dc.description.abstract | Oppgaven tar for seg Pilgrimsleden fra Oslo til Trondheim som kulturminne, og som sted. Ved bruk av kvalitative metoder har jeg undersøkt hvordan vandrere langs Pilgrimsleden, i Dovre og Oppdal kommuner, opplever turen, naturen og kulturen underveis. Det viser seg at vandrere er mindre opptatt av kulturminner enn det jeg hadde forventet av en kultur- og natursti. Pilgrimen som symbol og metafor er viktig. Men pilgrimen er også viktig som en representant for fortiden, i betydningen: han som tråket stien.
Med grunnlag i en forståelse av sted som møtested; mellom mennesker, mellom mennesker og ting, og mellom ulike forståelser og identiteter, ønsker jeg å belyse på hvilke måter vandrere forholder til veien, og til kulturminner langs leden. Vandrere er både og. De er både turister og pilgrimer, de har både sakrale og profane opplevelser av natur og kultur. Aktiviteten å gå, knytter vandrerne til landskap og steder, og gir turen og stedene mening. | en |