2. bergkompani og frigjøringen av Finnmark: Ulike erfaringer, ulike fortellinger

Abstract

Denne masteroppgaven undersøker hvorfor fortellingen om 2. bergkompanis innsats under frigjøringen av Finnmark 1944-45 har vært preget av så ulike og til dels motstridende fortellinger. Som den eneste norske hærstyrken som deltok aktivt i landoperasjoner på norsk jord under andre verdenskrig, har kompaniet blitt både hyllet og kritisert i ettertid. Noen fortellinger vektlegger det militære bidraget og den symbolske betydningen for norsk suverenitet, mens andre peker på dårlig utstyr, krevende forhold og det anstrengte forholdet til lokalbefolkningen. Gjennom en sammenlignende analyse av sakprosabøker og soldatenes egne beretninger, og med teoretisk forankring i begreper som kollektive minner og grunnfortellinger, viser oppgaven hvordan ulike aktører og skiftende historiske kontekster har påvirket måten kompaniets innsats er blitt forstått og formidlet på. Masteroppgaven konkluderer med at fortellingen om 2. bergkompani i stor grad henger sammen med kollektive minner i utvikling, ulike formidlingsbehov og historiske forutsetninger som har gjort det vanskelig å skape en samlet fortelling. Historien om kompaniet er fortsatt preget av nyanser, gråsoner, spenninger og ulike stemmer – noe som både forklarer hvorfor fortellingen er omstridt, og hvorfor den fortsatt er viktig å undersøke. Dette er ikke bare en historie om militær innsats, men også en historie om hvem som blir hørt, hvordan fortiden formidles, og hva som regnes som verdt å huske.

This master’s thesis examines why the story of 2. bergkompani’s role in the liberation of Finnmark in 1944–45 has been shaped by such diverse and, at times, conflicting narratives. As the only Norwegian army unit to take part in active ground operations on Norwegian soil during World War II, the company has been both celebrated and criticized in retrospect. Some accounts emphasize the military contribution and symbolic importance for Norwegian sovereignty, while others highlight poor equipment, harsh conditions, and a strained relationship with the local population. Through a comparative analysis of non-fiction literature and the soldiers’ own testimonies, and with theoretical grounding in concepts such as collective memory and foundational narratives, the thesis demonstrates how various actors and changing historical contexts have influenced how the company’s efforts have been understood and conveyed. The thesis concludes that the narrative of the 2. bergkompani is closely tied to evolving collective memories, differing communicative needs, and historical circumstances that have made it difficult to establish a unified account. The story remains marked by nuances, grey areas, tensions, and competing voices—helping to explain why it is still contested, and why it remains important to explore. This is not only a story of military action, but also a story about who gets heard, how the past is conveyed, and what is considered worth remembering.