| dc.contributor.advisor |
Liepe, Lena |
| dc.contributor.author |
Bergesen, Rognald Heiseldal |
| dc.date.accessioned |
2012-06-21T08:58:11Z |
| dc.date.available |
2012-06-21T08:58:11Z |
| dc.date.issued |
2012-06-22 |
| dc.description.abstract |
Middelalderkirken på Trondenes har et av de best bevarte kirkerom i Norden. Den ble drevet av et flertallig presteskap som sørget for døgnkontinuerlig liturgi. Steinkirken med sitt rikholdige inventar gir grunnlag for utprøving av nye tilnærminger til studiet av kirkekunst. Ph.D-avhandlingen stiller spørsmål om hvordan inventar og kirkerom på Trondenes fungerte i liturgien i perioden fra 1465 til reformasjonen. Basert på periodens liturgi og fromhetsliv i Europa og Nidaros, rekonstrueres konturer rundt tilsvarende praksis på Trondenes. Middelalderens allegoriske tilnærming til bibelen var sentral i forståelsen av periodens bilder. Kirkekunsten var prosessuell ved at den belyste forskjellige teologiske tema i ulike faser av liturgien. Kirkerommet på Trondenes var trolig til stor nytte for lokalbefolkningen. Man kunne få hjelp fra prestene og man kunne anvende kirkekunsten i andakter på egen hånd. Folk mottok nattverden minst en gang årlig, og kunne se brødet bli løftet opp til flere ganger daglig ettersom det var åtte altere i kirken. Det ble forrettet sjelemesser for avdøde i menigheten og votivmesser knyttet til andre lokale behov. Folk kunne få fratrekk fra tiden i skjærsilden ved bønner foran tre avlatsmotiv som fantes i alterskapene. |
| dc.description.doctoraltype |
ph.d. |
| dc.description.popularabstract |
Middelalderkirken på Trondenes har et av de best bevarte kirkerom i Norden. Den ble drevet av et flertallig presteskap som sørget for døgnkontinuerlig liturgi. Steinkirken med sitt rikholdige inventar gir grunnlag for utprøving av nye tilnærminger til studiet av kirkekunst. Ph.D-avhandlingen stiller spørsmål om hvordan inventar og kirkerom på Trondenes fungerte i liturgien i perioden fra 1465 til reformasjonen. Basert på periodens liturgi og fromhetsliv i Europa og Nidaros, rekonstrueres konturer rundt tilsvarende praksis på Trondenes. Middelalderens allegoriske tilnærming til bibelen var sentral i forståelsen av periodens bilder. Kirkekunsten var prosessuell ved at den belyste forskjellige teologiske tema i ulike faser av liturgien. Kirkerommet på Trondenes var trolig til stor nytte for lokalbefolkningen. Man kunne få hjelp fra prestene og man kunne anvende kirkekunsten i andakter på egen hånd. Folk mottok nattverden minst en gang årlig, og kunne se brødet bli løftet opp til flere ganger daglig ettersom det var åtte altere i kirken. Det ble forrettet sjelemesser for avdøde i menigheten og votivmesser knyttet til andre lokale behov. Folk kunne få fratrekk fra tiden i skjærsilden ved bønner foran tre avlatsmotiv som fantes i alterskapene. |
| dc.identifier.uri |
http://hdl.handle.net/10037/4280 |
| dc.identifier.urn |
URN:NBN:no-uit_munin_4006 |
| dc.language.iso |
nob |
| dc.publisher |
Universitetet i Tromsø |
| dc.publisher |
University of Tromsø |
| dc.subject.courseID |
DOKTOR-001 |
| dc.subject |
Middelalderkunsthistorie: 126 |
| dc.subject |
Middelalderhistorie: 081 |
| dc.subject |
Teologi 151 |
| dc.subject |
Religionshistorie 153 |
| dc.subject |
Kristendomskunnskap 152 |
| dc.subject |
Nordisk kulturvitenskap 061 |
| dc.subject |
Kulturhistorie 075 |
| dc.subject |
Humaniora 000 |
| dc.title |
Sangere i det himmelske Jerusalem : funksjonsanalyser av middelalderinventaret i Trondenes kirke. |
| dc.type |
Doctoral thesis |
| dc.type |
Doktorgradsavhandling |
