| Sammendrag: | Førebygging HIV-smitte frå mor til barn er eit fagfelt i utvikling. Utan intervensjon er risikoen for overføring av viruset 15-30 % i folkesetnader som ikkje ammar. Dersom ei HIV-positiv mor ammar aukar risikoen med 5-20 %, noko som gjev ein overordna risiko på 20-45 %. I tillegg til å omhandle basalfag kring HIV-viruset, fokuserer oppgåva særskilt på amming og korleis oppfatninga av kva som er best for mor og barn har endra seg gjennom historia. Oppgåva er knytt til Botswana, men den omhandler også andre afrikanske land. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4618 |
| Sammendrag: | Jeg undersøker lipid- og ferritinnivåene blant ungdomsskoleelever, 13-14 år, i Kirkenes, Øst-Finnmark, og sammenlikner med tidligere funn i samme fylke, som har høy mortalitet av hjerte- og karsykdommer, samt høyt kolesterolnivå. Oppgaven tar sikte på å undersøke om nivået av disse variablene har endret seg over en periode på 15-20 år, i tråd med kolesterolnivået blant voksne i Finnmark. Det gjøres en enkel kostholds- og livsstilsundersøkelse for å prøve å relatere disse til funn i blod. Man fant at totalkolesterolet var minket, i tråd med nivået for voksne i Finnmark. Vedr ferritinnivået var det færre med lave/nesten tomme jernlagre enn tidligere. Videre fant man at det fortsatt er tradisjonelle risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer, spesielt når det gjelder lavt inntak av fisk og lite fysisk aktivitet. Det var tidligere 12 % med BMI > 28, som indikerer overvekt/fedme, mens det ikke var noen deltakere i denne undersøkelsen med en så høy BMI. Antall med totalkolesterol>5,2 mmol/L, som anses som høyt i denne årsklassen, har minket, fra 25 % på begynnelsen av 1990- tallet til 6,9 % i denne undersøkelsen. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4557 |
| Sammendrag: | Background: African sleeping sickness is one of the World Health Organizations (WHO) defined neglected tropical diseases. It is endemic in 36 sub-Saharan Africa countries. Even though the incidence has decreased in all these countries the last decade, the incidence of infected travelers is increasing due to increased tourism. The disease is challenging to diagnose, and is regarded as fatal if left untreated. Material and methods: This is a literature review based on systematic search in PubMed. In addition cross-section surveys were carried out in Zanzibar (Tanzania), a former HAT-endemic island (n=50) and in Kasongo (the Democratic Republic of Congo, DRC), a current HAT-infected area (n=50). Clinical experience was obtained in different health care centers and hospitals in Kinshasa (DRC) and Kasongo (DRC). We interviewed people on all levels working with HAT. E.g the health minister of Maniema, the leader of the Belgium partner (BTC-CTB) and mobile team workers in Kinshasa, and remote Kasongo. Results and principal findings: Human African trypanosomiasis (HAT) still poses a major problem in the remote and poorest parts of Africa. The lack of vaccine and prophylaxis against HAT makes it even more important with sufficient prevention and control programs. The disease is caused by the parasite of the species Trypanosoma brucei. Its vector is the tsetse fly. The disease is divided into two stages, separated by whether trypanosomes are present in the central nervous system or not. The first stage presents a fever illness. The second stage presents several of neurological symptoms, such as sleeping disorder. The clinical feature alone is insufficient to set the diagnosis, and the diagnostic tools presented today do not show enough accuracy. The treatment of late stage HAT has severe side effects. The last 60 years has only seen one new drug for HAT. We found the awareness of HAT in Zanzibar to be limited to 30%. In Kasongo 78% of the population were found to have knowledge of HAT. Among those who had knowledge, only 32% knew that the tsetse fly was the transmitter. Conclusion: As the incidence of HAT is decreasing, so is the attention. HAT may well go from being a neglected disease to an ignored disease. Thus we cannot rule out the possibility of a new outbreak. To prevent an increase of HAT, or even a new epidemic, it is of great importance to maintain the prevention and control programs. The development of more specific diagnosis and staging tools is urgent. The Holy Grail will be the development of a vaccine, though there is still a long way to go. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4534 |
| Sammendrag: | Bakgrunn: Systemisk lupus erytematosus (SLE) er en autoimmun multiorgansykdom med komplisert og ikke fullstendig kartlagt patogenese. Pasientene har mange ulike symptomer, som gjør sykdommen vanskelig å diagnostisere både i primær- og spesialisthelsetjenesten. Cytokiner har en avgjørende rolle i dysregulering av celler og en viktig faktor ved lokal organskade. Tidligere studier har vist høye serumnivåer av ulike inflammatoriske cytokiner ved SLE, og det forskers på medikamenter som hemmer cytokiner. Vi ville derfor se om det var forskjell i serumkonsentrasjonene av cytokinene BAFF, APRIL og TRAIL hos lupuspasienter i Nord-Norge og friske kontroller. Vi ville også undersøke om det var korrelasjon mellom disse cytokinene og se etter assosiasjon mellom cytokinene og andre sykdomsfaktorer hos lupuspasienter. For å få en helhetlig forståelse av SLE, har vi også fordypet oss i de kliniske aspekter ved sykdommen. Metode: Oppgaven er en kasuskontroll studie. Vi har analysert serumprøver fra 100 lupuspasienter og 30 friske kontroller. Cytokinene APRIL, TRAIL og BAFF ble kvantifisert i serum ved hjelp av ELISA. Dataprogrammet SPSS staticstics v19 ble brukt til statistiske beregninger. Resultat: Alle de tre cytokinene APRIL, TRAIL og BAFF hadde en signifikant høyere konsentrasjon hos SLE pasientene sammenlignet med de friske kontrollene. APRIL konsentrasjonen hos SLE pasienter var 477,9 pg/ml mot 0,00 pg/ml hos kontroller, (p=0,015). TRAIL konsentrasjonen hos SLE pasienter var 87,83 pg/ml mot 34,18 pg/ml hos kontroller, (p=0,044). BAFF konsentrasjonen hos SLE pasienter var 1,73 ng/ml mot 0,98 ng/ml hos kontroller, (p<0,001). Vi fant inverse korrelasjoner mellom APRIL og TRAIL(R=-0,55, p<0,01), og TRAIL og BAFF (R=-0,20, p<0,05). Konklusjon: Våre funn bekrefter at cytokinene har en viktig rolle ved SLE. Det var ingen klare korrelasjoner mellom cytokinene, noe som tyder på at de sannsynligvis har ulike roller. Cytokinenes spesifikke rolle i SLE patogenesen er fortsatt ikke fullstendig kjent. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4533 |
| Sammendrag: | Bakgrunn Prosjektet kom i gang som en forstudie til en større studie der vi ønsker å undersøke varighet og nivå av terapeutisk hypotermi som hjerneprotektiv behandling av asfyktiske, nyfødte små forsøksdyr.I slike forsøksprotokoller er det ønskelig å ha en ikke-invasiv metode for måling av hjertefunksjon, spesielt under nedkjøling, for å vurdere sirkulatorisk toleranse/overlevelse i små forsøksdyr. Målet med denne studien var å teste ut om ekkokardiografisk metode er en pålitelig og anvendbar undersøkelsesteknikk ved å sammenligne venstre ventrikkels dynamiske volumendringer (endring i slagvolum, SV) under forskjellige korpstemperatur målt ved hjelp av ekkokardiografi (ikke-invasiv metode) og Millar konduktanskateter (invasiv gullstandard metode). Material og metode Forsøkene ble utført på avdeling for komparativ medisin, UIT, august 2011. Totalt 8 rotter ble brukt som forsøksdyr. En rotte døde under instrumentering. Tre ble brukt som normoterme kontroller og 4 dyr ble gradvis kjølt til 150C (angis som hypoterme). Tidssynkrone målinger av venstre ventrikkels dynamiske volumendringer i systole og diastole ble gjort med de to ovennevnte metoder. Fra de målte dimensjoner beregnet man slagvolum (SV) fra ligningen: SV = endediastolisk volum (EDV) – endesystolisk volum (ESV). Totalt 55 parvise SV- målinger ble gjort, og disse data har blitt brukt i den statistiske analysen. Resultater Vi fant at SV-målingene utført med ekkokardiografi var signifikant høyere enn de målt med Millar konduktanskateter (Related-Samples Wilcoxon Signed Rank Test p < 0.0001), men det var en signifikant (Spearman`s rho = 0.43; p = 0.001) sammenheng mellom SV-målinger utført med disse to metoder. Bland-Altmann analyse viste at gjennomsnittsdifferansen mellom SV målt med invasiv og non-invasiv metode var 103 uL (95% konfidensintervall, 26.75 – 179.27 uL). Vi gjorde også den observasjon at SV under hypotermi øker gradvis ved kjøling ned til 250C, for så å avta noe ved 200C and 150C. Under måling med ekkokardiografi observerte vi i noen hypoterme rotter en dramatisk reduksjon i endesystoliske dimensjoner, med en tilnærmet fullstendig tømning av venstre ventrikkel (VV). Fortolkning VV SV målt med ekkokardiografi er signifikant høyere, men korrelerer godt med SV målt med gull-standard invasiv metode (Millar konduktanskateter) hos rotte. Vi har verifisert at ekkokardiografisk metode er en pålitelig og anvendbar metode for måling av dynamiske endringer i hjertevolum ved induksjon av hypotermi i små dyr, hele veien fra 370C til 150C. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4527 |
Munin bygger på DSpace 1.8.2
Universitetsbiblioteket i Tromsø, 9037 Tromsø
Tlf: 77 64 40 00, E-post: munin@ub.uit.no