Show simple item record

dc.contributor.advisorWilsgaard, Tom
dc.contributor.advisorLøchen, Maja-Lisa
dc.contributor.authorHartvig, Cecilie Ida
dc.date.accessioned2016-07-12T13:05:14Z
dc.date.available2016-07-12T13:05:14Z
dc.date.issued2016-05-30
dc.description.abstractFormål 1) Kartlegge snusbruk i Tromsø 6. 2) Studere assosiasjon mellom snusbruk og selekterte helsevariabler. Metode og materiale Oppgaven er en tverrsnittstudie der man ser på snusbruk i Tromsø 6. Vår studiepopulasjon er deltakerne i Tromsø 6, som svarte på spørsmålet om snusbruk på utdelt spørreskjema (Vedlegg. Spørreskjema Tromsø 6). Totalt utgjorde dette 12501 personer (96,3% av de oppmøtte). Vi benyttet variabler med relevans for hjerte-kar-sykdom, røyk- og alkoholvaner, fysisk aktivitet og andre biologiske variabler med betydning for livsstilspatologi. Analysene ble gjort i IBM SPSS Statistics, versjon 23.0. Karakteristika oppgis i gjennomsnitt (standardavvik) eller prosentandel (antall). Resultater I Tromsø 6 snuser n=709 (5,7%), mens n=11792 (94,3%) ikke snuser. Mannlige snusere har i gjennomsnitt høyere vekt, høyde og BMI, samt lavere kolesterol og LDL-verdier. HDL er forhøyet og s-triglyserid er den samme som hos mannlige ikke-snusere, men gruppene har ulike standardavvik. Kvinnelige snusere har i snitt et lavere nivå av kolesterol og LDL, de veier mindre og har lavere BMI, samt har høyere snittverdi av HDL og triglyserider enn kvinnelige ikke-snusere. Ikke alle funnene er signifikante. Det er en assosiasjon mellom snusbruk og høyere utdannelse, psykologiske problemer og et alkoholkonsum med hyppig frekvens og økt antall enheter per gang. Røykeanamnese med tidligere daglig bruk av røyk, økt antall sigaretter og år med røyking, gir også økt risiko for bruk av snus. Konklusjon For begge kjønn er prosentandelen som bruker snus høyest hos dem mellom 30 -39 år. Ved økende alder faller andelen. Våre funn indikerer en sammenheng mellom bruk av snus og psykologiske problemer. Personer med høyere utdannelse eller et økt alkoholkonsum snuser hyppigst. Tidligere dagligrøyking medførte økt risiko for snusbruk. Fysisk aktivitet, systolisk blodtrykk og rapportert hjerteinfarkt har ikke statistisk signifikant sammenheng med bruk av snus.en_US
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/9432
dc.identifier.urnURN:NBN:no-uit_munin_8990
dc.language.isonoben_US
dc.publisherUiT Norges arktiske universiteten_US
dc.publisherUiT The Arctic University of Norwayen_US
dc.rights.accessRightsopenAccess
dc.rights.holderCopyright 2016 The Author(s)
dc.rights.urihttps://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/3.0en_US
dc.rightsAttribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0)en_US
dc.subject.courseIDMED-3950
dc.subjectMedisinen_US
dc.subjectSnusen_US
dc.subjectTromsø 6en_US
dc.subjectVDP::Medisinske Fag: 700::Helsefag: 800::Samfunnsmedisin, sosialmedisin: 801en_US
dc.subjectVDP::Medical disciplines: 700::Health sciences: 800::Community medicine, Social medicine: 801en_US
dc.subjectVDP::Medisinske Fag: 700::Helsefag: 800::Forebyggende medisin: 804en_US
dc.subjectVDP::Medical disciplines: 700::Health sciences: 800::Preventive medicine: 804en_US
dc.titleSnusbruk i den sjette Tromsøundersøkelsenen_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.typeMastergradsoppgaveen_US


File(s) in this item

Thumbnail
Thumbnail

This item appears in the following collection(s)

Show simple item record

Attribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0)
Except where otherwise noted, this item's license is described as Attribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0)