dc.contributor.advisor | Wilsgaard, Tom | |
dc.contributor.advisor | Løchen, Maja-Lisa | |
dc.contributor.author | Hartvig, Cecilie Ida | |
dc.date.accessioned | 2016-07-12T13:05:14Z | |
dc.date.available | 2016-07-12T13:05:14Z | |
dc.date.issued | 2016-05-30 | |
dc.description.abstract | Formål
1) Kartlegge snusbruk i Tromsø 6.
2) Studere assosiasjon mellom snusbruk og selekterte helsevariabler.
Metode og materiale
Oppgaven er en tverrsnittstudie der man ser på snusbruk i Tromsø 6. Vår studiepopulasjon er deltakerne i Tromsø 6, som svarte på spørsmålet om snusbruk på utdelt spørreskjema (Vedlegg. Spørreskjema Tromsø 6). Totalt utgjorde dette 12501 personer (96,3% av de oppmøtte).
Vi benyttet variabler med relevans for hjerte-kar-sykdom, røyk- og alkoholvaner, fysisk aktivitet og andre biologiske variabler med betydning for livsstilspatologi.
Analysene ble gjort i IBM SPSS Statistics, versjon 23.0. Karakteristika oppgis i gjennomsnitt (standardavvik) eller prosentandel (antall).
Resultater
I Tromsø 6 snuser n=709 (5,7%), mens n=11792 (94,3%) ikke snuser.
Mannlige snusere har i gjennomsnitt høyere vekt, høyde og BMI, samt lavere kolesterol og LDL-verdier. HDL er forhøyet og s-triglyserid er den samme som hos mannlige ikke-snusere, men gruppene har ulike standardavvik.
Kvinnelige snusere har i snitt et lavere nivå av kolesterol og LDL, de veier mindre og har lavere BMI, samt har høyere snittverdi av HDL og triglyserider enn kvinnelige ikke-snusere. Ikke alle funnene er signifikante.
Det er en assosiasjon mellom snusbruk og høyere utdannelse, psykologiske problemer og et alkoholkonsum med hyppig frekvens og økt antall enheter per gang. Røykeanamnese med tidligere daglig bruk av røyk, økt antall sigaretter og år med røyking, gir også økt risiko for bruk av snus.
Konklusjon
For begge kjønn er prosentandelen som bruker snus høyest hos dem mellom 30 -39 år.
Ved økende alder faller andelen. Våre funn indikerer en sammenheng mellom bruk av snus og psykologiske problemer. Personer med høyere utdannelse eller et økt alkoholkonsum snuser hyppigst.
Tidligere dagligrøyking medførte økt risiko for snusbruk. Fysisk aktivitet, systolisk blodtrykk og rapportert hjerteinfarkt har ikke statistisk signifikant sammenheng med bruk av snus. | en_US |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/10037/9432 | |
dc.identifier.urn | URN:NBN:no-uit_munin_8990 | |
dc.language.iso | nob | en_US |
dc.publisher | UiT Norges arktiske universitet | en_US |
dc.publisher | UiT The Arctic University of Norway | en_US |
dc.rights.accessRights | openAccess | |
dc.rights.holder | Copyright 2016 The Author(s) | |
dc.rights.uri | https://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/3.0 | en_US |
dc.rights | Attribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0) | en_US |
dc.subject.courseID | MED-3950 | |
dc.subject | Medisin | en_US |
dc.subject | Snus | en_US |
dc.subject | Tromsø 6 | en_US |
dc.subject | VDP::Medisinske Fag: 700::Helsefag: 800::Samfunnsmedisin, sosialmedisin: 801 | en_US |
dc.subject | VDP::Medical disciplines: 700::Health sciences: 800::Community medicine, Social medicine: 801 | en_US |
dc.subject | VDP::Medisinske Fag: 700::Helsefag: 800::Forebyggende medisin: 804 | en_US |
dc.subject | VDP::Medical disciplines: 700::Health sciences: 800::Preventive medicine: 804 | en_US |
dc.title | Snusbruk i den sjette Tromsøundersøkelsen | en_US |
dc.type | Master thesis | en_US |
dc.type | Mastergradsoppgave | en_US |