Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorLiepe, Lena
dc.contributor.authorBergesen, Rognald Heiseldal
dc.date.accessioned2012-06-21T08:58:11Z
dc.date.available2012-06-21T08:58:11Z
dc.date.issued2012-06-22
dc.description.abstractMiddelalderkirken på Trondenes har et av de best bevarte kirkerom i Norden. Den ble drevet av et flertallig presteskap som sørget for døgnkontinuerlig liturgi. Steinkirken med sitt rikholdige inventar gir grunnlag for utprøving av nye tilnærminger til studiet av kirkekunst. Ph.D-avhandlingen stiller spørsmål om hvordan inventar og kirkerom på Trondenes fungerte i liturgien i perioden fra 1465 til reformasjonen. Basert på periodens liturgi og fromhetsliv i Europa og Nidaros, rekonstrueres konturer rundt tilsvarende praksis på Trondenes. Middelalderens allegoriske tilnærming til bibelen var sentral i forståelsen av periodens bilder. Kirkekunsten var prosessuell ved at den belyste forskjellige teologiske tema i ulike faser av liturgien. Kirkerommet på Trondenes var trolig til stor nytte for lokalbefolkningen. Man kunne få hjelp fra prestene og man kunne anvende kirkekunsten i andakter på egen hånd. Folk mottok nattverden minst en gang årlig, og kunne se brødet bli løftet opp til flere ganger daglig ettersom det var åtte altere i kirken. Det ble forrettet sjelemesser for avdøde i menigheten og votivmesser knyttet til andre lokale behov. Folk kunne få fratrekk fra tiden i skjærsilden ved bønner foran tre avlatsmotiv som fantes i alterskapene.en
dc.description.doctoraltypeph.d.en
dc.description.popularabstractMiddelalderkirken på Trondenes har et av de best bevarte kirkerom i Norden. Den ble drevet av et flertallig presteskap som sørget for døgnkontinuerlig liturgi. Steinkirken med sitt rikholdige inventar gir grunnlag for utprøving av nye tilnærminger til studiet av kirkekunst. Ph.D-avhandlingen stiller spørsmål om hvordan inventar og kirkerom på Trondenes fungerte i liturgien i perioden fra 1465 til reformasjonen. Basert på periodens liturgi og fromhetsliv i Europa og Nidaros, rekonstrueres konturer rundt tilsvarende praksis på Trondenes. Middelalderens allegoriske tilnærming til bibelen var sentral i forståelsen av periodens bilder. Kirkekunsten var prosessuell ved at den belyste forskjellige teologiske tema i ulike faser av liturgien. Kirkerommet på Trondenes var trolig til stor nytte for lokalbefolkningen. Man kunne få hjelp fra prestene og man kunne anvende kirkekunsten i andakter på egen hånd. Folk mottok nattverden minst en gang årlig, og kunne se brødet bli løftet opp til flere ganger daglig ettersom det var åtte altere i kirken. Det ble forrettet sjelemesser for avdøde i menigheten og votivmesser knyttet til andre lokale behov. Folk kunne få fratrekk fra tiden i skjærsilden ved bønner foran tre avlatsmotiv som fantes i alterskapene.en
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10037/4280
dc.identifier.urnURN:NBN:no-uit_munin_4006
dc.language.isonoben
dc.publisherUniversitetet i Tromsøen
dc.publisherUniversity of Tromsøen
dc.subject.courseIDDOKTOR-001en
dc.subjectMiddelalderkunsthistorie: 126en
dc.subjectMiddelalderhistorie: 081en
dc.subjectTeologi 151en
dc.subjectReligionshistorie 153en
dc.subjectKristendomskunnskap 152en
dc.subjectNordisk kulturvitenskap 061en
dc.subjectKulturhistorie 075en
dc.subjectHumaniora 000en
dc.titleSangere i det himmelske Jerusalem : funksjonsanalyser av middelalderinventaret i Trondenes kirke.en
dc.typeDoctoral thesisen
dc.typeDoktorgradsavhandlingen


Tilhørende fil(er)

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel