dc.contributor.advisor | Hønneland, Geir | |
dc.contributor.author | Blakar, Kristin Bækken | |
dc.date.accessioned | 2017-03-22T13:04:21Z | |
dc.date.available | 2017-03-22T13:04:21Z | |
dc.date.issued | 2016-11-15 | |
dc.description.abstract | Studien har som siktemål å avklare hvilken betydning Russlands anneksjon av Krimhalvøya i 2014 har hatt for det bilaterale samarbeidet mellom Norge og Russland i Barentssamarbeidet. For å avklare dette tar undersøkelsen utgangspunkt i perioden 2010 – 2016, og analyserer store hendelser i de to landene i den aktuelle tidsperioden. Ved å undersøke Barentssamarbeidet over en periode, er formålet å få et avklart bilde av betydningen hendelsene i Ukraina i 2014 har hatt for samarbeidsforholdet. Barentssamarbeidet ble formelt opprettet i 1993 og er et samarbeid mellom Russland, Norge, Finland og Sverige. Samarbeidet skal hovedsakelig bidra til stabilisering, fred og tettere samarbeid mellom de fire lands nordlige regioner. I denne studien fokuseres det kun på relasjonen mellom Norge og Russland.
Undersøkelsen baserer seg på semi-strukturerte intervjuer av åtte informanter med relevant kunnskap om Barentssamarbeidet både fra regionalt og nasjonalt nivå, i tillegg til sentrale aktører innen forskningsmiljøet. Funnene blir kombinert med innholdsanalyse av Utenriksdepartementets budsjettproposisjoner (Prop 1.S.) i perioden. Analysen blir gjennomført på bakgrunn av teorier innenfor internasjonal politikk: liberalisme og realisme, og suppleres av henholdsvis nyliberal institusjonalisme og nyrealisme. På bakgrunn av liberalismen og realismen presenteres to antakelser, antakelsene utgjør rammeverket for analysen.
Hovedfunnet i undersøkelsen er at Ukrainakrisen i liten grad har hatt påvirkning på Barentssamarbeidet. Barentssamarbeidet forblir en øy av normalitet i en ellers kjøligere tid. Samtidig fremstår andre hendelser på russisk side i perioden som mer betydningsfulle for utviklingen i samarbeidet. Her er det er særlig den sterke maktsentraliseringen de senere årene i kombinasjon av innstramminger overfor det sivile samfunn som har vært utslagsgivende. Disse strukturelle endringene har bidratt til å endre noen av de opprinnelige samarbeidsflatene i Barentssamarbeidet, som igjen har gjort det mindre kontroversielt å fortsette samarbeidet i tiden etter 2014. | en_US |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/10037/10834 | |
dc.language.iso | nob | en_US |
dc.publisher | UiT Norges arktiske universitet | en_US |
dc.publisher | UiT The Arctic University of Norway | en_US |
dc.rights.accessRights | openAccess | en_US |
dc.rights.holder | Copyright 2016 The Author(s) | |
dc.rights.uri | https://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/3.0 | en_US |
dc.rights | Attribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0) | en_US |
dc.subject.courseID | STV-3900 | |
dc.subject | VDP::Samfunnsvitenskap: 200::Statsvitenskap og organisasjonsteori: 240 | en_US |
dc.subject | VDP::Social science: 200::Political science and organizational theory: 240 | en_US |
dc.title | Barentssamarbeidet før og etter Ukrainakrisen. En øy av normalitet? | en_US |
dc.type | Master thesis | en_US |
dc.type | Mastergradsoppgave | en_US |