| Sammendrag: | Oppgåva er ei framstilling av delelinjeforhandlingane i Barentshavet mellom 1985 og 1992 slik dei blei oppfatta i norske og sovjetiske/russiske aviser. Fram til drøftingane bryt saman i 1992, må perioden i grove trekk sjåast som ei tid med stor optimisme i delelinjeforhandlingane. Dette viser seg og i avisene, men på svært ulike måtar i Noreg og Sovjetunionen/Russland. Dei sentrale avisene i Moskva representerte eit syn på saka som låg svær nær den politiske leiinga. I norske aviser fanst det derimot ei rekke ulike aktørar som bidrog til å sjå delelinjespørsmålet i ulike perspektiv. I Sovjetunionen ser vi ein ny og meir positiv måte å omtale Noreg og delelinjeforhandlingane på. Språkbruken må tolkast som eit verkemiddel i relasjonen mellom landa, og del av den politiske strategien. Det viktigaste er likevel at dette representerte eit nytt syn i den sovjetiske utanrikspolitikken ovafor Noreg og delelinjeforhandlingane. I Noreg går det noko tid før den nye sovjetpolitikken vinn tillit blant norske syn. Somme har positive oppfatningar av russarane sine nye initiativ, medan andre har og syn som ber preg av den type trugselførestillingar som særleg var framtredande under den kalde krigen. Delelinjeforhandlingane når i løpet av perioden sine hittil beste utsikter til ei løysing, men ein oppblomstring i nasjonalistisk kultur i Russland leier i 1992 til at forhandlingane bryt saman. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4298 |
| Sammendrag: | In film history Robert Flaherty’s Nanook of the North (1922) is usually considered the first documentary and possibly one of the best known documentaries of the silent era. It has also been called the first ethnographic film, as well as the first art film. However, this paper will not discuss the question of whether Nanook is a documentary, rather it will focus on the fact that there is not only one version of this film, but several different editions. This paper will show how some of the paratextual elements – first of all the different prefaces – change from edition to edition and what kind of influence this has on how viewers perceive the film. |
| Beskrivelse: | This is the accepted version (final draft post review), reprinted with permission. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2432 |
| Sammendrag: | Nanosyntax is a novel approach to the architecture of language, designed to make (better) sense of the new empirical picture emerging from recent years of syntactic research. It is a large-scale project, addressing a wide array of issues, ranging from big issues such as the modularity of language, to fine details, such as the derivation of allomorphy in irregular patterns of given languages and its interaction with syntactic structures. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3192 |
| Sammendrag: | NAROS is a planned service. The intention of NAROS is to utilize the possibilities of the Internet to improve the awareness and the accessibility of scholarly works on topics related to northern areas, thus hopefully paving the way for expanding the arctic discourses. NAROS will collect information on applicable documents through a standard way of automatically harvesting metadata, and utilize the fast growing trend of making scholarly works available through open archives and open access journals. Through the search service of NAROS, researchers, students, and others will have easy access to scholarly documents within the thematic scope of the northern areas. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1871 |
| Sammendrag: | The Private Memoirs and Confessions of a Justified Sinner has been the subject of critical discussion for a long period of time. The discussions mainly revolve around the inconsistencies and ambiguity of the two narratives in the novel: the Editor’s and Robert Wringhim’s. This paper shows how some of this ambiguity is warranted, and how some of it is possible to diminish by perceiving the narratives in a different way than some critics do. The novel is an ambiguous one, but since this paper does not directly discuss the character Gil-Martin, some of this ambiguity is missing. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4849 |
| Sammendrag: | Interpretativ guiding er et nytt begrep i norsk sammenheng. En interpretativ guide kommuniserer lokal kultur, miljøholdninger og ferdselsnormer til brukere av nasjonalparken, med det mål å skape mening og relasjon til stedet. Bakgrunnen for denne studien er vedtak fra Stortinget (Stortingsproposisjon nr. 65, 2002-2003) om satsning på økt turistmessig bruk av våre verneområder. Reisa nasjonalpark i Nord-Troms fikk gjennom dette vedtaket opphevet forbudet mot kommersiell turisme. Fokuset i oppgaven ligger på ulike mulige forvaltningsstrategier av nasjonalparker i Nord-Norge, og i hvilken grad en interpretativ guide kan bidra positivt i en bestemt forvaltningsstrategi. En rekke forfattere fremholder utdanning av og informasjon til besøkende som en nøkkel til fremtidig vellykket forvaltning av verneområder. En slik tilnærmingsmåte vil danne grunnlaget for løsning på dilemmaet mellom bruk og vern. Dette ved å utvikle en dypere respekt for verneområdene, og å skape et ønske hos den besøkende om å spille en meningsfull rolle i ivaretakelsen av disse områdene. Turguider har en viktig rolle i denne formidlingen. Studien er en kvalitativ undersøkelse der fem turguider som jobber i og ved nasjonalparken er intervjuet gjennom semistrukturerte intervjuer. Intervjuene ble gjennomført enkeltvis, og dette utgjør datamaterialet. Analysene av datamaterialet viste at man gjennom tre kategorier kunne belyse turguidenes evne til å fungere som interpretative guider og videre bidra i en utdannende forvaltningsstrategi. Kategoriene personlig kontekst, samfunnskontekst og formidling beskriver turguidene som godt egnet som formidlere av lokal kultur, miljøholdninger og ferdselsnormer. I tillegg tydeliggjøres en del forskjeller mellom turguidene, noe som videre diskuteres sett i lys av en tenkt fremtidig situasjon der det er større press på ressursene i nasjonalparken. Det presenteres enkelte løsninger, blant annet foreslås gjennomføring av et deltakende turguideforum som gir mulighet for dialog mellom aktørene på samme forvaltningsnivå, og med myndigheter på et høyere nivå. En sertifiseringsordning av aktører og kursvirksomhet for turguider ville kunne utfylle dette forumet. Løsningene med interpretative turguider, turguideforum, sertifisering og kursvirksomhet støttes av eksisterende, oppdatert litteratur fra ulike fagfelt. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1080 |
| Sammendrag: | Skolen er, og har vært, en viktig premissgiver for forestillingene om vår nasjonale identitet. Samfunnsfaget har som en særlig oppgave å fortelle oss hvem nordmenn er og hva Norge er. Denne boka problematiserer regionale og etniske aspekter ved den norske nasjonale identiteten slik disse framstår i et utvalg lærebøker i norgeshistorie. – Beskrives regionen Nord-Norge som en integrert del av norgeshistorien? – Hva preger omtalen av samene? En slik regional og etnisk problematisering av nasjonal identitet leder også til en mer prinsipiell drøfting: – Hvordan forklare at det finnes ulike oppfatninger av den norske nasjonale identiteten? Og, ikke minst: Hvilken nasjonal identitet bør skolen formidle? Samisk kultur og historie har i dag en selvsagt posisjon i skolens læreplanverk. Ved å gjennomgå grunnskolens skiftende samfunnsfaglige læreplaner, forsøker forfatteren å fange opp endringer i skolemyndighetenes syn på den samiske urbefolkninga. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3291 |
| Sammendrag: | Denne oppgaven tar for seg nasjonsbyggingsstrategier i Sør-Sudan i 2011, året da landet ble uavhengig stat. Hva gjør sørsudanske myndigheter for å konstruere en felles nasjonal identitet som skal transcendere de mange etnisk baserte identitetene? Oppgaven tar for seg fem strategier brukt av GoSS (Government of South Sudan), nemlig konstitusjonelt nedfelt frihet og likhet, bred representasjon på sentralt hold, desentralisering, likhet på arbeidsmarkedet, og amnesti. Den søker å evaluere disse strategienes suksess, og underveis utforske de dilemmaer og spørsmål som hver av dem reiser. Til slutt ser oppgaven på hvilken forståelse av nasjonsbegrepet som ligger til grunn for strategiene, og hvordan dette eventuelt kan påvirke strategienes implementering og suksess. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4567 |
| Sammendrag: | Denne oppgaven tar for seg nasjonsbyggingsstrategier i Sør-Sudan i 2011, året da landet ble uavhengig stat. Hva gjør sørsudanske myndigheter for å konstruere en felles nasjonal identitet som skal transcendere de mange etnisk baserte identitetene? Oppgaven tar for seg fem strategier brukt av GoSS (Government of South Sudan), nemlig konstitusjonelt nedfelt frihet og likhet, bred representasjon på sentralt hold, desentralisering, likhet på arbeidsmarkedet, og amnesti. Til slutt ser oppgaven på hvilken forståelse av nasjonsbegrepet som ligger til grunn for strategiene og hvordan dette står i forhold til den proklamerte nasjonsbyggingen. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4487 |
| Sammendrag: | Temaet for denne avhandlingen er nasjonshegemoniet innen stedsnavn på Svalbard, et norsk område med et areal på størrelse med Nordland og Troms fylker til sammen. Her har mange forskjellige nasjoner satt spor etter seg i stedsnavna i forbindelse med vitenskaps- og fangstekspedisjoner. Svalbard ble i 1925 en del av Norge, men før dette har nordmenn, svensker, russere, briter, tyskere, hollendere og andre satt sitt preg på stedsnavna helt fra Willem Barentsz oppdaget øygruppen og kalte den for Spitzbergen i 1596. I denne studien undersøker jeg hvilke nasjoner som har satt spor etter seg i stedsnavna, og i hvilken rekkefølge de forskjellige nasjonene står i et slikt navnehegemoni. Både kvinne- og mannsnavn er representert i stedsnavn – som Marietoppen og Qvarnströmbreen. I klassifiseringen er det skilt mellom personer som har hatt et aktivt forhold til Svalbard, f.eks. hvalfangere, fangstfolk, ekspedisjonsmedlemmer – og de som har hatt et mer perifert forhold til Svalbard, f.eks. fyrster og myndighetspersoner. I tillegg kommer det stedsnavn som er nasjonsrelaterte på den måten at andre navn enn personnavn fra hjemlandet er overført i stedsnavn på Svalbard, f. eks. Falunfjellet (Sverige) og Italiaodden (luftskipet Italia). |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4746 |
| Sammendrag: | We have investigated to what extent natural transformation acting on free DNA substrates can facilitate transfer of mobile elements including transposons, integrons and/or gene cassettes between bacterial species. Naturally transformable cells of Acinetobacter baylyi were exposed to DNA from integron-carrying strains of the genera Acinetobacter, Citrobacter, Enterobacter, Escherichia, Pseudomonas, and Salmonella to determine the nature and frequency of transfer. Exposure to the various DNA sources resulted in acquisition of antibiotic resistance traits as well as entire integrons and transposons, over a 24 h exposure period. DNA incorporation was not solely dependent on integrase functions or the genetic relatedness between species. DNA sequence analyses revealed that several mechanisms facilitated stable integration in the recipient genome depending on the nature of the donor DNA; homologous or heterologous recombination and various types of transposition (Tn21-like and IS26-like). Both donor strains and transformed isolates were extensively characterized by antimicrobial susceptibility testing, integron- and cassette-specific PCRs, DNA sequencing, pulsed field gel electrophoreses (PFGE), Southern blot hybridizations, and by re-transformation assays. Two transformant strains were also genome-sequenced. Our data demonstrate that natural transformation facilitates interspecies transfer of genetic elements, suggesting that the transient presence of DNA in the cytoplasm may be sufficient for genomic integration to occur. Our study provides a plausible explanation for why sequence-conserved transposons, IS elements and integrons can be found disseminated among bacterial species. Moreover, natural transformation of integron harboring populations of competent bacteria revealed that interspecies exchange of gene cassettes can be highly efficient, and independent on genetic relatedness between donor and recipient. In conclusion, natural transformation provides a much broader capacity for horizontal acquisitions of genetic elements and hence, resistance traits from divergent species than previously assumed. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4919 |
| Sammendrag: | Natural transformation is one of the three mechanisms of horizontal gene transfer by which bacteria are able to take up free DNA from the surrounding environment. In natural ecosystems, bacteria preferentially attach to surfaces, forming matrix-enclosed communities known as biofilm. Biofilm cells differ phenotypically and physiologically from their free-floating counterparts. Objective: To estimate transformation frequency in Streptococcus gordonii biofilm and compare that to transformation in a planktonic type of growth. Methods: S. gordonii challis (ATCC 35105) was grown as biofilm in appropriate liquid media. The plasmid vector pVA838 and chromosomal DNA of S. gordonii were used as donor DNA in the transformation assay. Strain-specific synthetic Competence Stimulating Peptide (CSP) was used to induce competence in S. gordonii. The biofilm was grown in polystyrene microtiter wells. Cells in the biofilm were harvested to assess the transformation frequency. Results: The transformation frequency in biofilm bacteria was found to be approximately 6-fold higher than those of planktonic counterparts. Conclusion: This result may either indicate a potential stress-related role of CSP or the fact that CSP participates in the synthesis of bacteriocin-like protein. The finding of enhanced cells in the biofilm in the presence of CSP suggests the involvement of CSP-QS system in the process of biofilm formation. Probably the most confusing finding of this present study was the dramatic increase of the OD value in the liquid culture of S. gordonii after addition of CSP in the early growth phase. This study demonstrated that S. gordonii cells were able to acquire foreign plasmid DNA much more efficiently than their planktonic counterparts in vitro. This finding suggests that biofilm growth mode may provide optimal condition for genetic transformation. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3529 |
| Sammendrag: | This paper demonstrates analytically how a nature reserve may protect the total population, realize maximum sustainable yield (MSY), maximum economic yield (MEY) and consumer surplus (CS) and how this depends on biological growth, migration, reserve size and economic parameters. The pre-reserve population is assumed to follow the logistic growth law and two post-reserve growth models are discussed. For Model A, the post-reserve growth has a common carrying capacity as in the pre-reserve case. In Model B, each sub-population has its own carrying capacity proportionate to its distribution area. Population protection against extinction is assured against low cost harvesting, including zero cost, when relative reserve size is greater than relative migration. Reserve size may be tuned to realize MSY in Model A, but not in Model B. MEY can not be realized in any of the two models, but generally economic yield is greater in Model A than B. CS is greater with a reserve than without. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/939 |
| Sammendrag: | The thesis analyzes the novel WOLFSONG by Louis Owens with particular focus on how in the novel Native American versus Euro-American relationship with nature and environment are presented. Furthermore, the thesis examines how the novel makes use of different imagery and characterizations in order to challenge perceptions around the complexity of American Indian identity, particularly countering the Myth of the Vanishing Indian. Hence, the thesis also looks into how the novel, both through plot and imagery, assigns to its American Indian hero a promising destiny of survival and return, in contrast to how Indians have been portrayed in the American literary canon. Approaching it as a trickster narrative or discourse, the thesis looks at how the novel relates to Native American oral traditions such as storytelling and myths, and hence to which extent the novel challenges the reader's perception of its conclusion. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2028 |
| Sammendrag: | Bearbeiding av data fra praktiske forsøk og feltkurs har en sentral plass i naturfagundervisninga i lærerutdanninga. Regneark er her et naturlig hjelpemiddel; spesielt ved bearbeiding av store datamengder. I min undervisning på Naturfag for ungdomstrinnet ved Universitetet i Tromsø erfarer jeg at de fleste studentene trenger opplæring for å kunne bruke regneark på en hensiktsmessig måte. I undervisningstida er det begrenset hvor mye tid en kan avsette til dette. Dette kompendiet er derfor vesentlig ment til selvstudium og oppslag for studentene. Det er lagt vekt på å vise bruk av regneark i en naturfaglig sammenheng gjennom eksempler og oppgaver. Vi tar hele tida utgangspunkt i regnearkprogrammet Microsoft Excel 2010. |
| Beskrivelse: | Dette er en oppdatert versjon av Hauglands kompendium fra 2007 som er tilgjengelig i Munin på http://hdl.handle.net/10037/2286 |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3805 |
| Sammendrag: | Naturlegemidler – omsetning og lovgivning Bakgrunn Bruk av naturmidler øker i vestlige land inkludert Norge. Urtemedisin brukes vanligvis som egenbehandling, men interessen er økende også i etablert helsevesen. Naturlegemiddelordningen ble opprettet i 1994 for å gi et mer oversiktlig naturmiddelmarked. Salgsomfang og bruk av naturlegemidler er ikke kartlagt i særlig grad og lovgivningen omkring naturmidler og naturlegemidler er i endring. Hensikt Kartlegge omsetning og regulering av naturlegemidlene i Norge, og belyse hvilke konsekvenser endringer i lovverket vil ha for naturmiddel- og naturlegemiddelmarkedet. Metode Deskriptiv studie av omsetning av naturlegemidler basert på totalsalg fra grossist, presentert i NOK og antall anbefalte døgndoser (ADD). Dokumentanalyse av lover, forskrifter og retningslinjer som har betydning for naturlegemidler, i tillegg til offentlige utredninger, odelstingsproposisjoner og – innstillinger som omhandler endringsforslag. Konsekvenser av gjeldende og kommende lovverk er drøftet på bakgrunn av fem grensetilfeller i lovgivningen. Resultater Det ble rapportert salg på 26 registrerte naturlegemidler i 2003. Totalomsetningen var 55,6 mill NOK (6,6 ADD/1000 innbyggere/døgn), ca. 3 % av kosttilskuddsalget. Endringene i naturlegemiddelordningen innebærer utvidet adgang til bruk av klinisk dokumentasjon, utvidelse i tillatte indikasjonsområder, og senket krav til ”lang tids bruk”. Naturmiddelutredningen bebuder styrket tilsyn med naturmidler, og forslår et frivillig offentlig register for naturmidler, som ett av flere alternative forvaltningsmodeller. Syseutredningen foreslår utvidet anledning til bruk av helsepåstander også for naturmidler, med forbehold om dokumentasjon. Eventuell differensiering mellom naturmidler og naturlegemidler er ikke nevnt. Håndheving av lovgivningen er mangelfullt utredet, bortsett fra forslag om å opprette en egen avdeling for naturmidler under Statens legemiddelverk (SLV) eller Mattilsynet. Det er foreslått endringer i reguleringen som kan være med på å styrke naturlegemiddelordningen, men flere tiltak er ikke utredet. Informasjon til forbrukerne omkring ”naturlegemiddel” som kvalitetsbegrep, og styrket kontroll med markedsføring savnes. Konklusjon Naturlegemiddelordningen fungerer ikke etter hensikten. Naturlegemidlene er få og salget viser synkende tendens, mens naturmiddelsalget øker. Økt insentiv til registrering av naturlegemidler krever trolig mer enn de foreslåtte endringer i reguleringen. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1208 |
| Sammendrag: | Fiske på det åpne hav reguleres gjennom regionale fiskeriforvaltningsorganisasjoner. Denne forvaltningen er forankret i et videre institusjonelt rammeverk av internasjonale avtaler og prosesser som er i stadig utvikling. Spørsmålet som stilles er hvordan ulike institusjoner påvirker hverandre i denne utviklingen. Gjennom en case studie av den nordøstatlantiske fiskerikommisjon (NEAFC) har jeg undersøkt i hvilken grad NEAFC blir påvirket av andre institusjoner. Studien viste at det internasjonale rammeverket har liten innflytelsen på fordeling av fiskekvoter, mens de har større innflytelse på innføringen av nye prinsipper og prosedyrer for bevaring av det marine miljø. Mange av disse tiltakene for å fremme bevaring har imidlertid liten praktisk betydning, de framstår som symbolske skuebrød. De er likevel svar på internasjonale krav og kan slik ses som en vellykket etterlevelse av internasjonale forpliktelser. |
| Beskrivelse: | The papers of this thesis are not available in Munin: 1. Alf Håkon Hoel and Ingrid Kvalvik: 'The allocation of scarce natural resources: The case of fisheries', Marine Policy (2006) vol. 30 no. 4, pp 347-356. Available at http://dx.doi.org/10.1016/j.marpol.2005.04.003 2. Ingrid Kvalvik (2010): 'The North East Atlantic Fisheries Commission and the Implementation of Sustainability Principles: Lessons to be Learned?', in Dawn Russell and David WanderZwaag (eds.) Recasting Transboundary Fisheries Management Arrangements in Light of Sustainability Principles. Leiden/Boston: Martinus Nijhoff Publisheres. 3. Ingrid Kvalvik: 'Managing institutional overlap in the protection of marine ecosystems on the high seas. The case of NEAFC and the OSPAR Commission' (submitted paper to Ocean and Coastal Management). 4. Ingrid Kvalvik and Are Sydnes: 'Compliance and reputation in international fisheries management – the case of the Northeast Atlantic Fisheries Commission' (submitted paper to Global Environmental Politics). |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3701 |
| Sammendrag: | Lyngen kommune i Nord - Troms er interessant i et etnisk perspektiv i.o.m møtet mellom kvener, samer og nordmenn. Språkvitenskapen har påvist at møtet mellom folkegruppene har satt spor i talemålet i området. Jeg ønsket å undersøke om dette flerkulturelle møtet har vært av betydning også i forhold til navngiving. Undersøkelsen min har karakter av en komparativ analyse av navngivingspraksisen mellom de ulike folkegruppene i området, og den har fokus på fornavn. Datagrunnlaget mitt er de lokale folketellingene av 1865 og 1900, opp mot 7000 personer. Funn fra folketellinga av 1865 er kontrastert opp mot folketellinga av 1900. Stikkord knytta til undersøkelsen er: Etnisitet, religiøsitet i og med læstadianismen, den nordiske navnerenessansen, oppkallingsskikker, kulturell tilhørighet og ulike navnekulturer. Undersøkelsen viser for eksempel at den kvenske befolkningen tildels var knytta til svensk navnekultur, og syns å hente inspirasjon til valg av navn fra svensk navnedagskalender. Samtidig er det likhetstrekk mellom kvensk og norsk befolkning i navngivinga komparativt med den samiske, spesielt når det gjelder nye navnetyper som kom inn i navnetilfanget på 1800-tallet. Den norske befolkningen har størst navnerikdom og er påvirket av navneimpulser i norsk samtid. Samisk navneskikk er preget oppkallingstradisjoner og navnekonservatisme. Undersøkelsen viser interessante forskjeller i navngivingspraksisen mellom de etniske gruppene og avslører at komplekse sosiologiske mekanismer syns å virke i befolkningen i Lyngen. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1263 |
Munin bygger på DSpace 1.8.2
Universitetsbiblioteket i Tromsø, 9037 Tromsø
Tlf: 77 64 40 00, E-post: munin@ub.uit.no