Ny regioninndeling av Norge. En kvantitativ økonomisk analyse

Abstract

Tema i denne avhandlingen er, i tilknytning til den pågående offentlige diskusjonen, alternative regioninndelinger av Norge. Regjeringen ser for seg flere mulige løsninger: Dagens fylker med kanskje små endringer og en mellommodell med middels antall regioner eller landsdelsregioner (St.mld. 14: 2006 - 2007). Fra en samfunnsøkonomisk synsvinkel er det en naturlig forlengelse av dette offentlige ordskiftet å spørre hvordan vi kvantitativt kan måle hvilke områder som bør utgjøre en region. Dette spørsmålet er problemstillingen i denne masteravhandlingen. Jeg analyserer totalt fire konkrete forslag til regioninndeling. Dette er Statistisk Sentralbyrås Region 2-inndeling og Eurostats Nuts 2-inndeling samt to forslag utarbeidet for Kommunenes Sentralforbund av professor Tor Selstad. Jeg vil dels følge Fatás (1997) som baserer sin analyse på vekst i bruttoproduktet i regionene. Korrelasjonen i vekst i bruttoprodukt innad i regionene ses som et uttrykk for regionens homogenitet og konvergens. Dels vil jeg følge Chandra (2005) og overføre begreper fra finansteorien til regionaløkonomien ved å betrakte en region som en portefølje. Investeringer i porteføljen svarer da til sektorene i regionen, avkastning svarer til økonomisk vekst og risiko svarer til ustabilitet i økonomien. Jeg benytter et mål for homogenitet, Pn, konstruert av Chandra (Chandra 2005) som både tar hensyn til at en region kan være homogen både fordi den har sektorkonsentrasjon og fordi sektorene ligner på hverandre fordi de har like vekstprosesser. Imidlertid tar ingen av de to ovenstående tilnærmingene eksplisitt hensyn til romligheten i analysen, utover det forhold at analyseenhetene, regionene, er geografiske analyseenheter. Det blir forsøkt gjort i denne avhandlingen. I oppgaven konkluderer jeg med at en konvergenstilnærming vil kunne gi svar på om regionene vokser i samme tempo over tid. For det andre konkluderer jeg med at man gjennom en porteføljeteoretisk tilnærming fremhever sektorenes gjensidige avhengighet av hverandre. Videre konkluderer jeg med, i tilknytning til analysen med romlig autokorrelasjon, at det er mulig ved hjelp av indikatorer for global og lokal Morans I, å få svar på om regioner er omringet av naboer med like verdier eller ikke.