| dc.description.abstract | Denne avhandlingen er en undersøkelse av hvordan gravskikk har inngått i reproduksjon og endring av sosial struktur, eksemplifisert gjennom gravmaterialet fra de sein-mesolittiske samfunnene i Sør-Skandinavia.
Det teoretiske grunnlaget for denne undersøkelsen utgjøres av en kritisk dialektisk tilnærming. Fundamentet for denne tilnærmingen er en oppfattelse av samfunnssystemer som bestående av av sosiale relasjoner som er i konstant endring.
Et gjennomgående trekk ved de sør-skandinaviske gravene er at de har en nær lokaliseringsmessig relasjon til bosetninger. Dette tyder på at det har vært en sterk interaksjon mellom levende og døde i denne perioden.
Årsakene til dette kan søkes i den større situasjonen de sein-mesolittiske samfunnene befant seg i. I lys av denne kan integreringen av de døde i de levendes verden forstås som resultat av et stort behov for arenaer og virkemidler for forhandling og utforming av sosiale relasjoner.
Gravene oppviser dessuten en variasjon på mange plan, både i sammensetning av befolkningen på gravfeltet, orientering og lokalisering av de enkelte graver på gravfeltet, posisjonering av den døde, gjenstander som ble lagt i grava, og i de rituelle handlinger som har blitt utført før, under og etter gravleggelsen.
Denne variasjonen kan forstås som uttrykk for at gravene og gravritualene har vært viktige medier for ulike gruppers forsøk på å påvirke relasjoner og samfunnsmessig utvikling. Tilstedeværelsen av konflikter og motsetninger mellom flere sosiale kategorier resulterte i en mangesidig utforming og anvendelse av de døde. | en |
English
norsk