Kulturell kommunikasjon og forståelse som redskap i forebygging av kvinnelig omskjæring

Abstract

Avhandlingen stiller spørsmål om hvorfor det er så vanskelig å forebygge kvinnelig omskjæring. Fra rundt år 2000 økte utfordringene med kvinnelig omskjæring i Norge fordi det kom mange flyktninger fra land der kvinnelig omskjæring er en utbredt praksis. På lik linje med mange andre land i Europa og verden forøvrig, har Norge satt seg som mål å bekjempe denne skikken. Det er innført et lovforbud mot kvinnelig omskjæring, men praksisen fortsetter likevel. Lovverket er med andre ord ikke alene tilstrekkelig til å avskaffe skikken. Kvinnelig omskjæring er et ømtålig tema som krever en tilnærming som skaper trygghet, tillit og forståelse. Dette behovet står i kontrast til dagens tilnærming som i stor grad består av lovforbud, straff og kontroll.

Avhandlingen tar for seg møtet mellom norske myndigheter, norske helsearbeidere og somaliske kvinner med fokus på hvordan de påvirker hverandre i samhandling omkring kvinnelig omskjæringsproblematikk. Avhandlingen som bygger på aksjonsforskning og film, analyserer forskjellige forebyggingspraksiser som jeg tok del i, kommunikasjonsutfordringer som oppstod mellom disse forskjellige aktørene og strategiene som ble brukt for å løse utfordringene. På bakgrunn av disse erfaringene drøftes hvilke muligheter for forebygging som skapes i møtet mellom de ulike aktørene, det vil si mellom de som tradisjonelt har praktisert kvinnelig omskjæring, og de som jobber med å bekjempe praksisen og hvilket handlingsrom som åpnes i de møter der partene arbeider med å finne felles referansepunkter og muligheter til overskridelser av egne forestillinger. I tillegg, hva utløser slike overskridelsesmuligheter? Ved hjelp av postkoloniale (feministiske) teoretiske perspektiver, samt kulturhistorisk aktivitetsteori (KHAT) ble motsetninger og de ofte, implisitte maktmessige ulikhetene i møte mellom de som tradisjonelt har praktisert kvinnelig omskjæring, og de som jobber med å bekjempe praksisen arbeidet frem.

Funnene viser betydningen av kommunikasjon og gjensidig kulturforståelse i forebyggingsarbeidet selv om dette ikke alltid er lett å oppnå. Fellesskapet som utviklet seg omkring felles aktiviteter ble en døråpner inn til situasjoner der åpenhet til hverandres kultur har gitt innsikt og skapt økt forståelse blant de som tradisjonelt har praktisert kvinnelig omskjæring, og de som jobber med å bekjempe praksisen. Med åpenhet kom nysgjerrighet på hverandres kultur, og etterhvert også trygghet. I prosessene knyttet til forebyggingsarbeidet ligger det muligheter som er av stor betydning for arbeidet med å forebygge kvinnelig omskjæring. Prosessene kan bidra til å skape konkrete møtepunkter der forhandling kan skje, det kan foregå en likeverdig dialog mellom partene der muligheten for påvirkning og positiv utvikling er tilstede.

Nøkkelord Kvinnelig omskjæring, forebygging, kulturmøte, normalitet, avvik, postkolonialisme, det tredje rommet, dialog, inter-kulturell kommunikasjon.

Through the use of action research and filming, this study investigated how Somali women, one of the groups that practice female circumcision, and Norwegian health workers working to prevent the practice, influence each other while interacting on and dealing with the issue of female circumcisions in the Norwegian city of Tromso. The study thus seeks to address the following question: Why is it difficult to prevent female circumcision?

From around year 2000, the challenges of female circumcision increased in Norway due to the rise in the number of refugees from countries where female circumcision is a widespread practice. Norway, as many other countries in Europe and the world, has set the goal to eliminate this practice. Despite the existence of laws and policies to safeguard against female circumcision, the practice continues where many women and girls are at risk of undergoing the practice. Legislation alone is thus not sufficient to end the practice. Female circumcision is a sensitive subject that requires an approach that creates confidence, trust and understanding among both groups who practice it and those working to eliminate it. However, this need is in contrast to the current approaches that is used in preventing it, which largely consist of statutory prohibitions, penalties and control.

In this thesis, I refer to different prevention practices I participated in, the communication challenges that arose between the different stakeholders in the prevention work and the strategies used to solve these challenges. The study, therefore, discusses the opportunities for prevention that is created in the encounter between those who traditionally practice female circumcision, and those who work to end the practice. Using postcolonial (feminist) theoretical perspectives, and cultural-historical activity theory (CHAT), contradictions and often implicit power-related inequalities could be addressed.

The findings show that the value of mutual cultural understanding is crucial to the fight against female circumcision. By creating conditions that led to establishment of a third space, that is a space where intercultural communication could take place, opportunities for cultural change and exchange were created. Fellowhip gained in and around common activities creates the important balance between the different cultures where increasing understanding led to more openness and curiosity towards the unknown and foreign culture. Arena of safety, trust, confidence and understanding could grow and open doors to changes far beyond dialog. In the work to prevent female circumcision, processes that contribute to the creation of a third space where intercultural communication can take shape and enable the necessary changes to take place are of huge importance.

Keywords Female circumcision, prevention, cultural encounters, normality and deviance, postcolonialism, the third space, dialog, intercultural communication.