«Det var som å lede en middels stor bedrift». Pårørende til slagrammede og deres erfaring med kommunehelsetjenesten etter at ektefelle er kommet hjem. En kvalitativ intervjustudie

Abstract

Hjerneslag er en av de hyppigste årsaker til død og funksjonshemning, innen nevrologi er hjerneslag den største sykdomsgruppen i Norge. Hjerneslag rammer ikke bare den som blir syk, men skaper belastning for pårørende og påvirker pårørende sin livssituasjon. Helsevesenet anser pårørende som en stor ressurs innenfor rehabiliteringen, og oppfordrer til delaktighet. Fremskaffe økt kunnskap om pårørende sine erfaringer til ektefelles rehabilitering etter utskrivelse til eget hjem, samt refleksjoner om egen rolle i tilknytting til dagliglivets aktivitet for den hjerneslagrammede. Kvalitativ tilnærming med semistrukturert intervju ble valgt, fire informanter. Studien er forankret i fenomenologiskhermeneutisk vitenskapstradisjon. Innholdsanalyse basert på Malteruds stystematiske tekst kondensering. Endringer tilknyttet økt krav om tilstedeværelse, oppgaver i hjemmet og endret rollebetydning, redusert tid til seg selv og problemer i samhandling med helsevesenet. Pårørende etterspør mer informasjon, opplæring og støtte for å bygge opp et hverdagsliv som virker hensiktsfult og tryggende både for seg selv og for personen med hjerneslag. Positive aspekter: individuell plan, koordinator og tilrettelegging av hjelpemidler. Negative aspekter: lite intensitet av terapeutiske tilbud fra kommunen. Refleksjon om egen rollebetydning i treningssetting så dem nytteverdi ved å være deltagende (selv/syke) så lenge øvelsene var trygge, godt instruerte og frivillige. Nøkkelord: Pårørende, hjerneslag, helsevesenet, hverdagsliv

Stroke is one of the most frequent causes of death and disability and the largest disease group in Norway in neurology. Stroke affects not only the person who the disease occurs to, but is also a burden on their families. Healthcare sees the informal caregiver as a great resource and encourages participation during rehabilitation. Knowledge of the dependents’ experience of the rehabilitation process after the patient is discharged from the hospital and reflections on their role in connection with the dailylife of the stroke victims Qualitative approach with semi-structured interviews with four spouses of people with stroke. The study is based on the phenomenological hermeneutic tradition. Content analysis from Malterud`s systematic text condensation. Caregivers experience changes with increased demand for attendance, increased workload at home and changes to the “roles”, reduced personal time and problems in interactions with health care. Relatives are requesting more information, training and support Varying experiences in relation to the rehabilitation process. Positive aspects: individual plan, coordinator and helping aids. Negative aspect: low intensity of therapeutic treatments. Reflection own role in relation exercise setting: they could see benefits by being participatory as long as the exercises were safe, well-instructed and given by choice.