| Sammendrag: | Atlantisk laks er en anadrom fisk som vokser fra ca 15-50 g til over 25 kg i løpet av den marine fasen, som generelt strekker seg fra 1 til 3 år. Gytevandringen skjer fra de åpne havområdene inn til kysten og tilbake til oppvekstelven. Laksen er en karnivor opportunist som spiser pelagiske byttedyr. Sild, lodde, sil og krepsdyr er ansett som de byttedyrene laksen hovedsakelig spiser når den vandrer nært kysten. Tidligere undersøkelser av laksens diett viser at hovedandelen av laks ikke spiser rett før den går opp i elven for å gyte. Atlantisk laks ble fanget med krokgarn og kilenot langs kysten av Finnmark i månedene mai, juni og juli 2008. 2247 laks ble undersøkt med hensyn til om de hadde spist eller ikke, der 1502 laks hadde spist. 1325 individer av laks med mageinnhold ble analysert på lab. Det var tendenser til at andel laks med mageinnhold avtok i løpet av perioden mai, juni juli, og at det var en høyere andel laks med mageinnhold blant laks med lav sjøalder (èn- og to-sjøvinterlaks). Undersøkelser av mageinnhold viste at laksens føde hovedsakelig bestod av pelagiske fisk som sild, lodde, sil og hyse. Forekomsten av de forskjellige byttedyrene i magene hos laks varierte mellom fangstområdene. Sild dominerte dietten hos laks fanget i Vest-Finnmark og Nord-Finnmark, samtidig som det ble funnet større sild i magene hos laks fisket i disse områdene. Laks fanget i Nord-Finnmark hadde i motsetning til laks fanget i Vest-Finnmark flere viktige byttedyr i fødesammensetningen. Nord-Finnmark var det området hvor andel laksen med mageinnhold var høyest samt mest mengde føde. Lodde var et viktig byttedyr for laks fanget i Øst-Finnmark, men av mindre betydning i juli sammenlignet med månedene mai og juni. Sil var et spesielt viktig byttedyr for laks fanget i Tanafjorden. Laks fanget i Tanafjorden hadde samtidig lavest andel laks med mageinnhold og minst mengde føde. Hyse ble funnet hyppigst hos laks fanget i Nord-Finnmark, og ble spist av den største laksen. Den minste laksen spiste mest lodde og sil. Hvilken byttedyrart laksen spiser anses å ha sammenheng med byttedyrets størrelse og vandringsmønster i vannsøylen. Atferdsmessige årsaker hos laksen og tetthet av byttedyr i tid og rom er viktige faktorer for om, hva, og hvor mye laksen spiser. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4161 |
| Sammendrag: | I denne studien tar jeg for meg hvordan ny teknologi kan være med å påvirke kvaliteten på landet råstoff fra kystflåten, og har tatt for meg Automatisk linehaler (ALH) og eventuell verdiskapning i filetindustrien ved eliminering av høttskader på råstoff fra lineflåten. Det er tidligere dokumentert at høttskader på råstoffet reduserer utbyttet filetprodusenten oppnår, og det er dokumentert at linefangst uten høttskader er blant det råstoffet som gir best utbytte. Studien tar derfor for seg hvorvidt fangst tatt med teknologi som er utviklet som et alternativ til bruk av høtt, leverer råstoff med samme kvalitet som lytefritt råstoff fanget på tradisjonelt vis, og hvor stor merverdi det eventuelt er mulig å ta ut i en normal produksjonssituasjon. For å kunne vurdere den helhetlige verdiskapningen fra hav til marked var det også nødvendig å studere hvorvidt teknologien påvirket fiskerens fangsutbytte; er ALH mer eller mindre effektiv til å bringe fisk om bord enn tradisjonell høtting. Forsøkene som ble gjennomført med torsk i filetindustrien gav klare indikasjoner på at fangst tatt med automatisk linehaler gir bedre utbytte av loins enn fangst høttet på tradisjonell metode, noe som øker lønnsomheten til industrien. I flåteleddet kom de tidlig til syne behov for forbedringer og tilpassninger av ALH for å bedre funksjonalitet og kvalitet på landet råstoff. Linehaleren ble gjennom studien sendt til produsent to ganger for forbedringer, og etter siste de siste forandringer fungerte den tilfredsstillende. ALH viste god evne til å fange opp torskefisk, men litt større variasjon for blåkveite. Det kom også tilbakemeldinger fra mannskapet på at teknologien virket arbeidsbesparende for kortmannen. Studien bringer opp flere områder der det er potensial for utvikling av kystlinefisket, både for å effektivisere driften og å heve kvaliteten på landet råstoff. Spesielt åpner teknologien ALH representerer for økt fokus på linefangst til fangstbasert havbruk. Gjennom videre forskning og utvikling av kystlinefisket, er det sannsynlig at line i den nærmeste tiden vil bli det viktigste redskapet for den mindre kystflåten ved fangst av torskefisk til levendelagring og andre høykvalitetsprodukter basert på ferskt råstoff. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/407 |
| Sammendrag: | Denne oppgaven er en verdsetting av Kaikanten Fisk & Skalldyr AS basert på regnskapsanalyser, analyser av bedriftens strategiske posisjon, budsjettering av kontantoverskudd, fastsettelse av avkastningskrav, verdiberegning, vurdering av usikkerheten til verdianslaget samt analyse av markedsforhold. I all hovedsak er inntjeningsbaserte metoder benyttet, men andre modeller er gjennomgått for videre å fastslå en verdi. Kaikanten Fisk & Skalldyr AS har som hovedaktivitet å selge sjømat over disk. Bedriften har tilholdssted i bydelen Tromsdalen i Tromsø på Amfi Pyramiden senter. Selskapet eies av Helge Johnsen og har som visjon at ”vi skal levere kvalitetsprodukter og yte god service”. I tillegg har de en strategi om å ha det beste utvalget av sjømat i Tromsø. Kaikanten Fisk & Skalldyr vant Amfis kremmerpris og Tromsø Kommunes handel og service pris i 2004 og de har opparbeidet seg et solid rykte i Tromsø. Bedriften har solid økonomi. I 2005 hadde de en omsetning på 7,7 millioner kroner og et årsresultat på 695 000 kroner. På bakgrunn av regnskapene kom jeg frem til et verdianslag ved hjelp av totalkapitalmetoden. Jeg konkluderer med at verdien på egenkapitalen gir et realistisk anslag av hva jeg mener bedriften er verdt. Verdien er supplert med en sensitivitetsanalyse som tar for seg forskjellige scenario ved vurderingen. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1028 |
| Sammendrag: | Mangelen på marine råstoffer har ført til bruk av vegetabilske råvarer i produksjon av fiskefôr. Innblanding av vegetabilske råvarer i fiskefôr gjør for eksempel at oppdrettsfisken får et lavere innhold fordelaktige komponenter enn det som normalt finnes i vill fisk. Prosessering og tilberedning av mat påvirker også innholdet av næringsstoffer. Mange gunstige forbindelser påvirkes negativt av slik bearbeiding. Varmebehandling og renseprosesser kan føre til lavere tilgjengelighet eller tap av biologisk aktive komponenter. Analysene i denne oppgaven ble utført med African catfish (Clarias gariepinus), som var oppdrettet hos Wageningen IMARES, Nederland. Der ble de delt i fem grupper og hver gruppe ble gitt fôr med ulikt innhold av taurin. Forsøkene var todelt, og i den første delen var formålet å utvide kunnskap om mulighet for dietær berikning av fiskefilet med taurin. I hvilken grad taurinberikningen påvirket innholdet av vann, fett, aske og protein, fettsyresammensetning og sammensetning av andre frie aminosyrer ble også undersøkt. Seks rå fileter fra hver gruppe ble analysert. I den andre delen var formålet å kartlegge grad av tap av næringsstoffer fra fiskefilet beriket med taurin ved vanlige tilberedningsmetoder (koking og baking). Endringer i fettsyresammensetning ble også analysert. Det ble benyttet fisk fra to forskjellige grupper. Tre fisker fra hver gruppe ble undersøkt, der høyre filet ble tilberedt, mens venstre filet ble analysert rå (kontroll). Korrelasjon mellom taurininnhold i fôret og taurininnhold målt i fiskemuskel viser at taurininnholdet i muskelen flater ut fra ca. 8 g taurin/kg fôr. Korrelasjonskoeffisienten bekrefter at en logaritmisk trendlinje (R2 = 0,94) passer bedre enn en lineær trendlinje (R2 = 0,71). Tap ved tilberedning i forhold til rå filet varierte fra 18 til 37 % for taurin, 13-38 % for glysin, 16-34 % for alanin og 13-34 % for lysin mellom grupper og tilberedningsmetode. For begge gruppene viste resultatene en trend i at retensjonen for kokt filet var mindre enn hos bakt filet, men det var kun i en gruppe det var signifikante forskjeller for taurin, glysin og lysin mellom kokte og bakte fileter. Det var også en trend blant de bakte filetene at gruppen som fikk mest taurin i fôret hadde lavere retensjon enn den andre gruppen. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1476 |
| Sammendrag: | Denne masteroppgaven er en case studie av et lite fiskemottak lokalisert i Finnmark. For vel fire år siden startet et ungt og velutdannet bergenspar bedriften Lean Fish AS. Bedriften hadde base i Kvalfjord som ligger ytterst i Altafjorden. Her drev selskapet et lite fiskemottak som hadde stått tomt siden begynnelsen av nittitallet. Lean Fish tok imot alle typer fisk fra den lokale flåte. Den sjarkfangede fisken ble pakket og solgt videre til det europeiske markedet. Visjonene var å levere dagfanget fisk til et kvalitetsbevisst marked. Bedriften satset på miljømerking der historien bak produktene var viktig. Paret gikk imot strømmen og flyttet til ei befolkningsfattig liten bygd i distriktet, et sted som de ikke hadde noen tilknytning til. Til tross for sine solide utdannelser valgte de seg bort fra karrierejag og godt betalte jobber. De gikk inn i en næring der mange har måtte gi tapt i de siste årene. Siden oppstart har det skjedd store endringer i Lean Fish AS. Bedriften har flyttet og er i dag lokalisert i Kårhamn i Hammerfest kommune. Konseptet er forandret fra å basere seg på ferskfisk til i dag produksjon av tørrfisk. Fiskeindustriens evne til omstilling og til stadig tilpasning til endringer i konkurransevilkår vil avgjøre om fiskeforedling fortsatt skal være en viktig del av næringslivet i Finnmark. I nyhetsbildet får vi ofte høre om store organisasjoner og deres endringer og omstillingsprosesser. Små bedrifter er sjelden i media når det gjelder slik dekning til tross for at små bedrifter utgjør i overkant av 95 prosent av det totale antall foretak i Norge. Derfor har jeg valgt å se på en liten enhet i den næringen som kanskje har de største utfordringer da den opplever trykk fra flere hold. Marin sektor er preget av usikkerhet og turbulens i begge ender av verdikjeden. På den ene siden står de overfor en ustabil biologisk høstning og på den andre siden handelshindringer i form av tollbarrierer og dumpingsanklager. I oppgaven har jeg fulgt en bedrift over et tidsforløp, og studert hvordan eierne og driverne forholder seg til endringer i omgivelsene. Det blir en historie fra Finnmark der formell kunnskap møter ”taus kunnskap”. Hvordan går det når aktører med høy formell kompetanse møter ei næring som de ikke vet så mye om? Hvordan forholder de seg til næringen og hva skjer når de erverver kompetanse fra erfaringer? Alt blir sett ut fra et entreprenørskaps- og innovasjonsperspektiv. Gründerne av Lean Fish har vist en enorm evne til å omstille driften etter endringer i marked og omgivelser. Dette er kanskje et resultat av kombinasjonen høy utdanning, erfaringsbasert kunnskap og svakere tilknytning til tradisjoner og sted. Dette gjør at de har mindre terskel til å flytte på seg og endre eksisterende produksjon. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1057 |
| Sammendrag: | Formålet med denne mastergradsoppgaven er å undersøke hvilke faktorer som påvirker norske husholdningers valg av butikk ved kjøp av middagsmat. Problemstillingen setter fokus på kjøpsfrekvens i utvalgte butikker, og søker å profilere ulike segmenter ved hjelp av holdningsvariabler og demografiske variabler. Kunnskap om hvilke butikker norske husholdninger gjør sine innkjøp i og hvilke holdninger de legger til grunn for sitt butikkvalg vil kunne gi viktig informasjon til norske supermarkeder, fiske- og kjøttbutikker. Oppgaven vil bidra til økt kunnskap og markedsforståelse som kan brukes av norske daglivarebutikker til bruk i utforming av en strategisk satsing mot ulike segmenter av middagshandlere. Oppgaven tar utgangspunkt i teori og markedsforskning rundt butikkvalg og faktorer som påvirker butikkvalget til konsumenter. Sentrale faktorer som blir studert, forruten butikkvalg er: Bekvemmelighetsoppfatninger av handleopplevelsen, prisorientering, vareutvalget i butikkene, tidspress og impulskjøp. Det vil også bli sett på de ulike påvirkninger demografiske faktorer kan ha på butikkvalget. Den praktiske undersøkelsen bygger på et survey relatert til særtrekk, holdninger og forbruk av sjømat blant norske husholdninger bestående av ca 1450 respondenter fra Norge. Resultatene fra denne undersøkelsen viser at man kan segmentere handlevanene til norske husholdinger inn i tre segmenter ut i fra hvor ofte de handler på supermarkeder, fikse- og kjøttbutikker. Størstedelen av de spurte i undersøkelsen handler oftest på supermarked når de skal kjøpe middag. Det er bare unntaksvis at det blir handlet på fiske- eller kjøttbutikk. De som benytter seg hyppigst av fiske- og kjøttbutikker handler i gjennomsnitt 1-3 ganger pr. mnd på disse butikkene. De forskjellige faktorene påvirker de tre segmentene av middagshandlere på ulike måter. Resultatene av denne oppgaven vil gi de ulike butikkene en god indikasjon på hva ulike konsumenter blir påvirket av i sitt butikkvalg, og kan være til nytte i utforming av butikkstrategier for salg av middagsmat. Nøkkelord: Butikkvalg, segmentering, norske husholdninger, middagsmat, forklaringsvariabler. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1015 |
| Sammendrag: | Innovasjon og nyskaping er viktig innenfor de fleste bransjer som studeres. Slike prosesser blir ofte presset frem gjennom forholdene på konkurransearenaen og higet etter å skape konkurransefortrinn. Denne oppgaven har benyttet ressursmodellen til Barney og omgivelsesmodellen til Porter som analysemodell for å synliggjøre ressurser som kan være verdifulle og gi fortrinn ved en innovasjon. Jeg har sammenlignet resultatene med teori og empiriske funn for fiskeindustrien og funnet resultater som både er i tråd med disse, og resultater som viser det motsatte. En gitt strategisk beslutning kan gi bedriften gode rammevilkår for å oppnå god lønnsomhet en rekke år. Samtidig finner man at innovasjonsprosesser og endringer i omgivelsene får alvorlige konsekvenser for bedrifter som har satset på en strategi som tidligere har vært lukrativ. Rekeindustrien er et godt eksempel på en type industri der spesielt tunge prosessinnovasjoner har stått i sentrum. Hvis innovasjonen er verdifull, forholdsvis billig å få tak i, og gi en konkurransemessig ulempe å være foruten, så foretar hele bransjen investeringen uavhengig av finansiell posisjon. Likevel ser vi at det er andre ressursmessige forutsetninger som kan påvirke hvor suksessrik innovasjonen blir på bedriftsnivå. Teoretiske gode ressurser og strategier gir ikke alltid ønsket effekt. Dette kommer tydelig til uttrykk når industrien kjøper seg inn i fiskefartøy for å sikre råstofftilførsel. Denne strategien kan vise seg å være svært så kostbar hvis ikke bedriften evner å søke andre råstoffkilder når det blir mindre av disse på de tradisjonelle fangstområder. Offentlige virkemidler, som etablering av tiltakssonen for Nord Troms og Finnmark, bør i utgangspunktet gi konkurransefortrinn for bedriftene det gjelder. Her oppdager man at selv om slike fortrinn eksisterer ved investeringen av ny teknologi, så er de midlertidige og gir seg ikke utslag i hverken bedre lønnsomhet eller andre prestasjoner som har vært gjenstand for analyse. Samtidig viser det seg at evnen til å utnytte den spesifikke teknologien ligger på hvilken størrelse bedriftene innehar, og som kan gi enkelte bedrifter et konkurransefortrinn hvis de biologiske forutsetningene er tilstede. Slike typer analyser gir en del implikasjoner som man må ha i bakhodet. For det første vil konserntilhørighet være et element som lager ”forstyrrelser” siden man da overser samarbeid og transaksjoner mellom bedrifter. For det andre er man avhengig av at intervjuobjekter er i stand til å huske nøyaktige årstall ved viktige begivenheter for at også resultat og konklusjoner skal være riktige. Videre kan ulike statistiske metoder øke eller senke forklaringskraften ved slike analyser, men bruken av disse stiller også en del krav til datamaterialet. Oppgaven bekrefter en del undersøkelser som tidligere har vært gjort av strategier innenfor hvitfisksektoren, men den viser også resultater som heller mot at enkelte strategier har noe for seg. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1157 |
| Sammendrag: | Bestandssituasjonen for norsk kysttorsk er for tiden svært kritisk, og ICES anbefaler at det iverksettes tiltak for å bygge opp igjen bestanden. På bakgrunn av dette har det vært nedsatt flere arbeidsgrupper, som har utarbeidet forslag til mulige reguleringstiltak, samt beskrevet utfordringer knyttet til forvaltningen av kysttorsk. Denne oppgaven ser på arbeidet i disse gruppene knyttet opp mot teori om medforvaltning (co-management). Det argumenteres for at en kritisk bestandssituasjon for kysttorsk leder til en unntakssituasjon, eller et unntaksregime i forvaltningen. Oppgavens funn tyder på at et unntaksregime i forvaltningen inneholder noen flere elementer av co-management enn det ordinære regimet. Når det kommer til formen på disse medforvaltningsløsningene, ligner denne mye på den formen som allerede finnes i det ordinære regimet. Dette forklares med at institusjonell endring gjerne skjer langsomt, og som en gradvis tilpasning av allerede eksisterende strukturer. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1417 |
| Sammendrag: | Tema for denne oppgaven var sammenhengen mellom opplevelsen av mestringsevne og lederatferd hos kvinnelige ledere. Videre gikk studien inn på hvilke lederegenskaper kvinnelige ledere opplevde at de fikk utviklet gjennom hestehåndtering og ridning. Bakgrunnen for at kvinnelige ledere ble valgt, er mangelen på kvinnelige ledere i Norge. Det er interessant å se på hvilke egenskaper kvinnelige ledere setter høyest innenfor ledelse, og om de føler at de kan utvikle noen av disse gjennom hestehåndtering og ridning. Opplevelse av mestring ble tatt med av den grunn at det for en leder i dagens harde konkurransesamfunn er viktig å kunne ha tilstrekkelig tro på seg selv for å ta beslutninger, og stå ved disse. Mestringsevne og selvtillit blir viktige egenskaper for kvinnelige ledere. Det ble i denne studien foretatt både en kvantitativ delstudie, som bestod av analyse av resultater fra en spørreskjemaundersøkelse. Og en kvalitativ delstudie, som bestod av intervjuer med kvinnelige ledere. Den kvalitative delstudien bygger videre på resultatet fra den kvantitative delstudien. Oppgaven konkluderer med at mestringsfølelsen bare er en liten del av de egenskapene som kvinnelige ledere uttrykker har overføringsverdi fra hestehåndtering og ridning til deres jobb som leder. Videre uttrykker de at mestringsfølelsen vil kunne styrkes innenfor alle områder hvor et menneske føler at hun eller han lykkes med noe. Det viktigste resultatet i denne studien er overføringsverdien av kommunikasjons- og samarbeidsevner fra hestehåndtering og ridning til informantenes jobb som leder. De kvinnelige lederne som ble intervjuet uttrykte at de lærer mye om kommunikasjon og samarbeid ved hestehåndtering og ridning, nettopp fordi hesten er et levende vesen som ikke kan snakke, og det tvinger rytteren til å bli oppmerksom på kroppsspråk. Dette uttaler informantene å ha stor overføringsverdi til deres jobb som leder, av den grunn at de lærer å bli mer oppmerksomme på hvordan deres medarbeidere egentlig har det, og hva de egentlig ønsker å uttrykket. Ved å få større forståelse av seg selv i kommunikasjonen, uttrykker informantene at de samtidig får til et bedre samarbeid med sine medarbeidere. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1214 |
| Sammendrag: | Studie av konsumenters assosiasjoner til buknafisk fra Spindaj. Studiens formål er å identifisere nøkkelfaktorer for merkeverdi for en lokal bedrift. Et av funnene i studien viser at det er forskjeller i preferanser til forbrukerne. Mens mange gjerne forbinder buknafisk med festlige anledninger og som substitutt for den allerede populære lutefisken, velger mange dette produktet som hverdagsmat. Grunnen til dette kan være den svært varierende kvalitet på ferskfisk fra butikker. Derfor foretrekkes buknafisk av mange som hverdagsmat på grunn av sin gode smak og jevne kvalitet. Opprinnelsessted og at bedriften har god kontroll fra fangst, produksjon og hele veien fram til kundene er også viktige elementer for preferanser til boknafisk fra Spindaj. Dette gjør at kundene er villig til å betale en høyere pris for garantert god kvalitet. I norsk målestokk viser det seg at små lokale tilvirkere med en sterk merkevareprofil kan oppnå suksess i lokalmarkedene. Studien vil bidra til å identifisere hvilke elementer Spindaj skal bygge sin posisjoneringsstrategi på. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1046 |
| Sammendrag: | Torskeoppdrett er en ny bransje som de siste årene har vokst betraktelig. Med bakgrunn i bransjens mange problemer og utfordringer har lønnsomheten til nå vært svært dårlig. Den storstilte satsningen på torskeoppdrett har vært kapitalkrevende. Betydelig mengder kapital er spyttet inn av velvillige investorer. Med sine allerede eksisterende problemer og utfordringer er bedriftene i bransjen spesielt sårbar ved brå og uventede endringer i omgivelsene. I løpet av finanskrisen har tilgangen på kapital blitt redusert. Det samme har etterspørselen og prisen for torsk. Bedriftenes strategiske valg og tilpasninger vil være avgjørende for om de overlever turbulensene i omgivelsene. Det er disse tilpasningene denne oppgaven studerer nærmere. Oppgaven viser at enkelte strategiske tilpasninger er bedre egnet for å oppnå gode årsresultat og for å håndtere uventede omgivelsesendringer. Bedrifter med gode økonomiske resultater har konkurransefortrinn på sine konkurrenter. Slike bedrifter har også bedre utgangspunkt når brå og uventede omgivelsesendringer må håndteres. Bedrifter med dårlige økonomiske resultater kan også ha gode forutsetninger for å imøtekomme omgivelsesendringer. Slike bedrifter er imidlertid fullstendig avhengig av at det finnes investorer som er villige til å spytte nødvendig kapital inn i selskapet. Evnen til å anskaffe nødvendig kapital er derfor en avgjørende bedriftsintern ressurs for bedrifter som ønsker å satse i torskeoppdrettsbransjen. Det er flere kjennetegn med de bedriftene i bransjen som i løpet av finanskrisen gikk konkurs eller ble innfusjonert med andre selskaper. Slike bedrifter har ikke hatt like god tilgang på kapital. Dette har ført til at eiendelene i stor grad er finansiert av gjeld. Disse bedriftene var med andre ord svært sårbare for endringer på konkurransearenaen allerede før finanskrisen slo ut i full blomst. Bedrifters modenhet, kapasitet og eierstruktur kan være av avgjørende betydning for prestasjon. De eldste bedriftene i torskeoppdrettsbransjen kan vise til bedre økonomiske prestasjoner enn yngre bedrifter. Torskeoppdrettsbedrifter med høy kapasitet evner ikke å utnytte denne, og konsekvensen er dårligere økonomiske resultater. Høy spredning i eierstruktur er heller ikke gunstig for å oppnå gode økonomiske resultater for torskeoppdrettere. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1912 |
| Sammendrag: | I forbindelse med økt produksjon og foredling av atlantisk laks (Salmo salar L.) øker også mengden biprodukter og avskjær. I 2005 ble cirka 114 000 tonn biprodukter fra laks og ørret (Oncorhynchus mykiss) ensilert. Fett utgjør i underkant av 20 % og vil utgjøre omtrent 22 000 tonn olje. Rundt halvparten av dette prosesseres av Hordafor AS. Fiskeoljer har et naturlig innhold av langkjedede flerumettede fettsyrer, som har gunstig helseeffekt på mennesker. Disse fettsyrene fører imidlertid til at oljene oksiderer lett og gir opphav til ubehagelig (harsk) lukt og smak. Formålet med denne oppgaven var å undersøke kvalitet av olje framstilt ved ensilering og ferskpressing, samt å se på effektiviteten av en naturlig antioksidant (ox-natural) i forhold til to syntetiske antioksidanter (ethoxyquin og ox-24-8-8). Det ble utført tre ensileringsforsøk. Lakseolje ble analysert for oksidasjonsprodukter, frie fettsyrer og fettsyresammensetning. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2098 |
| Sammendrag: | Denne oppgaven tar for seg et samarbeidsprosjekt mellom Norges Fiskerihøgskole og University of Fisheries, Vietnam. Prosjektet er et bistandsprosjekt i regi av NORAD, og er et ledd i en generell opprustning av fiskerisektoren i Vietnam. Hovedmålsetningen er å bygge opp den institusjonelle kapasiteten innen utdanning og forskning ved Uinversity of Fisheries. Dette prosjektet har hatt gode resultater og det er derfor interessant å se på hvorfor dette prosjektet har gått så bra. I den forbindelse har jeg valgt å ta utgangspunkt organisasjonens omgivelser, for å se om den er noen faktorer i disse som har hatt påvirkning. I og med at dette er et bistandsprosjekt har jeg også tatt for meg Norges bistandsstrategier, med spesielt henblikk på fiskerisektoren, fra 1952 fram til i dag, for å finne ut om dette prosjektet følger Norges prinsipper for bistand. Min konklusjon kan kort oppsummeres med at de store endringene i det vietnamesiske samfunnet har hatt stor påvirkning og at disse har hatt mye å si for hvordan prosjektet har blitt mottatt og gjennomført, samt at det institusjonelle har fungert veldig godt og at strategien med institusjonsbygging har vært et riktig valg. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2403 |
| Sammendrag: | The purpose of this thesis is to investigate consumer use and evaluations of a new shrimp (Pandalus borealis) product, Stella marinated shrimp, to increase knowledge about the perception and how this new product is used in the kitchen by consumers. The main objective is; ”To examine how consumers evaluate and use a new convenience product, the case of Stella marinated shrimp”. To explore the main objective, the following sub-objectives were developed; • Investigate the consumer expectations of Stella marinated shrimp prior to use. • Investigate how the consumer used the product. • Investigate the consumer experiences and potential satisfaction with the product. 18 panel participants were chosen as part of a qualitative method by the non probability sampling technique of quota sampling. The control categories used were; households with children, households without children and single households. All participants were interviewed about their initial product expectations at the time of distribution of product samples from Stella marinated shrimp. After the trial period a second in depth interview took place to gather information and thoughts on product usage and consumer experiences of the marinated shrimp. All of the participants were positive and eager to try the test product because it looked appetizing, tasty, exciting and easy to use. The expectations were generally high. The panel participants were positive to the test product and convenience products in general, mostly because they were interested in saving time when preparing dinner. After preparing the meals 89 % said the marinated shrimp were easy to use. The meals made in this research were 83 % dinner entrees, 15 % snacks and 2 % lunch items. Product usage in the households showed little variety as 64 % of all meals were made as either a wok or tortilla dish. Both previous and first time users of the product showed very little variety in product usage when preparing and cooking the meals during the trial period. Minimal differences were found between the three different control categories during the evaluation of the product. 72 % of the participants felt the product had met or exceeded their expectations during use and consumption. Further 83 % of panel participants said they were satisfied with the marinated shrimp after the trial period. Finally 89 % said they would purchase and recommend the product to others in the future. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/211 |
| Sammendrag: | Temaet i denne oppgaven er verdsettelse av konsesjon for oppdrett av laksefisk. Verdivurdering av en konsesjon for oppdrett av matfisk er et tema som har blitt viet lite oppmerksomhet innenfor havbruksøkonomisk litteratur. I havbruksøkonomisk litteratur finnes det ingen studier som tar for seg gjennomsnittsverdien av en konsesjon. Denne studien fyller dette hullet. Problemstillingen innbefatter prediksjon av fremtidige verdistrømmer som i neste trinn inngår i en metode for verdsetting. Til grunn for verdsettingen gjennomførte jeg en historisk analyse der jeg analyserte variablene som inngår i verdsettingen. Verdsettingen er i grove trekk utført ved bruk av totalkapitalmetoden, totalavkastningskravet (WACC), følsomhetsanalyse og Monte Carlo simulering. Monte Carlo simuleringen er benyttet for å ta hensyn til ulike scenarier. Denne oppgaven forutsetter i verdsettingen at næringen ikke vil gjennomgå noen fundamentale endringer i fremtiden. Det er på dette grunnlag gjort en trendfremskrivning av historisk data. Datagrunnlaget er hovedsaklig hentet fra fiskeridirektoratets lønnsomhetsundersøkelser 1986-2003, med hovedtyngde på årene 1999 til 2003. Oppgaven belyser hvordan de ulike variabler påvirker verdien av en konsesjon. Studiet viser at det er betydelig usikkerhet knyttet til verdsettingen av konsesjoner. Den største usikkerheten er knyttet til fremtidig salgspris, men endringer i produksjonsvolum, fôrkostnad og avkastingskrav kan også påvirke verdien betydelig. Verdien på en gjennomsnittlig standard norsk konsesjon på 780 tonn ble med basis forutsetningene anslått til 28,5 millioner kroner. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/420 |
| Sammendrag: | One of the main reasons for the advise to consume more seafood is to obtain adequate dietary levels of long chain polyunsaturated fatty acids, eicosapentaenoic acid (EPA; 20:5n-3) and docosahexaenoic acid (DHA; 22:6n-3). The recommended dietary intake of these fatty acids is between 0.2-0.5g/day, or consumption of at least two servings of fish, preferably fatty fish per week. The aquaculture industry today provides almost half of all fish and fish products consumed around the world. Traditionally, fish meal and fish oil have been the main ingredients in formulated feed used in intensive farming of marine and diadromous fish. Due to the rapid growth in aquaculture production, the demands for fish meal and fish oil has exceeded the supply, leading the industry to find other sources of protein and oils to satisfy the nutritional quality of the fish. It is now common to substitute some of the marine ingredients with vegetable meal and oil. Atlantic salmon (Salmo salar L.) is the major species in the diadromous group with Norway as the leading producer. In 2010, about one million tons were produced in Norway, accounting for approximately 68% of the world’s total production of farmed Atlantic salmon. The overall aim of this thesis was to evaluate human nutritional value of farmed Atlantic salmon produced in Norway with regard to the composition and content of fatty acids, astaxanthin and vitamin D3, and to compare with wild Atlantic salmon. The results showed that farmed Atlantic salmon had total lipid content of 11.4% which is twice the amount in wild Atlantic salmon. Furthermore, the content of EPA and DHA was 0.42g and 0.61g/100g fillet, respectively in farmed Atlantic salmon. In wild Atlantic salmon the total content of EPA and DHA were 0.19g and 0.36g/100 g fillet. The n-6/n-3 ratio was 0.37 and 0.07 in farmed and wild Atlantic salmon, respectively. The content of astaxanthin in farmed and wild Atlantic salmon was similar. Farmed Atlantic salmon had an average astaxanthin content of 5.2mg/g sample, while wild had an average content of 4.8mg/g sample. In determining the vitamin D3 content the results were very ambiguous, leading us to dismiss all data. However, the high fat content makes the farmed salmon an excellent source of these health promoting fatty acids. Dependent on the suggested daily requirement of EPA and DHA, 20-50g of farmed Atlantic fillet is sufficient to satisfy the daily needs. In addition the ratio between n-6 and n-3 is very low and well below the value often recommended by nutritional experts. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3475 |
| Sammendrag: | Atlantic cod (Gadus morhua L.) is a promising and relatively new species in Norwegian fish farming. Benefits of cod farming includes stable deliveries of fresh cod all year round, and that the supply of a growing marked can be met without depletion of the cod stocks. Improved slaughter procedures by live chilling and reduction of ante mortem stress, give the opportunity to process the fish pre-rigor, usually within 4 hours pm. Such processing not only reduces fillet gaping which often is a serious problem in well-fed cod fishes filleted post-rigor, but may also lower the transportation costs and make the fresh fillets available to the markets at an earlier stage. Little is known about how pre-rigor filleting affects the drip loss of cod fillets, but the low WHC reported for cod might suggest that it is more severe than in salmon. The aims of this thesis were to determine weight and length changes during ice storage of farmed Atlantic cod fillets produced pre- and post-rigor. In addition, biochemical characteristic such as pH, water content and water holding capacity (WHC) of the fillets were determined. The concentrations of proteins, gelatine degrading enzymes and cathepsin D in the muscle and drip losses during storage were also investigated. The results showed that pre-rigor filleting of farmed Atlantic cod resulted in a 10 % weight loss during an 11 day long storage period after slaughter. This loss was twice the amount found in cod filleted post-rigor (5 days post mortem). Such a large weight loss may indicate that pre-rigor production of skinless fillets from farmed cod is not a feasible practice for the industry. The rigor contraction of the pre-rigor produced fillet resulted in a shortening of 27 % on the second day post mortem. At the end of the storage the shortening of the fillets were approximately 19 % while the post-rigor produced fillets merely had contracted 4 %. The shapes of the pre- and post-rigor produced fillets were quite different. Both the myofibrillar and sarcoplasmatic proteins were apparently very stable during ice storage. However, more sensitive methods than general proteinstaining are necessary to obtain detailed knowledge on post-mortem changes of these proteins in the muscles. The proteins present in the drip losses were very similar to the sarcoplamatic proteins extracted from the muscles. However, some degradation could be detected to have occurred in the drips. Both cathepsin D and gelatine degrading enzymes were detected in the drip losses. As with the sarcoplasmatic proteins, these enzyme activities appeared to be less stable in the drips than in the muscles. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1212 |
| Sammendrag: | Aqueous and organic extracts of the Arctic sponge Aplysilla sulfurea and methanolic extracts from the Arctic phytoplankton Porosira glacialis were fractionated using preparative HPLC into 40 fractions according to the polarity of the components in the extract. The fractions were tested for antibacterial, anticancer and antioxidative activities. After re-chromatography, active fractions were analyzed by mass spectrometry in order to identify components responsible for the confirmed activities. In the organic extracts of the sponge, fractions containing cytotoxic activity were found. Ianthelline, a di-brominated molecule with molecular mass 472.9672 was tentatively identified as the cytotoxic compound. The antibacterial activity of this molecule has previously been published, but the cytotoxicity related to human cancer cell lines has not been reported. The antioxidative activity found in the same fractions was not further investigated due to the likely cytotoxicity of the compound. The semi-aqueous fractions from the pellet of the phytoplankton Porosira glacialis were found to have antioxidative activity. No cytotoxicity was found, and this made the antioxidative components interesting for further investigation by mass spectrometry in order to elucidate the structure. However, the data were complex and not clear, and further investigation will be necessary in order to come to an identification. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3561 |
| Sammendrag: | Laks blir i all hovedsak solgt som en standardvare og derfor foregår det prinsipielt priskonkurranse på spottmarkedet. Noen oppdrettsnajonser oppnår allikevel gjennomsnittlig mye høyere pris enn andre. Blant disse finner vi Irland som produksjonsmessig er en liten aktør i markedet. Denne studien undersøker hvordan Irland oppnår bedre priser enn konkurrentene i laksemarkedet. Basert på en dyptgående studie av fire sentrale aktører i Irland, gir studien innsikt i hvilke strategier som den irske næring benytter for å posisjonere seg i markedet. Innsikt i disse aktiviteter blir også utforsket for å identifisere potensielle konsekvenser disse resulterer i. For å forstå sammenhengen mellom strategisk valg og posisjonering prensenterer studien sentrale teoretiske bidrag. Porters (1980) bidrag omkring strategi står helt sentralt i litteraturen omkring posisjoneringstemaet og i kombiansjon med Day & Wensleys (1988) konkurransefortrinnsmodell brukes disse som et teoretisk fundament. Barneys (2007) inndeling av differensieringsbaser sammenfatter en stor del av differensieringsmulighetene som finnes og er derfor også en fokal del i teorien. Disse bidrag er med til å strukturere og bearbeide teori og empiri. En eksplorativ forskningsstrategi er adaptert som følge av a priori liten innsikt i temaet. En kombinasjon av kvalitative og kvantitative metoder er brukt til datainnsamling. Halvstrukturerte dybdeintervjuer er utført med fire sentrale irske personer samt bruk av sekundærdata fra for eksempel EFF har bidratt med praktiske opplysninger. Studien avslører flere interessante funn hvorav organisk sertifisert oppdrett og EMS sertifiserte standarder anses som hovedårsakene for sammenhengen mellom irsk strategi og høye laksepriser. Funnene indikerer også at Irland som opprinnelsesland har oppnådd et forholdsvis godt renommé i markedet og at dette påvirker prisen positivt. Irsk laks er et knapphetsprodukt og denne faktoren alene anses derfor som en viktig forklaringsvariabel for de høye irske laksepriser. Resultatene blir diskutert og det kastes lys over implikasjoner. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1435 |
| Sammendrag: | Since the 1970s, many attempts have been made in Norway to turn blue mussel farming into a growth industry. Total production has increased during the last ten years, but prices have decreased and the value of the Norwegian production has fluctuated greatly. Many blue mussel farming companies have failed. Hence, the results have not been as expected. The Canadian story is different. In contrast to what has happened in Norway, some Canadian provinces – notably Prince Edward Island - have had a great success in blue mussel farming. During the same period they have developed this activity into a viable industry. This thesis compares the development of blue mussel farming in Norway and Canada. Why has the Canadian industry fared better than its Norwegian counterpart? In order to highlight the issue, the thesis focuses on the bottlenecks and barriers for the development of blue mussel production in the two countries and how these challenges have been dealt with. The study is based on interviews with eleven different companies and five different governmental and membership organizations in selected regions in Canada and Norway. In addition, a wide range of secondary sources have been used. The main findings are that the two industries are facing rather similar natural challenges. Toxicity is a common threat and at the moment invasive species is becoming a growing problem in Canada. What differentiates the two industries is that blue mussel farming in Canada was initiated as a response to declining fisheries. This may partly explain why the Canadian industry has been more successful. The infrastructure for industrial support also seems to be better co-ordinated in Canada than in Norway, and the Canadian producers have the benefit of a large domestic market and proximity to the US market, while the Norwegian producers have a small domestic market and greater difficulties gaining access to the well-established European market. However, these conclusions must be regarded as provisional considering the limited amount of data on which this thesis is built. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1696 |
Munin bygger på DSpace 1.8.2
Universitetsbiblioteket i Tromsø, 9037 Tromsø
Tlf: 77 64 40 00, E-post: munin@ub.uit.no