| dc.contributor.advisor | Obstfelder, Aud | |
| dc.contributor.author | Kristiansen, Margrethe | |
| dc.date.accessioned | 2016-11-02T07:32:59Z | |
| dc.date.available | 2016-11-02T07:32:59Z | |
| dc.date.issued | 2016-11-04 | |
| dc.description.abstract | Hvordan forholder ansatt i sykehjem seg til motstridende styringskrav i organisering av det daglige arbeidet? En doktorgradsavhandling ved Institutt for helse- og omsorgsfag viser at ansatte i sykehjem utvikler kreative arbeidsmåter for å klare å balansere faglige verdier med markedsideologiske styringskrav (NPM). Balanseringen innebærer etablering av ulike mestringsstrategier, utvikling av nye forståelser av eget arbeid og roller som profesjonsutøvere og sykepleieledere. Gjennom intervju og observasjon av 18 ansatte i tre ulike sykehjem viser avhandlingen at de ansatte skapte rom for at NPM inspirerte styringskrav og tradisjonell profesjonsstyring kunne sameksistere. De ansatte justerte forventningene fra tradisjonell profesjonsstyring ved å inkludere NPM-inspirerte styringskrav i daglige rutiner for dokumentasjon, innleie av ekstravakter og bruk av faglige ressurser for øvrig. Avhandlingen bidrar med ny kunnskap om hvilke muligheter og begrensninger NPM-inspirerte reformer har i sykehjem. Slik kunnskap er viktig for å forstå virkningen av reformet og hvordan organisering av helse- og omsorgtjenestene kan forbedres. Økt forståelse for hvordan ansatte og ledere forholder seg til og utvikler nye arbeidsmåter i møte med markedsinspirerte styringskrav er relevant med tanke på pågående arbeid med å sikre effektive omsorgstjenester av høy kvalitet i norske sykehjem. | en_US |
| dc.description.doctoraltype | ph.d. | en_US |
| dc.description.popularabstract | I denne avhandlingen retter jeg fokus på motstridende styringskrav i det daglige arbeidet som skapes når ideer fra NPM tas i bruk i offentlige sykehjem. New Public Management (NPM) ble introdusert til offentlig sektor i 1970 – 80 årene som svar på ineffektivt, hierarkisk byråkrati og stadig økende vekst. NPM er ingen enhetlig teori for å effektivisere offentlig sektor og offentlige tjenester, men bør snarere ses som en ideologisk reformbølge inspirert av styringsmodeller og styringsverktøy hentet fra privat sektor (Pollitt and Bouckaert, 2011). NPM ideologien innebærer vektlegging av konkurranse, standardisering, og mål- og resultatstyring for å fremme effektivitet og kvalitet i offentlige tjenester.
Gjennom NPM mer markedsbaserte styringsverktøy tas i bruk som virkemiddel for å sikre mer og bedre offentlige tjenester ut fra tilgjengelige ressurser. Men, selv om NPM inspirerte styringsmodeller introduseres så betyr det ikke at de erstatter eksisterende praksis i offentlige organisasjoner. De nye markedsinspirerte styringsmodellene blir ofte et tillegg til eksisterende praksiser. Dette skaper spenninger i utførelsen av det daglige arbeidet fordi ide- og verdigrunnlaget til NPM på mange måter står i sterk kontrast til tradisjonelle profesjonsverdier med større fokus på kvalitet enn effektivitet (Evetts, 2013; Freidson, 2001). NPM inspirerte styringsverktøy og profesjonsstyring er grunnlagt på ulike verdi- og kontroll system og kan derfor bli sett på som motstridende styringslogikker. Med andre ord, hver logikk har egne prinsipper, praksiser og symboler som på ulike måter innvirker på ansattes adferd (Greenwood et. al. 2011; Thornton et. al., 2012).
Motstridende styringskrav er et kjent fenomen innenfor organiseringen av pleie og omsorgstjenester, (se for eksempel, Dahle & Thorsen, 2004; Kamp & Hvid, 2012; Meagher & Szebehely, 2013; S. Newman & Lawler, 2009; Rankin & Campbell, 2006; Reay & Hinings, 2009; Vabø & Vabo, 2014). Ved å ta ulike perspektiver, viser disse studiene begrensninger med NPM inspirerte styringsverktøy i pleie og omsorgstjenester. Et kjerneargument er at i motsetning til å sikre helhetlig og individuell omsorg har NPM inspirerte reformer bidratt til fragmenterte tjenester med svekket kvalitet. Videre, med bakgrunn i NPMs manglende fokus på profesjonsfaglige grunnverdier demonstrerer overnevnte studier hvordan tradisjonell profesjonspraksiser har blitt utfordret. NPM inspirerte reformer har skapt spenning og krysspress i det daglige arbeidet og mange ansatte strever med å finne mening i arbeidet.
I den senere tid har det blitt argumentert for at NPM inspirerte reformer er i ferd med å bli erstattet av New Public Governance (NPG) som styringsideologi, også kjent som post- NPM (Røisland and Vabo, 2012; Osborn, 2010). Det er imidlertid ikke slik at NPM blir erstattet med NPG, men representerer snarere et supplement til NPM (Osborn, 2010). NPM er derfor fortsatt like relevant.
Ved å ta utgangspunkt i at NPM ideer implementeres ulikt innenfor ulike kontekster, velger jeg å studere motstridende styringskrav i det daglige arbeidet i tre ulike offentlige sykehjem. Gjennom intervju og observasjoner av ansatte på ulike nivå var målet med studien å belyse hvordan ansatte i sykehjem håndterte, forstod og utøvde motstridende styringskrav i organiseringen av det daglige arbeidet.
I avhandlingen viser jeg at ansatte forholdt seg til motstridende styringskrav på ulike måter. I forsøk på å forene faglige verdier med markedsideologiske styringskrav, viser resultatene at ansatte i sykehjem finner frem til kreative arbeidsmåter for å kunne beholde faglig handlingsrom i eget arbeid. Disse nye praksisene involverte etablering av ulike mestringsstrategier. Ansatte i sykehjem avklarte uoverensstemmelser mellom nye styringskrav og profesjonelle verdier gjennom å skape nye forståelser av eget arbeid og deres rolle som profesjonsutøvere. De utøvde endringer i måten det daglige arbeidet ble organisert og planlagt gjennom etablering av nye sykepleierledelsesprosesser. Gjennom å belyse disse nye og modifiserte praksiser som del av det daglige arbeidet, demonstrerer studien at NPM ideer ikke ble ignorert eller avvist av de ansatte. Studien viser at ansatte i sykehjem skapte rom for at NPM ideer og profesjonsverdier kunne sameksistere i det daglige arbeidet.
Kritikere av NPM framholder at dens ideer er i uoverensstemmelse med tradisjonell profesjonsstyring og at profesjonsutøvere derfor ignorerer dem. Resultatene i denne avhandlingen viser at ideer og styringskrav fra NPM hverken er ignorert eller frastøtt, men derimot integrert som en del av det daglige arbeidet i sykehjem. Hvorvidt slik etablering av nye praksiser handler om å ivareta profesjonsstyring på nye måter eller om slike tilpasninger i organiseringen av arbeidet er en form for reproduksjon av pålagte NPM inspirerte styringskrav er derimot mindre relevant. Istedenfor å se på motstridende styringskrav som en tosidig prosess, hvor den ene går på bekostning av det andre, er det mer interessant å undersøke og forstå hva som skjer i praksis. En slik tilnærming er mer relevant med tanke på hvilke konsekvenser nye praksiser vil kunne få for profesjonsfaglige grunnverdier og kvalitet og pasientsikkerhet i omsorgen.
Resultatene viser videre tendenser til at ansatte reforhandler tradisjonell profesjonsstyring gjennom å vurdere NPM inspirerte styringskrav som konstruktive elementer i organiseringen av arbeidet. Ytterligere forskning må til for å finne ut hvilke konsekvenser dette kan ha for kvaliteten på omsorgen i sykehjem.
Gjennom å demonstrere hvordan NPM inspirerte styringskrav og profesjonelle verdier balanseres i det daglige arbeidet og hvordan spenningen mellom disse motstridende styringskravene bidrar til etablering av nye og modifiserte praksiser, bidrar denne avhandlingen med ny kunnskap om hvilke effekter, muligheter og begrensninger NPM inspirerte reformer har fått for organiseringen av daglig arbeid i sykehjem. Denne kunnskapen er viktig for å forstå virkningen av NPM inspirerte reformer og hvordan skape og opprettholde forbedringer i utøvelsen av helse- og omsorgtjenester i sykehjem. Økt forståelse av hvordan ansatte forholder seg og utvikler nye praksiser i møte med effektivitets- og kvalitetskrav er svært relevant med tanke på pågående arbeid med å sikre effektive helse- og omsorgstjenester av høy kvalitet i sykehjem.
Avhandlingen bidrar også i den pågående debatten innenfor organisering av helse- og omsorgstjenester. I henhold til Vabo og Vabø (2014) så er helse- og omsorgssektorens institusjoner og organisasjoner i liten grad vært løftet fram som et eget studiefelt i helse- og velferdsforskningen. Ved bruk av institusjonell teori bidrar avhandlingen til en utradisjonell tilnærming, som kan forhåpentlig inspirere flere forskere til å stille kritiske spørsmål ved styring, organisering og endring i helse- og omsorgsorganisasjoner.
| en_US |
| dc.description | The papers 1 and 3 of this thesis are not available in Munin. <br>
Paper 1: Kristiansen, M., Obstfelder, A., Lotherington, A. T.: "Contradicting logics in
everyday practice: The complex dynamics of performance management and
professionalism in Norwegian nursing homes". Available in <a href=http:dx.doi.org/10.1108/JHOM-11-2013-0265>Journal of Health Organization and
Management 2016, 30(1):57-72. </a>
<br>
Paper 3: Kristiansen, M., Westeren, K. I., Obstfelder, A., Lotherington, A. T.: "Coping with increased
managerial tasks- tensions and dilemmas in nursing leadership". (Manuscript). Published version available in <a href=http://dx.doi.org/10.1177/1744987116668940>Journal of Research in Nursing 2016, 21(7):492–502. </a> | en_US |
| dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/10037/9919 | |
| dc.language.iso | eng | en_US |
| dc.publisher | UiT The Arctic University of Norway | en_US |
| dc.publisher | UiT Norges arktiske universitet | en_US |
| dc.rights.accessRights | openAccess | en_US |
| dc.rights.holder | Copyright 2016 The Author(s) | |
| dc.subject.courseID | DOKTOR-003 | |
| dc.subject | VDP::Medisinske Fag: 700::Helsefag: 800 | en_US |
| dc.subject | VDP::Medical disciplines: 700::Health sciences: 800 | en_US |
| dc.title | Contradictory management requirements and organisation of daily work in Norwegian nursing homes | en_US |
| dc.type | Doctoral thesis | en_US |
| dc.type | Doktorgradsavhandling | en_US |
English
norsk
