Abstract
Denne studien handler om mennesker som har vært i behandling i Norsk Psykomotorisk Fysioterapi (NPF). Målet var å finne ut av hvordan terapiformen har påvirket deres evne til å leve med krenkelsestraumener, og studere hva det var i behandlingen som virket, eventuelt ikke virket. Det kommer frem at de har hatt utbytte, til dels svært godt utbytte av behandlingen. Kontakt med egen kropp, reduserte muskelspenninger og hjelp til å arbeide med grensesetting for seg selv og andre var temaer som gikk igjen, og som ble studert nærmere i den andre delen. Språket ser ut til å ha hatt en god funksjon som terapeutens verktøy, og som en hjelp til å kunne sette ord på følelser og kroppsfornemmelser blant informantene.