| dc.description.abstract | Oppgaven er todelt. Kapittel 2, 3 og 4 tar for seg vegforskningshistorie og metodiske problemer innen vegforskningen. Kapittel 5, 6, 7 og 8 tar for seg case study området som er Andøya i Nordland.
Kapittel 2 omhandler vegforskningshistorien i Norden. Kapittel 3 tar for seg forskjellige vegtyper og forskjellige vegspor som finnes Europa, med vekt på de nordiske land. Dette kapitlet omhandler dessuten skriftlige kilder og lovtekster fra slutten av jernalderen til 1600-tallet som omhandler vegbygging og vedlikehold av veger. Kapittel 4 omhandler de metodiske problemer angående prospektering og datering av veger. I dette kapitlet blir deler av hovedproblemstillingen tatt opp. Er det mulig å danne seg et bilde av ferdselen på Andøya i fortiden ved hjelp av visuell registrering av ikke- daterte vegspor, i eller uten tilknytning til fornminner?
Kapittel 5 tar for seg de landskapelige premissene for ferdsel på Andøya. Topografien og vegetasjonen blir gjort rede for. I tillegg presenterer jeg de typiske kulturminnene som er registrert på øya, hovedsakelig fra jern- og middelalderen. I kapittel 6 blir empirien presentert. Den består av 21 vegfar. Det blir også forklart hvordan og hvorfor de forskjellige vegfarene har blitt registrert og hvorfor akkurat disse blir valgt ut til å være med i oppgaven. I appendiks I er registreringsskjemaene fra vegfarene med plan- og profiltegninger. I kapittel 6 blir utgravningen som er foretatt i forbindelse med tunanlegget på Åse presentert. I appendiks II blir plan- og profiltegninger fra denne utgravningen vist.
I kapittel 7 blir empirien fra Andøya tolket. Her oppsummeres hva slags vegspor som ble funnet og hvordan vegbeliggenheten på øya i fortiden kan ha vært. Kapittel 6 tar også for seg en retrospektiv metode, basert på 1800-talls kilder, som er brukt på å forklare hvorfor det var så få spor etter veger og vegkonstruksjoner på Andøya. I kapittel 8 er konklusjonen og oppsummeringen. | en |
English
norsk
