Lokale tilbakefall etter behandling av endetarmskreft: er det forskjell på Partiell Mesorektal Eksisjon (PME) og Total Mesorektal Eksisjon (TME)?

Abstract

Bakgrunn: Endetarmskreft er en av de hyppigste forekommende kreftformer blant menn og kvinner i Norge. Behandling og utredning er endret vesentlig de siste 20 år. Relativ overlevelse har forbedret seg jevnt fra 1970-tallet, med generell fem års overlevelse i perioden 1975-1979 på 36,6 % og med en økning til 66,2 % i perioden 2010-2014. Endetarmskreft behandles i dag primært kirurgisk med total mesorektal eksisjon (TME) der primærtumor og mesorektum i sin helhet fjernes. Kreft i øvre del av endetarmen kan behandles med partiell mesorektal eksisjon (PME). Man må da ha 5 cm fri distal reseksjonsmargin i mesorektum, og mesorektum skal også være vinkelrett satt av på lengdeaksen av endetarmsrøret. TME har fordeler som fjerning av eventuelle spredningsveier, men gir en høyere forekomst av anastomoselekkasje, nesten alle pasienter trenger midlertidig avlastende ileostomi og en høyere andel blir plaget med LARS (low anterior resection bowel syndrome) enn hvis operert med PME. Det er nylig publisert materiale fra både Sverige og Danmark som viser uventet høy forekomst av lokalt tilbakefall etter PME. Derimot har pasienter med kreft i øvre del av endetarmen og som blir operert med TME, lav tilbakefallsrate. Ved UNN har man om lag 3 % lokal tilbakefallsrate totalt for pasienter operert med kurativt siktemål for endetarmskreft, uten å ta hensyn til om pasientene har blitt operert med TME eller PME.

Formål: Retrospektiv journalgjennomgang for vurdering av operativ behandling (TME og PME) av endetarmskreft.

Metode: Perioperative kliniske og patologiske data er hentet ut fra journalsystemet DIPS og patologisystemet Sympathy vedrørende hvert enkelt kasus operert for endetarmskreft med TME eller PME med kurativt siktemål i perioden 2007-2011. Registrerte data er avidentifisert og lagt inn i statistikkprogrammet SPSS der en sammenligning og vurdering av TME og PME er gjort.

Resultat: 138 pasienter er inkludert i studien. Signifikant flere operert med TME enn med PME fikk preoperativ strålebehandling (p=0,001). Det er en signifikant forskjell i gjennomsnittlig avstand fra tumor til sirkumferent reseksjonsflate målt av patolog (pCRM) for TME- og PME-opererte (p<0,001). Det er ingen signifikant forskjell i antall metakrone metastaser for pasienter operert med TME og PME (p= 0,982). To pasienter blant de operert med TME har fått påvist lokalt tilbakefall, mot ingen blant PME-opererte (p= 0,338). Det er ingen forskjell i tre (p=0,653) og fem (p=0,901) års overlevelse blant pasienter i TME- og PME-gruppen.

Konklusjon: Det er ikke forskjell i overlevelse eller forekomst av lokale tilbakefall for pasienter operert ved UNN for endetarmskreft med kurativt siktemål, med enten total eller partiell mesorektal eksisjon.