Bakgrunn og hensikt: Det er utfordrende å jobbe innenfor demensomsorgen, og helsepersonell etterspør ofte verktøy for å bedre kunne ivareta urolige pasienter som motsier seg hjelp, eller pasienter med en utfordrende adferd. Personalet på mange sykehjem etterspør hjelp og veiledning om hvordan de skal mestre situasjoner som kan være vanskelige å forholde seg til. Miljømessige og psykososiale tiltak ...

Bakgrunn: Hvert år er det omtrent 11 000 personer som legges inn på sykehus på grunn av hjerneslag i Norge. Et av de vanligste følgetilstandene etter et hjerneslag er redusert gangfunksjon, og over 80% av dem som gjennomgår et hjerneslag har nedsatt gangfunksjon i større eller mindre grad. En av intervensjonene som kan bidra til forbedring av gangfunksjon er høyintensiv intervalltrening (HIIT). ...

Bakgrunn: Gangutfordringer rapporteres hos opp mot 85 % av personer med multippel sklerose (MS). Forbedret gangfunksjon er et ofte frekventert behandlingsmål i rehabilitering. Inadekvat fraspark pekes på et som et viktig fokusområde som påvirker gangfunksjon, men i hvilken grad er ikke undersøkt. I rehabiliteringssammenheng er gangfunksjon og -distanse kartlagt med gangtester og ganganalyse utført ...

Bakgrunn: Det forventes at antall personer med hjerneslag vil øke de kommende årene i Norge. Det etterlyses bedre kunnskap og kvalitet i kommunehelsetjenesten for å ivareta personer med nevrologiske sykdommer og som kan ha langvarig behov for oppfølging. Tidligere forskning på rehabilitering etter hjerneslag har i stor grad vært rettet mot det første året etter hjerneslaget. Ny kunnskap om hjernens ...

Bakgrunn: Tidligere var det lite kjent at personer med utviklingshemming kunne utvikle psykiske helseutfordringer. I en årrekke har de vært diagnostisk overskygget der kognitive utfordringer har overskygget symptomer på psykiske lidelser. I dag vet vi at personer med utviklingshemming har høyre forekomst av psykiske helseutfordringer enn befolkningen for øvrig og at de har høyrere risiko for å utvikle ...

Avhandlingen dreier seg om ILO-169 og hvordan fortolkningen av og hvordan anvendelsen av den har utviklet seg i norsk rettsorden, siden vedtakelsen av finnmarksloven i 2005 og fram til i dag, med den siste rapporten til finnmarkskommisjonen og de seneste dommene fra høyesterett som særlig viktige rettskilder. Særlig de seneste rettskildene fra 2010-tallet anvendes for å besvare spørsmålet er om ...

Bakgrunn: Kroniske smerte har de siste årene blitt mer utbredt, men kunnskapen om kroniske smerter er fortsatt lav. Sentralnervesystemet (SNS) sees på som viktig i forhold til forståelse av slike smerter. SNS bruker endogen smertemodulering for å redusere eller forsterke smerten et individ opplever. Nyere forskning viser at endogen smertemodulering kan påvirkes av ubevisste mekanismer, men hvordan ...

This thesis examines the Norwegian government’s approach to ensure justice for future generations and clarifies why the current petroleum policies fail to safeguard the rights of future generations. The thesis employs a historical analysis that traces how intergenerational justice has been ensured since the first discovery of petroleum in Norway and discusses whether it is possible to ensure justice ...

Sammendrag Bakgrunn: Fedre er forholdsvis «nye» som brukere av helsestasjonen, og det er forsket mindre på deres erfaringer med helsetjenesten, enn på mødres erfaringer. Helsestasjonen er et lavterskel-tilbud for hele familien. Med tanke på kvalitetsforbedring, hvor brukermedvirkning står sterkt, og helsesykepleierens helsefremmende arbeid, ønsker jeg å belyse fars erfaringer og opplevelser med ...

Bakgrunn: Tema for denne masteroppgaven er relatert til bruk av dyreassistert aktivitet til pasienter med psykisk lidelse. Hensikt: Se nærmere på hvilke sykdomsforståelser som faktisk ligger til grunn i forskningslitteraturen der dyreassistert aktivitet blir benyttet til pasienter med psykisk lidelse. Studien er gjennomført med utgangpunkt i følgende problemstilling: Hvilke sykdomsforståelser trer ...