Educational Footprints and Psychosocial Factors in Multicultural Contexts in Arctic Norway. A Cohort and Registry Data Study among Sami and Non-Sami Students, 2003–2012
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/10037/10289Åpne
Thesis (PDF)
Paper 1: Bania, E. V., Eckhoff, C., Kvernmo, S.: “The influence of mental health, psychosocial factors, and educational skills on the educational aspirations of indigenous Sámi and non-indigenous adolescents in the Arctic”. Also available in Scandinavian Journal of Child and Adolescent Psychiatry and Psychology 2015, 3(3):169–179. (PDF)
Paper 2: Bania, E. V., Lydersen, S., Kvernmo, S.: “Non-completion of upper secondary school among female and male young people in an Arctic sociocultural context; The NAAHS study”. Also available in BMC Public Health 2016,16(1): 960. (PDF)
Paper 3: Bania, E. V., Kvernmo, S.: “Tertiary education and its association with mental health indicators and educational factors among Arctic young adults: the NAAHS cohort study”. Also available in International Journal of Circumpolar Health 2016, 75: 32086. (PDF)
Dato
2017-02-17Type
Doctoral thesisDoktorgradsavhandling
Forfatter
Bania, Elisabeth ValmyrSammendrag
Utdanning er viktig i alles liv, og i stadig større grad. Formålet med dette forskningsprosjektet var å undersøke sammenhengen mellom utdanningsplaner, skolefrafall i videregående skole og høgere utdanning.
Ungdomshelseundersøkelsen i Nord-Norge (UHNN) var en langsgående undersøkelse som fulgte ungdom fra hele Nord-Norge fra 10.klasse og 10 år fram i tid. En rekke forhold ved 10.klassingers liv ble undersøkt med spørreskjema i 2003–05. I 2014 koblet vi disse dataene til Norsk pasientregister og Norsk utdanningsdatabase.
Vi fant en sterk sammenheng mellom utdanningsplaner og psykososiale vansker i ungdomstiden hos begge kjønn, der negativ vennestøtte var en viktig faktor for utdanningsplaner på høyere nivå og yrkesfaglig, og samtidig ble positiv foreldrestøtte på samme nivå en beskyttende faktor.
Det var tydelige kjønnsforskjeller ved faktorer som påvirket frafall i videregående skole. Jenter og gutter sluttet eller falt fra i like stor grad, men for guttene så viste geografisk tilhørighet og hvordan de mestret dagliglivet å påvirke frafall. For jenter påvirket sosial overinvolvering og/ eller manglende eller vanskelige vennerelasjoner skolefrafallet. Emosjonelle problem hos jenter i ungdomsskolen førte ikke til større grad av frafall fra videregående skole, mens atferdsvansker derimot viste en sammenheng med valg av lavere grad av høgere utdanning.
Samisk ungdom rapporterte i stor grad om yrkesfaglige utdanningsplaner, og droppet ut av videregående skole i noe større grad enn sine ikke-samiske jevnaldrende. Vi fant ingen særlige forskjeller mellom samisk og ikke-samisk unge voksne, og deres gjennomføring av høgere utdanning.
Effektive tiltak, som den lovregulerte 25/5 regelen, hvor alder og realkompetanse (relevant arbeidserfaring) gir utdanningstilgang, viste hvordan ungdom som har droppet ut av videregående skole gjennomfører høgere utdanning på lavere grads nivå og mellomnivå.
Tiltak må iverksettes på ulike nivå. På individnivå er det tydelig at jenter og gutter behøver støtte på ulike områder. Grupperelaterte tiltak, som bygging av sosiale nettverk og psykososial støtte kan særlig bidra med å hjelpe unge menn til å gjennomføre videregående skole. Tilslutt må det løftes frem en samfunnsdebatt for å stille spørsmål ved organiseringen av skolesystemet.
Forlag
UiT The Arctic University of NorwayUiT Norges arktiske universitet
Metadata
Vis full innførselSamlinger
Copyright 2017 The Author(s)
Følgende lisensfil er knyttet til denne innførselen: