dc.description.abstract | I denne analysen rettes fokus mot forskningen på middelalderens hettemateriale i Norden. Publikasjoner om dette funnmaterialet analyseres for å kunne se hvilke bakenforliggende forhold som har påvirket forskerne og dermed forskningen på dette materialet. I lys av at de primære publikasjonene om dette materialet ble gjort mellom 1924 og 1938, vil jeg se på hvilke endringer eller videreføringer i det teoretiske tilfang som er blitt gjort, og hvilken virkning dette har fått for forskningen på materialet. Det vil spesielt bli gått inn på det funksjonelle versus det symbolske aspektet i forhold til hva som blir gitt som årsaksforklaring på den form og funksjon hettene hadde i middelalderen. I tillegg til det arkeologiske materialet har skriftlige kilder og billedmateriale vært sentrale kilder for forskerne på dette materialet, og kritiske momenter ved bruken av slikt materiale blir gjennomgått.
Analysen konkluderer med at det har vært en mangelfull bruk av teori som tolkningsredskap, og dette har ført til at forskningen på dette materialet ikke fullt ut får utnyttet den kapasiteten som ligger i materialet. Men at man ved å ta i bruk ny teori, og spesifikk kildekritikk, kan strukturere tankeprosesser og åpne for flertydigheten i materialet for å kunne hente ut mer informasjon fra hettene som empirisk materiale. | en |