English
norskMastergradsoppgaver AHR
Vis alle innførsler i samlingen sortert på
Nye registreringer
-
Reindriftssamisk tilstedeværelse i Tromsøområdet fra 1870-tallet - 2015
(Master thesis, 2025)Temaet for masteroppgaven er historieskriving om reindriftssamisk tilstedeværelse i Tromsøområdet. Oppgaven undersøker hvordan reindriftshistorien i Tromsøområdet er fremsatt i perioden fra 1870-tallet til 2015. En historiografisk oversikt over reindriftshistorien i Tromsøområdet belyser forholdet mellom Tromsø/Romsa og reindriften. Oppgaven følger forskningen på reindriftssamisk tilstedeværelse i ... -
Pantsettelse som et sentralt virkemiddel ved norsk styringspolitikk i senmiddelalderen
(Master thesis, 2025)Norges tapte land. Avhendelsene av Man og Hebridene i 1266, Orknøyene og Shetland i 1468-9, samt den forsøkte avhendelsen av Island og Færøyene fra 1518-24 er historien om tre ulike episoder som skildrer den norske kronens avhendelser av sine skattland: Først Hebridene og Man i Perth-traktaten i 1266, deretter Orknøyene og Shetland i en ekteskaps- og forbundsallianse i 1468-9 og til sist forsøket ... -
Tromsøs skeive historie: På leting av skeive spor i kildene. Spor på skeivhet i skriftlige kilder og hva de forteller om kjønns- og seksualitetsnormbrudd i Tromsø (1946-1972)
(Master thesis, 2025)Denne masteroppgaven tar for seg problemstillingen: «Hvordan kommer spor på skeivhet til syne i skriftlige kilder, og hva kan disse sporene fortelle om hvilke personer som brøt med kjønns- og seksualitetsnormer i Tromsø (1946-1972) og deres erfaringer?» Oppgaven går igjennom et bredt kildegrunnlag av skriftlige kilder, og noen få livsminneintervju fra Skeivt Arkiv. Den ser på hvilke spor av skeivhet ... -
Historieforståelse gjennom film: En analyse av Kampen om Narvik
(Master thesis, 2025)Sammendrag Denne masteroppgaven undersøker hvilken rolle filmen Kampen om Narvik spiller i forståelsen av andre verdenskrig i norsk offentlighet. Gjennom en resepsjonsanalyse av medieomtaler, kritikker og publikumsrespons, drøftes hvordan filmen fungerer som historisk formidling og inngår i norsk minnekultur. Teoretisk bygger oppgaven på et samspill mellom flere perspektiver for å analysere ... -
Fra krise til kompetanse? En kvalitativ dokumentanalyse av undervisningsopplegg i historiefaget før, under og etter Covid-19-pandemien
(Master thesis, 2025)Sammendrag Denne masteroppgaven undersøker hvordan bruken av digitale verktøy i historieundervisningen på ungdomsskolen har utviklet seg før, under og etter Covid-19-pandemien. Studien tar utgangspunkt i en arbeidshypotese om at pandemien kan ha fungert som en katalysator for økt bruk og integrering av digitale verktøy i skolen. Samtidig vektlegges innføringen av Læreplanverket for Kunnskapsløftet ... -
Sortland under okkupasjonen: NS og motstand
(Master thesis, 2025)Denne masteroppgaven omhandler Sortland under den tyske okkupasjonen 1940-1945 og hvordan styret til Nasjonal Samling (NS) påvirket sivilbefolkningen i lokalsamfunnet. Oppgaven tar utgangspunkt i to sentrale personer fra Sortland som var medlemmer av NS, en ordfører og en varaordfører, og følger hvordan disse brukte sine posisjoner til å fremme partiets interesser og samarbeide med den tyske ... -
Affgudiske Billeder oc Troldom: Jens Pederssøn Skielderup og Jørgen Erikssøns teologi og virke i Bergen og Stavanger stift
(Master thesis, 2025)Jeg har i denne oppgaven valgt å se på Jens Pederssøn Skielderup, den andre superintendenten i Bergen stift og Jørgen Erikssøn, den tredje superintendenten i Stavanger stift. De var begge superintendenter på siste halvdel av 1500-tallet og befant seg i kretsen til den store teologen og kryptokalvinisten Niels Hemmingsen. Dessuten havnet de begge i konflikt med sine sognebarn, Skielderup stod bak ... -
Etnisitet og kjønn i trolldomsprosessene: Samiske kvinner i Øst-Finnmark på 1600-tallet
(Master thesis, 2025)Temaet for oppgaven er samiske kvinner under trolldomsprosessene i Øst-Finnmark på 1600-tallet. I rettsmaterialet om trolldomsprosessene i Øst-Finnmark kommer fire kvinner eksplisitt frem som samiske, og knyttet til trolldomssaker. Under trolldomsprosessen i Finnmark var det på øst-siden norske kvinner som var mest utsatt for trolldomsforfølgelse, og på vest-siden samiske menn. Denne oppgaven ... -
Lofotr – Historiebruk og verdiskapning i «utkanten av utkanten»
(Master thesis, 2025)Under etableringsprosessen av Vikingmuseet på Borg har ulike typer historiebruk blitt anvendt som virkemiddel, men hovedvekten har ligget på vitenskapelig og kommersiell historiebruk. Imidlertid har også historiebrukskategorier som offentlig, underholdende, identitetsskapende, legitimerende og politisk-ideologisk historiebruk gjort seg gjeldende på ulike tidspunkt, i kombinasjon med de førstnevnte ... -
Avaldsnes - med "bricolage" og kreativ idémyldring til ny kunnskap
(Master thesis, 2025)Denne oppgaven diskuterer funn fra Avaldsnes, Karmøy k., med en «bricolage»-tilnærming. Det vil si at det teoretiske grunnlaget ble plukket fra forskjellige plasser. Fenomenlogi, objekt-orientert ontologi, filosofi, ting-teori og ikke-atroposentrisme er noen av de mest fremtredende vinklingene i den forbindelse. Istedenfor å kun gjøre en kulturhistorisk analyse av materialet fra Avaldsnes, blir det ... -
Lithic Raw Material Diversities from Early and Middle Mesolithic northern Norway: A comparative study of sites in Nordland and southern Troms
(Master thesis; Mastergradsoppgave, 2023-11-01)This thesis maps the raw material trends of early and middle Mesolithic Nordland and southern Troms County, northern Norway. The lithics which were procured, used, and discarded makes up substantial parts of the archaeological empirical material. During the last few decades, commercial and infrastructural excavations has increased in numbers in these regions. The findings of these excavations have ... -
Vitenskapelige stereotypier. Om konstruksjonen av samene som kulturhistorisk enhet i tida fram mot 1910
(Master thesis; Mastergradsoppgave, 2001)Rundt 1900 er arkeologien i Norge formalisert som vitenskapelig disiplin med vekt på det norske (Keller 1978, Opedal 1996). Det nasjonalistiske preget var ikke noe unikt for arkeologien her til lands; som den norske arkeologen Haakon Shetelig uttalte i 1910; “ det er nesten overalt det nationale som har været det drivende i den europeiske arkeologi” (Shetelig 1910:59). Til forskjell fra arkeologi i ... -
Samer langs Skagerrak. Frem til 1860-tallet, Oluf Rygh og kulturnasjonalismens inntog: En arkeologisk revurdering av tradisjon og metode i historiefagene i Norge
(Master thesis; Mastergradsoppgave, 2024-06-02)Denne oppgaven er en arkeologisk (dog tverrfaglig) kritikk og revurdering av stående historiefaglige metoder og tradisjoner, særlig knyttet stedsnavnsgranskning og historisk-/komparativ lingvistikk. Etter 50-år med nye funn, diskusjoner og tolkninger i arkeologifaget (i kombinasjon med en post-kolonialistisk avkledning av tidligere kulturnasjonalistiske utsagn og postulater i forskningslitteraturen) ... -
Fra yngre steinalder til tidlig metalltid i Finnmark. En kritisk diskusjon av tolkninger og begreper med utgangspunkt i hustuftene.
(Master thesis; Mastergradsoppgave, 1998) -
Trondenes prestegård: Et arkeologisk puslespill
(Mastergradsoppgave; Master thesis, 2023-11-01)Fra 1962 – 1964 ble det utført en utgravning av Trondenes prestegård. Grunnet lite erfaring og mangel på metode har dokumentasjonen fra denne utgravningen vist mye problematikk som har ført til lite forskning på gården. Tilstanden til dokumentasjonen m.m. har også ført til at materialet er delvis uprosessert. Det har tidligere blitt gjort en undersøkelser av keramikkmaterialet på Trondenes av Trude ... -
Evig eies kun det tapte. Minnearbeid og erindringspotensial i de materielle hendelsesvitnene og konstruerte minnesmerkene etter krigsfangeleirene Sydspissen, Krøkebærsletta og Isrenna i Tromsø
(Mastergradsoppgave; Master thesis, 2023-05-12)Denne oppgaven tar utgangspunkt i tre fangeleirer fra andre verdenskrig i Tromsø – Sydspissen, Krøkebærsletta og Isrenna – som alle ble bygget og operert av den tyske okkupasjonsmakten. Hovedfokuset for oppgaven har vært å undersøke hvordan utslettingen av spor – og erstatningen av dem med intensjonelle minnesmerker påvirker hvordan vi husker fortiden og disse leirene spesielt. Stedene der de tre ... -
Kulturminnevern i en brytningstid - En studie av kulturlandskapet Skallan-Rå
(Mastergradsoppgave; Master thesis, 2023-06-05)Formålet med denne oppgaven er å se på hvordan kulturminneforvaltningen er inne i en brytningstid der det nå arbeides med en ny kulturmiljølov, som etter planen skal tre i kraft i 2025 og avløse «Lov 09. juni 1978 nr. 50 om kulturminner»; populært kalt «Kulturminneloven». De nye vyene kommer til uttrykk i Stortingsmelding nr. 16 (2019- 2020), som har fått underteksten; Nye mål i kulturmiljøpolitikken ... -
Vardø i middelalder – fiskevær, by eller strategisk utpost? Vardøs rolle undersøkt gjennom middelalderkeramikk
(Master thesis; Mastergradsoppgave, 2021-12-01)Hovedproblemstillingen i denne oppgaven var å prøve å konstatere om Vardø var en by under middelalderen. I et forsøk på å finne svar på Vardøs status har jeg analysert, kategorisert og fotografert 1587 keramikkskår fra utgravningene til Arkeolog Povl Simonsen i 1955 og 1958. Keramikken viste lite spor av middelalderaktivitet i Vardøs bygrunn, men heller en økning av nyere keramikktyper fra 1550-tallet. ... -
En lite bemerkelsesverdig skjå? En samtidsarkeologisk studie av tinglige og menneskelige minner
(Master thesis; Mastergradsoppgave, 2021-05-12)Denne oppgaven handler om en skjå som ble revet for noen år siden. Skjåen var eid av min familie. Oppgaven har hatt flere målsetninger. Den ene var å finne ut hva som kunne skjule seg i jorda der skjåen en gang sto, og hva min nærmeste familie kunne fortelle om dem. Det andre var å utfordre synspunktet om at arkeologiske utgravninger ikke har særlig relevans i samtidsarkeologien. Resultatene viser ... -
Teltliv i Grønlands steinalder. Romlig analyse av steinartefakter på Saqqaqboplasser
(Master thesis; Mastergradsoppgave, 2001-02-17)<p>Oppgaven benytter romlig plassering av steinartefakter til å belyse bruken av boliger i Vest-Grønland i perioden 2400-1500 f.kr. Tidligere arbeider fra området har i hovedsak kvantifisert artefakter og analysert redskapstyper, og fra dette utledet kronologier og hvilke arbeidsoppgaver redskapene har inngått i. I denne oppgaven brukes til en viss grad redskapsanalyser og kvantitative analyser, men ...
RSS 1.0