Viser treff 1-20 av 160
Neste side| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2596 |
| Sammendrag: | Til grunn for disputasen ligg boka ”Byen, banen og bolaget. Narviks historie, bind 1 1902-1950”, som var det eine bindet av eit to-binds historieverk som kom ut i samband med Narvik kommune sitt 100-årsjubileum i 2001, og manuskriptet ”Ei byhistorie om Narvik 1902-1950 – eit refleksjonstillegg”. Byhistoria om Narvik tar for seg oppkomsten av byen, og dei første femti åra av byens liv med fokus på det indre bylivet, både sosialt og politisk, byen sitt økonomiske fundament og byen sin kontakt med omverda. Bindet på 555 sider er rikt illustrert og delt inn i fire delar og 13 underkapittel. Del 1 heiter ”Jernbanen skaper en ny by” og tar for seg etableringa av og bakgrunnen for byetableringa, gjennom tre ulike faser frå 1870-1902. Del 2, ”Spenningar i nettverksbyen” dekker tida mellom 1902 og 1919, og vektlegg den fysiske, organisatoriske og identitetsmessige forminga, med fokus på særdrag, typologi og politisk utvikling. Del 3, kalla ”Spenninger og fellesskap mellom to kriger 1920-39”, dekker mellomkrigstidas økonomiske krise med dei politiske og sosiale spenningane denne medførte. Likeins dekker delen idretts- og kulturlivet sine fellesskapsbyggande og splittande funksjonar, og tiltaka for å skape ein Narvik-identitet kring 25-årsjubileet i 1926. Del 4 omhandlar krigen og den første fasen av gjenreisingstida, og har tittelen ”Krig, okkupasjon, gjenreisning og oppgjør 1940-50”. Byhistorieverket har hatt den intensjon å skildre Narviks historie gjennom den nemnte perioden med skiftande perspektiv. Byen har blitt sett både innanfrå, utanfrå, nedanfrå og ovanfrå. Det overordna perspektivet i bindet er at jernbanen og bolaget (LKAB) er grunnpilaren byen står på, og hovudpulsåra i Narvik i heile det tidsrommet som er omhandla. Lagnaden til byen var uløyseleg knytt til banen og bolaget, og malmeksporten like mye til internasjonale konjunkturar som til nasjonale og regionale utviklingstrekk og hendingar. I tillegg til sjølve byhistorieverket ligg det ved eit tredelt ”refleksjonstillegg”. Del 1 heiter Konstruksjon av byfellesskap og byidentitet – om identitetsskaping i lokalhistorien, medan del 2 krinsar rundt omgrep som kritikk og konstruksjon, analyse og syntese, og er ei analyse av Nils A. Ytreberg sin to bind byhistorie om Narvik, publisert i 1953-54. Delen har tittelen Narviks historie mellom kritikk og konstruksjon. Den siste delen i refleksjonstillegget handlar om Lokalhistorias skaping av ”minnestader”. Samla er arbeida meint å vere både eit bidrag til norsk og nordnorsk byhistorie, og som teoretisk og metodisk tilnærming til byhistoriefeltet. |
| Beskrivelse: | Dette er en del av Aas' doktoravhandling. Avhandlingens hoveddel er utgitt som bok og er ikke gjort tilgjengelig elektronisk: Aas, Steinar: Narviks historie. Bind 1 1902-1950. Byen, banen og bolaget. Narvik, Stiftelsen Narviks historieverk, 2001. ISBN 82-996128-1-0 |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/658 |
| Sammendrag: | Avhandlingen er en kvalitativ kasusstudie av de første forsøkene på å innføre mappevurdering som arbeids- og eksamensform i det praktisk-pedagogiske studiet ved Universitetet i Tromsø. Studien er en kvalitativ kasusstudie. Materialet består av intervju, spørreundersøkelser, observasjon, studentenes refleksjonslogger og forord til eksamensmappene. Materialet er samlet inn i en autentisk kontekst fra februar 2000 til juni 2002. Problemstillingen ”Hvilke konsekvenser får mappevurdering for undervisningsformer og læringsaktiviteter?” og en teoretisk grunnforståelse av mappevurdering basert på sosiokulturelle læringsteorier er utgangspunkt for studien. Studien gir et bidrag til analytisk generalisering – gjennom utdyping av teori og ved å stille nye forskningsspørsmål. Analysen gjelder mediert handling i praktisk pedagogisk utdanning med fokus på aktørene og de redskaper de benytter eller unnlater å benytte. Avhandlingen undersøker forholdet til språk som medierende redskap hos aktørene, studentene og lærerne, og den blir utviklet i en interaksjon mellom materiale, aktører og forsker. Å innføre mappevurdering på den måten det er forsøkt her, er en krevende prosess som stiller nye og store krav til aktørene. Mappevurderingens ressurser finnes særlig i relasjonen student - student. Utfordringene ligger i å utløse denne ressursen. Det krever stor grad av samarbeid mellom studenter, mellom studenter og lærer(e) og mellom lærere, en kollektiv gjennomføring som også understøtter den enkeltes utvikling. Egenvurdering og medstudentvurdering lar seg ikke innføre gjennom vedtak, men krever målbevisst arbeid over lang tid. Det vil være en krevende prosess siden dette innebærer å rokke ved innarbeidete roller for studenter og lærere. Lærerens utfordring er å tilby hjelp og støtte i den nærmeste utviklingssonen og å bidra med nødvendig stillasbygging. Anvender vi en utvidet stillasmetafor, betyr det å utvikle en dialogisk interaksjon. Dette byr på store utfordringer fordi det samtidig er sentralt at studentene skal overta en del av kontrollen med sin egen lærings- og utviklingsprosess. Tradisjonell læringskultur sitter dypt og preger både studenter og lærere, og det er vanskelig å bryte med inngrodde vaner for alle parter. Mappevurdering oppfattes generelt som en vurderingsordning som erstatter tradisjonell eksamen. Det kan den også være, men mappevurdering bør være en del av en helhetlig pedagogikk. Er den ikke det, kan ordninger som kalles mappevurdering like gjerne bety mer av det gamle i form av tradisjonelle oppgaver lagt i en mappe. Mappevurdering anbefales ikke brukt i alle mulige kontekster. Grad av vellykkethet vil avhenge av svært mange faktorer og krever for eksempel en lærergruppe som ønsker å satse på dette sammen og som går inn for en kollektiv gjennomføring. Endringer av læringskultur er komplisert, og forandringer er minst like vanskelige å gjennomføre blant lærere som blant studenter. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/349 |
| Sammendrag: | Avhandlingen viser hvordan tre innføringsbøker i religionsdidaktikk synes å forvalte en dominerende fagforståelse i den religionsdidaktiske diskursen ved å være institusjonalisert gjennom å være pensumlitteratur og anbefalt litteratur på ressursstedet KRLnett.no. Disse legger til grunn en empatisk og harmoniserende religionsforståelse og bygger på reform- og sosialpedagogikk i sitt elevsentrerte kunnskapssyn. De andre innføringsbøkene skiller seg vesentlig fra de andre gjennom enten å ha et teosentrisk perspektiv eller være orientert mot religionsvitenskap og å være fag- og stofforientert. Videre argumenteres det for at den religionsdidaktiske diskursen preges av en fagtenkning som har utspring i en teologisk orientert religionsdidaktikk. Vektlegging av at religion skal knyttes til elevens personlige vekst og utvikling er tydelig. Det fører også til at religionslærerrollen hovedsakelig konstrueres rundt en form for relasjonskompetanse i større grad enn fagkunnskap. I måten religion knyttes til elevens personlige vekst og utvikling, sammen med religionslærerens relasjonskompetanse, står en religionsundervisning designet etter en slik fagforståelse i fare for å bli en terapeutisering. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1570 |
| Sammendrag: | The development of ICT aiming at patient users is a prioritised area in health care. This thesis investigates the policy background for this development, and on the changes that take place when health ICT is introduced to patients. The research draws on a document study from the health ICT sector and on two case studies where an electronic communication tool was introduced in doctor – patient communication. The findings indicate a discrepancy between expected and actual changes: patients’ use of ICT in everyday practice is more varied than the dominant conceptual models of the patient – ICT relationship take into account. Policies express expectations of health ICTs to function as riverbeds of information and thus contribute to realise contemporary ideals of patient involvement and new public management. In everyday practice, however, patients also relate to technology as security alarms, as shields to the pathologising of everyday life, as tokens of competence, and as symbolic attention from the health care system. Patient-oriented ICT matters to contemporary performances of health and of the patient. The technology does more than is expected of it, and opens for a new flexibility in patients’ relationship to health professional advice and care. |
| Beskrivelse: | The papers of this thesis are not available in Munin: 1. Andreassen, H. K., & Trondsen, M.: 'Pasient på e-post (Patient on e-mail)', in Aksel Tjora (edt): Den moderne pasienten (The modern patient)(2008). Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. 2. Andreassen, H. K., & Trondsen, M.: 'The empowered patient and the sociologist', Social Theory and Health (2010), 8(3), 280-287. Available at http:/dx.doi.org/10.1057/sth.2010.9 3. Andreassen, H. K.: 'What does an e-mail address add? Doing health and technology at home', Social Science and Medicine (2011), 72(4), 521-528. Available at http://dx.doi.org/10.1016/j.socscimed.2010.11.026 4. Andreassen, H. K.: 'E-health is the solution; what is the problem?' (submitted manuscript to Health Policy). 5. Andreassen, H. K. & Dyb, K.: 'Differences and inequalities in health – empirical reflections on telemedicine and politics', Information, Communication and Society (2010), 13(7), 957-975. Available at http://dx.doi.org/10.1080/1369118X.2010.499953 |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3637 |
| Sammendrag: | Avhandlingen tar utgangspunkt i reaktiveringen av styringstrenden i organisasjoner på 2000-tallet. Innføringen av styringssystemer som balansert målekort hevdes å redusere ansattes læring og påvirkningsmuligheter for organisasjoners læring. Samtidig har ansatte et behov for å kontinuerlig kunne oppdatere egen kunnskap i kunnskapsorganisasjoner. Konstruktivistisk læringsteori og aksjonsforskning fremhever læring og refleksjon blant ansatte som sentralt for organisasjoners utvikling. Arbeidslivsforskere har derimot sjelden vurdert hvilken betydning toppledelsen har for fremming av ansattes refleksive læring. Med denne bakgrunn har vi ved hjelp av datainnsamlingsteknikker fra aksjonsforskning undersøkt hvordan styring og balansert målstyring påvirker ansattes refleksive læring i organisasjoner. Datamateriale fra casestudien ”Banken” viser hvordan handlingsrommet for ansattes refleksive læring og nytenkning i tradisjonelle banker begrenses av toppstyrte krav til tilpasningslæring og informasjon. Rådgivere følger i stor grad konsernledelsens detaljerte forventninger og krav til arbeidsprosesser og salg av produkter. I hverdagen er rådgiveres individuelle handlekraft også tøylet gjennom strenge regler og rutiner i behandling og godkjenning av lånesøknader. Bruk av lokal bonus har derimot liten innvirkning på salgsprosessene. Ansatte motiveres ut fra ønsket om å hjelpe kunder med finansielle produkter. Det vil si at rådgivere både lar seg påvirke av toppledelsens arbeidskrav og av ønsket om å gi kunder god service. Avhandlingens funn indikerer at myndigheter og toppledelse i banker initierer en stor andel tilpasningsorientert og faktabasert læring for å sikre at rådgiverne både kan alle sine produkter og trener på gjennomføring av salgsprosesser. Avhandlingen oppsummerer også at aksjonsforskning er en lite hensiktsmessig forskningsstrategi i organisasjoner som styres etter prinsipper fra balansert målekort. |
| Beskrivelse: | The papers in the thesis are not available in Munin: 1. Antonsen, Y: 'Aktør- og offerhistorier som læringsverktøy', i Jakhelln, R., Leming, T. og Tiller, T. (red.). Emosjoner i forskning og læring, Tromsø: Eureka Forlag, Universitetet i Tromsø. Vol. 1/2009, s. 91–112. 2.Antonsen, Y., Thunberg, O. A. and Tiller, T.:'Bank advisors work between contradictory demands of control and reflective learning'(accepted manuscript in Reflective Practice). 3. Antonsen, Y., Thunberg, O. A. and Tiller, T.:'Adaptive learning and cognitive uncertainty in a financial organization', Journal of Workplace Learning (2010), 22(8) s. 475–488. Available at http://dx.doi.org/10.1108/13665621011082855 4. Antonsen, Y.:'The Downside of the Balanced Scorecard – A Norwegian Case Study' (manuscript). |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3331 |
| Sammendrag: | Hovuddelen av avhandlinga er ein biografi om salmediktaren, teologen, lingvisten og politikaren Elias Blix (1836-1902). Biografien granskar samspelet mellom nokre av dei viktigaste sosiale, politiske og kulturelle endringsprosessane som forma det moderne norske samfunnet i siste halvdel av 1800-talet, slik dette kjem til uttrykk i ei individuell livsforteljing. Eit etterskrift gir eit oversyn over forskingssituasjonen, diskuterer kjeldegrunnlaget for boka, drøftar grunnlagsproblem knytta til den historiske biografien og presenterer dei sentrale problemstillingane og teoriane boka byggjer på. |
| Beskrivelse: | Hovuddelen av avhandlinga er publisert som bok og er ikkje tilgjengeleg i Munin: Anders Aschim: "Ein betre vår ein gong : Elias Blix : biografi" (Oslo: Samlaget, 2008); ISBN 978-82-521-6429-9 |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2824 |
| Sammendrag: | In the years 1761 and 1769, the planet Venus passed in front of the Sun as seen from Earth. In that century of Enlightenment, these events – known as transits of Venus – attracted massive interest from the entire world of learning. The monograph "Maximilianus Hell (1720-1792) and the Eighteenth-Century Transits of Venus. A Study of Jesuit Science in Nordic and Central-European Contexts" is a source-based, historical case study that aims to explore and contextualise Venus transit activities in the Nordic countries and Central Europe. It traces the scientific career of an individual, Maximilianus Hell, and analyses the conditions for astronomical research in areas presently known as Slovakia, Austria, Romania, Hungary, Denmark, Norway, Sweden, Finland and Russia. It presents numerous primary sources and also has a separate part with editions of Latin texts. This is the first full-scale, contextualised study of the Jesuit Father Maximilianus Hell in the English language. New sources, not only on Father Hell, but also on the institutional history of astronomy in Central and Nordic regions of Europe are presented. The thesis is also pioneering in the sense that it covers areas that have until now been neglected or at least ill-understood in the Anglo- and Francophone historiography on the eighteenth-century transits of Venus. By ‘breaking down national barriers’ and employing a comparative perspective, it offers new insight into the different conditions for astronomical research in each country or region covered. Examination of archival sources and literature in various languages – primarily in Latin, Swedish, Danish, Russian, French and German – has been vital here. Hopefully, this study may prove helpful to the formation of a fuller and more nuanced understanding of the Venus transit projects of the eighteenth century, seen as an international enterprise. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4178 |
| Sammendrag: | Avhandlinga svarer på tre problemstillinger: Hvordan vokste migrasjonen mellom Teriberka og Båtsfjord frem? Hvordan inngår den i andre romlige, økonomiske og sosiale prosesser og hvordan oppleves og erfares migrasjonslivet? Jeg har vist at situasjonen i Teriberka var preget av midlertidige problemer i forbindelse med oppløsningen av Sovjetunionen. Den var også preget av nedbygging av næringsaktivitet i Teriberka gjennom en årrekke. Båtsfjord var samtidig merket av generelle endringsprosesser i fiskerinæringa og utfordringer som var resultat av Båtsfjordmiljøets egne strategier. Dette medførte behov for råstoff og arbeidskraft til fiskeindustrien. De politiske og økonomiske endringsprosessene i Russland og Barenstregionen gjorde at aktører i Båtsfjord så og var med å skape nye muligheter. Samhandling mellom aktører på ulike trinn i varekjeder, på tvers av næringer, med lokal, nasjonal, internasjonal utstrekning, førte til en forbindelse mellom aktører i fiskerinæringa i Teriberka og en fiskeforedlingsbedrift i Båtsfjord. Dette var økonomiske og personlige relasjoner, i ulike roller og nettverk av liten og stor størrelse, preget av korte og lange avstander. Disse aktørene formet en migrasjonsorganisasjon som skapte trygghet for migrantene, introduserte migrasjonsmuligheten, tilrettela migrasjonen praktisk og koplet migranter og arbeidsgivere. Gjennom rekrutteringsprosessen selekteres og konstrueres kvinner, som ufaglærte og underordnede midlertidige arbeidsmigranter. Måten rekrutteringen ble organisert på og forestillinger om kvinner og menn, bidro til at migrasjonen ble kvinnedominert. Det bidro også til at de som reiste hadde jobb og en relativt god situasjon i Teriberka. Migrasjonslovverket og -organisasjonen bidro til å de-kvalifisere migrantene i Båtsfjord. Migrasjonsprosessen og den internasjonale råstoffhandelen knytter aktører i Båtsfjord til andre folk og steder, og fører til at mange opplever nye muligheter gjennom internasjonale forbindelser. De samme forbindelsene påvirker situasjonen for noen familier i Teriberka og sosiale strukturer i dette samfunnet. De bidrar også til å gjøre situasjoner for andre aktører, i andre varekjeder, i andre trinn i disse kjedene, både i Båtsfjord og på andre steder, vanskeligere. Migrasjonserfaringene preges i stor grad av ambivalens. Det skyldes kvaliteter ved arbeidet og arbeidslivet, migrantenes plassering i sosiale system, savn og hjemlengsel og opplevelser av migrasjonsutbyttet. Noen migranter opplevde migrasjonen som tvangsmessig, andre ikke. Mange ønsket å bedre sin og husholdets økonomiske situasjon, men også å få nye opplevelser og erfaringer. Migrasjonen var også del av korte- og langsiktige jobbstrategier. Migrantene opplever både kjønnet og etnisk nedvurdering, samtidig som både de og nordmenn nyanserer ved at de skiller mellom ulike aktører. Migrantene er i all hovedsak orientert mot livet i Teriberka, de er i liten grad orientert mot og inkludert i Båtsfjordsamfunnet. Migrasjonsloverkets utforming medvirker både til å beskytte migrantene som arbeidstakere, men også til å gjøre dem sårbare og migrasjonsprosessen usikker. Teoretisk oppsummerer jeg analyser av migrasjonen mellom Teriberka og Båtsfjord i seks punkter: For å kunne forklare migrasjonsprosessers fremvekst må en 1) beskrive situasjoner i avreise og ankomstsamfunn som fremmer og hemmer migrasjon, og 2) vise hvordan ulike aktører håndterer de situasjonene de står overfor. 3) En må beskrive hvordan migranter faktisk kommer seg fra avreise- til ankomstsamfunn og hvilke organisasjoner eller institusjoner som er involvert i kontakten mellom migrant og arbeidsgiver. 4) Den kulturelle betydningen av disse prosessene må analyseres for å vise hvordan arbeidstakere blir migranter. Videre må 5) de romlige, sosiale, kulturelle og økonomiske nettverkene som skaper prosessen og eventuelle organisasjoner beskrives. Dette kan forklare hvorfor migrasjon oppstår mellom nye steder og hvilke aktører og prosesser migrasjon henger samme med. Til sist 6) må en med utgangspunkt i migrantenes daglige erfaringer analysere hvordan de forholder seg til steder, samfunn og mennesker og den romlige, sosiale og kulturelle betydningen av dette. Jeg har vist at samspillet mellom økonomiske og kulturelle prosesser er viktig for å forstå migrasjon, at migrasjon handler om enkeltaktørers valg i bestemte situasjoner men også økonomisk restrukturering og endringer i vare- og produksjonskjeder. Jeg har vist at feministiske perspektiv som inkluderer husholdsorganisering og dagliglivets praksis, samt en lokalsamfunnstilnærming kan bidra til forståelsen av hvordan globale vareproduksjonskjeder bidrar til fremvekst av nye migrasjonsstrømmer, og hvordan migrasjonen oppleves for migranter. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1437 |
| Sammendrag: | This thesis attempts to use the theoretical concept of “place” borrowed from the humanistic geographers to explore, firstly, the differences between traditional and digital place making and secondly, the nature of digital documents in connection to digital environments.
When employing “place” as a theoretical concept, I argue that place making in digital dimensions is comparable to that in traditional ones. As a kind of cultivated environment, digital environments also function as “places” for modern humans. This is crucial to our daily existence since modern humans apparently rely extensively on digital technology. By seeing websites as “places”, the evolutionary nature of digital documents is reconfirmed. Instead of the paper-digital dichotomy, websites in this thesis are seen as an evolvement or a continuation of traditional documents. Also, digital environments open new possibilities for reading without replacing traditional modes of reading. The exploratory investigative mode of reading does not exclude preceding reading modes such as the isolated immersion mode. In addition, the two websites are examples of web documents and demonstrate the capability to connect with other documents via links and nodes. Navigational structures and also thematic and representational linkages make connections. By showing themselves as localities as well as part of interrelated networks, the two websites enable the flow between local and global. Last but not least, the relation between websites as “places” and the “imagined” communities is explored. I argue that the communities formed by these two non-interactive websites depend primarily on symbolic associations and the sharing of cultural meaning. This final observation brings us back to the findings on “place” and place making since the bonding between “place” and people is, as Yi-Fu Tuan has argued, fundamentally affective, associative and symbolic. These two case studies have illustrated the possibility that websites may be read as “places” and reading them as such provides us with insights into place making in digital environments. Further investigation into other kinds of websites such as interactive websites will be necessary to establish the essential criteria for the distinction between websites as “places” and websites as “sites”. Reading websites as “places” will thereby enhance our comprehension of digital environments that is of growing significance for modern human existence. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1775 |
| Sammendrag: | The goal of this dissertation is to offer a novel way of relating locality restrictions on movement and binding dependencies to a common set of syntactic factors. The starting point is the long noted observation that movement operations must apply in a particular order to yield a licit result (Chomsky 1973). The question of how the restrictions on ordering of movement operations might be derived in a principled way has been one of the major concerns of the linguistic theory ever since they were fist noted. This thesis aims at providing a new analysis of the phenomenon, relying on theoretical tools and conceptual advances of the now broadly adopted Minimalist framework of syntactic theory (Chomsky (1995, 2001)). I start by investigating possible feeding/bleeding relations between various movement operations and show, drawing on some recent work on the topic, that the same ordering restrictions can be observed not only in cases involving consecutive movements of the same phrase (captured by the standard formulation of the Ban on Improper Movement), but also in cases involving subextraction from moved phrases and remnant movement. I then argue that the observed ordering restrictions in all three configurations can be derived from the independently needed hierarchy of functional projections, and without recourse to ordering statements and/or representational filters. I show that this can be achieved by relying on the internal featural make-up of the moving phrase, in conjunction with a particular view regarding the timing and manner in which linguistic structure is spelled out. In the second part, I turn to a different empirical domain, that of anaphoric binding, and argue that the same factors are also crucial in regulating the distribution and interpretation of anaphoric relations. I show that the particular assumptions concerning the nature of syntactic computation motivated by the analysis of movement phenomena lead to some novel predictions in the domain of anaphoric binding, which I argue are empirically supported. Though the main focus is on the syntactic aspects of binding relations, particularly on locality restrictions, semantic and discourse properties of binding dependencies are also taken into consideration. The primary data is drawn from English, but other languages, including German, Dutch and Serbian, are also discussed. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3570 |
| Sammendrag: | During the nineteenth century new practices for the representation of otherness were established. A significant manifestation was the living exhibitions of Sami and other native peoples at “urban stages” in Europe and America. These exhibitions have usually been perceived as the western world’s staging of primitivity and race within hegemonic discourses based on exploitation and repression. In particular the exhibitions in zoological gardens have been considered instrumental in this respect. Although this dominant interpretation has provided important insight into how stereotypical features of cultural difference was normalized and naturalized, it has also seriously obscured the exhibitions own historicity and, in particular, the agency of the exhibited people themselves. In my dissertation I challenge this a priori victimizing approach to the living exhibitions. Through a detailed study of the Sámi participants and their exhibitors a far more nuanced picture of motivations, experiences and power relations emerges, also providing a richer account of the exhibitions’ own ethnography. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3686 |
| Sammendrag: | Denne avhandlingen setter fokus på lærerutdannernes verdi- og fagsynspreferanser. Bakgrunnen er Læreplanverkets understrekning av at lærere må stå fram ”tydelig, levende og bevisst i forhold til den kunnskap, de ferdigheter og verdier som skal formidles” (s.32). Læreplanverket fokuserer lærernes holdninger og didaktiske ferdigheter og verdiene som ligger til grunn. Utsagnet forstås i denne avhandlingen i lys av Skolelovens verdisyn som bygger på Rawls forskjellsprinsipp, nemlig at ulikhet bare kan aksepteres dersom det medfører størst fordel for de som er dårligst stilt (Rawls 1996:291). Antakelsene i avhandlingen om en sammenheng mellom verdier, holdninger og atferd bygger på tradisjonen fra Lewin (1952) Kluckhohn (1951), Rokeach (1973) som postulerer en relasjon mellom verdi- og handlingsnivå ved at verdier leder oss i prioriteringen av handlinger og vurderinger i tråd med verdienes ønskverdige standarder. "Values influence behaviour but have not character of a goal. For example, the individual does not try to “reach” the value of fairness, but fairness is “guiding” his behaviour…. In other words, value are not force fields, but they induce force fields (Lewin 1952:41)." Lærerutdannernes verdier og fagsyn blir i avhandlingen søkt identifisert via preferanser på dimensjonene sentralisering versus desentralisering, integrasjon versus segresjon, individualisme versus kollektivisme, normalisert versus terapeutisk fagsyn. Verdipreferansene bygger på skillelinjemodellen. Den dominerende skillelinjen går mellom kollektivisme og individualisme, og mellom terapeutisk og normaliseringsorientert fagsyn. På den ene side finner vi frisetting, relativisme og subjektivisme og på den andre side, et samfunnsorientert, nomstyrt perspektiv som retter kritikk mot oppløsning og pluralisme. Med andre ord solidaritet mot liberalistisk selvhevdelse. Dimensjonene omhandler behov for tillit, respekt, identitet, kontroll, og ansvar for å nevne noen, og ”hvordan” disse behovene forstås i motsetningene mellom kollektivisme og individualisme. Skillelinjene kommer til syne gjennom ulike prioritering av likhet og frihet med de konsekvenser prioriteringene har for hvilke fordelings- rettferdighetsprinsipper, som legges til grunn. Verdiene ”guider” oss i prioriteringene mellom handlinger i den ene eller andre retningen. Resultatet viser at utvalget samlet sett gir sterkere tilslutning til kollektivistiske verdipreferanser enn til individualistiske. Forholdet mellom oppslutning om terapeutisk versus normaliseringsorientert fagsyn er omtrent det samme som for verdier, men her er resultatet at kollektivistene slutter like sterkt opp omkring terapeutisk fagsyn som om normaliseringsorientert, noe som står i motsetning til hypotesen om samsvar mellom kollektivisme og normalisering. Derimot prioriterer mindretallet (individualistene) normaliseringsorientert fagsyn. Dette betyr at et stort flertall av lærerutdannerne vektlegger et reduksjonistisk perspektiv på lære- og atferdsproblematikk samtidig som normaliseringens og den kollektivistiske fane heves høyt. Resultatet reflekterer minst to former for individualisme, en som forutsetter en etisk og moralsk lærer som gjenkjenner seg i sin yrkesutøvelse der likeverd, læring og velferd mellom ujevnbyrdige skal realiseres i skolen, og som best forstås i lys av Rawls rettferdighetskonsepsjon (Rawls 1971), frihetsprinsippet og forskjellsprinsippet Den andre formen for individualisme kan forstås ut fra en pluralistisk synsvinkel. Her representerer individualismen et fritt, selvstendig individet som samarbeider, forhandler og konkurrerer innenfor rammen av lovpålagte regler, og hvor selvrealisering er et sentralt mål. I dette perspektivet er bindingene ikke indre og forpliktende, men utenfrastyrt og lovpålagt. Fremst i verdi- og fagsynsfronten står kvinnene. Resultatene i denne avhandlingen peker på et betydelig sprik mellom den solidaritetsideologien som ligger til grunn i det skoleverket lærerutdanningen utdanner lærere til, og hvordan lærevanskeproblematikk forstås blant lærerutdannere. At denne diskrepansen er ”kjønnsbetinget” i betydelig grad når det gjelder fagsyn, innbyr til å stille nye spørsmål og en utvidet gransking av lærerutdannernes selvoppfatning i relasjon til verdier og fagsyn og lærerutdanningenes institusjonskultur på området. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/511 |
| Sammendrag: | This dissertation consists of a collection of six papers, and the unifying topic for all of the papers is the position of verbs in embedded clauses in Northern Norwegian. This has relevance for linguistic theory because Northern Norwegian displays patterns which have not been discussed in detail before, and which under certain analyses are somewhat unexpected. The current study addresses various aspects of this topic. For example, Northern Norwegian is shown to allow verbs preceding adverbs in so-called non-V2 contexts, that is clauses in which Verb Second (V2) is not available. Since the verb is separated from its complements by the adverb, we take the verb to have moved from its base position. This indicates that Northern Norwegian employs a sort of short verb movement that is independent of the V2 operation found in main clauses. Such verb movement is not found in Standard Norwegian. Furthermore, this short verb movement in Northern Norwegian also differs from the verb movement found in non-V2 contexts in Icelandic.
The first part of the dissertation (chs. 1-3) explores the verb placement patterns found in embedded clauses in Northern Norwegian (NN) in more detail. I discuss both patterns where verbs follow all adverbs (ch. 1), and patterns where verbs intervene between or precede adverbs (ch. 2). NN verb movement in embedded clauses also affects the distribution of subjects in various ways, and this is addressed in ch. 3. In the second part of the dissertation (chs. 4-6) the NN verb movement patterns are discussed in a broader perspective. Chs. 4-5 (joint with Gunnar Hrafn Hrafnbjargarson, Thorbjörg Hróarsdóttir, and Anna-Lena Wiklund) address NN verb movement in a cross-Scandinavian context. Ch. 4 compares the verb movement in NN and Icelandic non-V2 clauses, and argues that the two differ in several respects. Ch. 5 concerns embedded V2 in Norwegian, Swedish, Icelandic, and Faroese, and suggests that these languages display the same restrictions with respect to this phenomenon. Finally, ch. 6 (joint with Marit Westergaard) deals with the acquisition of verb placement in Norwegian embedded clauses, where children are found to overgeneralise verb movement for an extended period of time. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1209 |
| Sammendrag: | Middelalderkirken på Trondenes har et av de best bevarte kirkerom i Norden. Den ble drevet av et flertallig presteskap som sørget for døgnkontinuerlig liturgi. Steinkirken med sitt rikholdige inventar gir grunnlag for utprøving av nye tilnærminger til studiet av kirkekunst. Ph.D-avhandlingen stiller spørsmål om hvordan inventar og kirkerom på Trondenes fungerte i liturgien i perioden fra 1465 til reformasjonen. Basert på periodens liturgi og fromhetsliv i Europa og Nidaros, rekonstrueres konturer rundt tilsvarende praksis på Trondenes. Middelalderens allegoriske tilnærming til bibelen var sentral i forståelsen av periodens bilder. Kirkekunsten var prosessuell ved at den belyste forskjellige teologiske tema i ulike faser av liturgien. Kirkerommet på Trondenes var trolig til stor nytte for lokalbefolkningen. Man kunne få hjelp fra prestene og man kunne anvende kirkekunsten i andakter på egen hånd. Folk mottok nattverden minst en gang årlig, og kunne se brødet bli løftet opp til flere ganger daglig ettersom det var åtte altere i kirken. Det ble forrettet sjelemesser for avdøde i menigheten og votivmesser knyttet til andre lokale behov. Folk kunne få fratrekk fra tiden i skjærsilden ved bønner foran tre avlatsmotiv som fantes i alterskapene. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4280 |
| Sammendrag: | Avhandlingen setter fokus på pedagogisk praksis i fådelte skoler i Norge. Et gjennomgående anliggende i hele forskningsarbeidet har vært begrepet forskjellighet. Komplekse problemstillinger knyttet til variasjon i pedagogisk virksomhet og læring i slike små skoler, undersøkes og forklares innenfor et teoretisk grunnlag som er sosiologisk og antropologisk orientert. Men også psykologiske og historiske elementer er trukket inn og samlet under et kultursosiologisk fortolkende og konstruerende perspektiv. Hensikten har vært å forstå hvordan ulike sosiokulturelle forhold og strukturelle betingelser i relasjon til lærernes grunnlagsforståelser, meningsdanning og handlinger konstituerer den pedagogiske praksis i slike små skoler som forskjellig fra det generelle bildet som gis av norsk skole.
Gjennom tre casestudier av små fådelte grunnskoler (størrelse 20 – 40 elever) i ulike rurale miljø i Nord-Norge, er data innhentet ved bruk av intervju og observasjon av lærere og elever. Studien viser hvordan mening om disse skolene konstrueres ved at lærere og elever handler i, og skaper kunnskap om det spesifikke miljøet de er situerte i. Studien peker på at konteksten har stor betydning for hvordan forståelsen av forskjellighet konstitueres. Denne konteksten er skapt av eksisterende og strukturerte diskurser og kunnskap om henholdsvis ruralitet og urbanitet, og er med på å klassifisere og plassere den rurale skolen som forskjellig fra det som oppfattes som det normale (den fulldelte skolen).
I denne situasjonen oppstår visse særtrekk i den pedagogiske tilnærmingen som virker som dilemmaer i den praktiske og didaktiske virksomheten. Omsorg som pedagogisk form handler om meningsfull læring, og å hjelpe elevene til å oppnå mestring og kulturell kompetanse gjennom strukturene i elevenes hverdagsliv i den lokale kulturen. På den andre side er lærerne styrt av antakelser om tilpasning og standardisering for å gjøre den fådelte skolen så lik den fulldelte skolen som mulig. Disse dilemmaer styres av de doble relasjonene som knytter lærerne og skolen til stedet der de virker, til oppfattelsen av egen lærerrolle, og til rollen skolen generelt har i forhold til læring og undervisning. Positive aktiviteter og relasjonsbygging mellom skole og lokalsamfunn sees på som en integrert del av elevenes utvikling og sosialisering. Studien bidrar til en bredere forståelse av kontekstuell og sosial virkning på læring og identitetsbygging. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1833 |
| Sammendrag: | Avhandlingen er en kvalitativ kasus-studie og fokuserer på offentlig tilrettelegging av barns oppvekst, med spesiell vekt på skolekarrierer til unge plassert av barnevernet i institusjon. Arbeidet tar utgangspunkt i nasjonal og internasjonal forskning som viser at barn som blir plassert i institusjoner eller fosterhjem, har uforholdsmessig lave skoleprestasjoner, avslutter skolegangen tidligere enn jevnaldrende og klarer seg dårligere som voksne i utdanning og arbeidsmessige forhold. Det foreligger ikke tilstrekkelig forskningsbasert kunnskap om hvorfor det forholder seg slik. Studien fremhever mangel på forskning om sammenhenger mellom utsatte barns skoleliv og ”hjemmeliv”. Studien kaster lys over elevers opplæring ut fra institusjonspersonalets rolle som skoleforeldre, og skolens personale som autoriteter og aktører på skolearenaen. Formålet med studien er å bidra med kunnskap om hvordan de unge selv erfarer og forteller om skolegang og opplæring, samt vise til forhold som får betydning for henholdsvis taps- og suksessopplevelser i skolen. Innledningsvis reises to forskningsspørsmål: Hvilken betydning har skoleerfaringene til de unge i barnevernets institusjoner for utvikling av identitet og mestring? Og: Hvilken rolle spiller erfaringer med relasjonsbrudd for denne utviklingen og for skolekarrieren? Studien har en narrativ tilnærming til fire ungdommer som sentrale aktører. Et omfattende empirisk materiale ble samlet inn i perioden 2002-2004. Ved siden av feltnotater og observasjoner, består materialet av dybdeintervjuer med ungdommene, intervjuer med hjelperne i skole og barnevern og dokumenter forfattet av hjelpere og eksperter samlet i elevenes skolemapper. Ved narrativ analyse identifiseres forhold som synes å ha betydning for identitetsutvikling og individuelle opplæringsforløp. Avhandlingens sentrale funn organiseres ut fra tre perspektiv: Aktørperspektivet viser måter de unge forsøker å sette signatur på skolelivet sitt. Kompetanseperspektivet retter blikket mot hvordan hjelpen utvikles og formes i hendene på signifikante voksne. Det relasjonelle perspektivet aktualiserer både hva elev og hjelper bringer med seg inn i konkrete situasjoner, og viser samtidig til mellommenneskelige utvekslinger og mulige bekreftelser som ligger i møtet mellom dem. Jo mindre hjelperne har kategorisert de unge, jo større mulighet har de unge til å forhandle om identitet i skolen. Motsatt fører sterk kategorisering, for eksempel i form av diagnose, til snevre rom for identitetsforhandling. Et annet poeng er at samarbeidet mellom skole og institusjon er mer preget av tverretatlig samarbeid enn av et skole-hjem samarbeid. Når hjelperne mangler en felles forståelse av de unges behov og læringsutfordringer, er samarbeidet vanskelig, men når det er tett og nært med felles forståelse av strategi og mål, bidrar det til en positiv opplæringsstøtte. I tillegg kan svak informasjonsflyt kombinert med uklare mål og planer for opplæringa utgjøre en risiko for skolekarrieren til utsatte elever. Når opplæringstilbudet blir lite tilpasset og treffer dårlig i forhold til elevens behov for støttefunksjoner, forsterkes gjerne også elevens sårbare situasjon i forhold til klassekameratene. Og det ser ut til at varige mangler hos eleven, for eksempel uttrykt i form av Asperger eller alvorlige lærevansker, synes å bli så altoverskyggende kategorier at det fører til en forsterket marginalisering. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2094 |
| Sammendrag: | This study investigates small-scale tourism in rural and peripheral areas from a knowledge perspective. It aims to contribute to reflections on relevant theoretical concepts, the identification of critical factors and the development of conceptual tools for tourism development and management practice. This study is organized into four more delimited studies. The first study discusses Wenger’s theory of Communities of Practice as a possible theoretical framework for understanding the knowledge-related processes within and between small tourism operators. The second study concerns the social media and their role in knowledge acquisition and sharing by and among small tourism actors. The third and fourth studies concern wildlife and food tourism, and look into the factors critical to their development and management. This study concludes by identifying as particularly relevant learning arenas the spontaneous and informal groups that share an interest in a specific territory and the practice of tourism. Critical factors for the creation and functioning of such groups are identified, and a knowledge-based model for mapping the knowledge-based resources of a specific area is developed. Implications are also presented as regards the type of management to be adopted at the different levels. |
| Beskrivelse: | The papers of this thesis are not available in Munin: 1. Bertella, G.: 'Communities of practice in tourism : working and learning together : an illustrative case study from Northern Norway', Planning & Development (2011) 8(4): 381–397. Available at http://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/21568316.2011.598179 2. Bertella, G.: 'Networks of small tourism actors going online : the case of the ‘Innovative Experiences’ network' (submitted manuscript to Journal of Hospitality and Tourism Technology) 3. Bertella, G.: 'Online knowledge acquisition and sharing: an exploratory study about small tourism actors’ use of Facebook' (manuscript) 4. Bertella, G.: 'Wildlife tourism and natural sciences knowledge : challenges and critical factors' Scandinavian Journal of Hospitality and Tourism (2011) 11(1): 97–114. Available at http://dx.doi.org/10.1080/15022250.2011.540794 5. Bertella, G.: 'Knowledge in food tourism : the case of Lofoten and Maremma Toscana', Current Issues in Tourism (2010) 14(4): 355–371. Available at http://dx.doi.org/10.1080/13683500.2010.489638 6. Bertella, G.: 'A knowledge-based model for the development of food tourism' (manuscript) |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4144 |
| Sammendrag: | Edward Abbey (1927-1989) har blitt en av de mest kjente og kontroversielle amerikanske forfattere i feltet ”nature writing.” Han blir ansett som en del av den radikale miljøbevegelsen i USA, og det blir ofte hevdet at naturbegrepet hans er basert på Arne Næss sin ”dypøkologi” som er et program for å re-integrere mennesket i naturen. I en analyse av Abbeys arbeid derimot viser det seg at det mest fremtredende element i hans forfatterskap er distinksjon—individets eller menneskets distinksjon som erfares gjennom en sterkt fysisk nærhet til naturen. Dette naturkonseptet har, i Abbeys tilfelle, sitt opphav i en kalvinistisk naturforståelse som har utviklet seg til en slags natureksistensialisme og som viser fellestrekk med den norske forfatteren og filosofen Peter Wessel Zapffe. Abbey ser naturen hovedsakelig som et ”heterotopia”, et rom innenfor en kultursammenheng, men med avvikende regler. Naturen blir ikke til et alternativ til kulturen, men naturen er et rom hvor kulturelle erfaringer kan bli gjort. Abbey har et ambivalent forhold til det moderne samfunnet, på den ene siden beskriver og forsvarer han former for naturbruk som er kompatible med et moderne samfunn, og på den andre siden advarer han mot destruktive tendenser i det samme moderne samfunnet. Videre har Abbey et ambivalent forhold til miljøbevegelsen: Han støtter de praktiske målene deres, men er kritisk til dens dypøkologiske fundamentet og også til dens fokusering på middelklassen. I en del av Abbeys verker er sosial klasse et hovedtema. Naturbegrepet har alltid vært et problematisk begrep, og denne analysen er basert på en posisjon mellom konstruktivisme og realisme; natur blir betraktet som en ekstern virkelighet som blander seg opp i den kulturelle konstruksjonen av virkeligheten uten å bestemme den. Abbey beskriver hvordan naturrom blir brukt og appropriert på en temporær måte uten at det kan brukes som grunnlag for kulturelle meninger. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1227 |
| Sammendrag: | I denne avhandlingen utforskes potensialet ved å bruke SMS og Internett-baserte selvhjelpsgrupper i behandling av rusavhengighet. Problemstillinger er: Hva er viktige aspekter i kommunikasjonen mellom rusavhengige pasienter og leger eller andre ansatte i helsevesenet? Hvordan opplever rusavhengige å bruke SMS og Internett-basert selvhjelpsgruppe i sin rehabiliteringsprosess? Hvilke fordeler og ulemper er knyttet til bruk av elektroniske medier i rehabiliteringsprosessen til rusavhengige? Det er benyttet kvalitative metoder i form av intervjuer, deltagende observasjon og innholdsanalyse av SMS meldinger og foruminnlegg på Internett. Resultatene indikerer at det å kommunisere ved hjelp av elektroniske medier kan gi noen ruspasienter en opplevd tilstedeværelse av en støttende person uavhengig av tid og sted. Det synes også å være mindre psykologisk stressende og mer praktisk for en del pasienter. Bruk av elektroniske medier i rusbehandling synes også å ha potensial til å påvirke interaksjonen mellom pasienter og profesjonelle helsearbeider ved at det gir pasienter et helt annet grunnlag for å bestemme når og hva det skal kommuniseres om. Dette bidrar til at interaksjonen mellom pasienter og profesjonelle helsearbeider får en annen karakter enn det som vanligvis gjenspeiler seg i en mer formell terapeutisk sammenheng. Hverdagslig prat (meldinger) er viktig i denne sammenheng, i det dette synes å kunne fremme en mer uformell kontaktform som i neste omgang kan ha en nyttig og viktig terapeutisk funksjon. |
| Beskrivelse: | Artiklene i avhandlinga er ikke tilgjengelige i Munin på grunn av restriksjoner fra utgivere.
1. Rolf Wynn, Kjetil Karlsen, Bianca Lorntzsen, Trond Nergaard Bjerke and Svein Bergvik: "Users’ and GPs’ causal attributions of illegal substance use: An exploratory interview study". Publisert utgave: Patient Education and Counseling (2009), 76(2), 227-232. doi:10.1016/j.pec.2009.01.001 2. Trond Nergaard Bjerke, Per Egil Kummervold, Ellen K. Christiansen and Per Hjortdahl: "“It Made Me Feel Connected”—An Exploratory Study on the Use of Mobile SMS in Follow-Up Care for Substance Abusers". Publisert utgave: Journal of Addictions Nursing (2008), 19(4), 195–200. doi:10.1080/10884600802504735 3. Trond Nergaard Bjerke: "Cross-cultural gateway to recovery: a qualitative study of recovery experiences in international online AA groups". Publisert utgave: International Journal of Self Help & Self Care (2006/2007), 5(1), 73-104. doi:10.2190/SH.5.1.g 4. Trond Nergaard Bjerke: "When My Eyes Bring Pain to My Soul, and Vice Versa: Facing Preconceptions in Email and Face-to-Face Interviews". Publisert utgave: Qualitative Health Research (2010), 20(12), 1717-1724. doi:10.1177/1049732310375967 |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2933 |
Viser treff 1-20 av 160
Neste side
Munin bygger på DSpace 1.8.2
Universitetsbiblioteket i Tromsø, 9037 Tromsø
Tlf: 77 64 40 00, E-post: munin@ub.uit.no