensiktsmessig hjelp, før vansker får manifestert seg. Stikkord: Barnehage, Barnevernstjenesten, Bekymringsmelding, Sped- og småbarn, Kvalitative metoder.en_US
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/9354
dc.identifier.urnURN:NBN:no-uit_munin_8912
dc.language.isonoben_US
dc.publisherUiT Norges arktiske universiteten_US
dc.publisherUiT The Arctic University of Norwayen_US
dc.rights.accessRightsopenAccess
dc.rights.holderCopyright 2016 The Author(s)
dc.subject.courseIDHEL-3980
dc.subjectVDP::Medisinske Fag: 700::Helsefag: 800::Andre helsefag: 829en_US
dc.subjectBarnevernen_US
dc.subjectVDP::Medical disciplines: 700::Health sciences: 800::Other health science disciplines: 829en_US
dc.titleBekymringsmeldinger fra barnehager. Hvilke forhold i omsorgssituasjonen til barn i alderen 0-3 år skaper bekymring hos ansatte i barnehager- og hva er styrende i deres vurderinger av hva som skal meldes til barneverneten_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.typeMastergradsoppgaveen_US


File(s) in this item

Thumbnail
Thumbnail

This item appears in the following collection(s)

Show simple item record