Show simple item record

dc.contributor.advisorHønneland, Geir
dc.contributor.authorBlakar, Kristin Bækken
dc.date.accessioned2017-03-22T13:04:21Z
dc.date.available2017-03-22T13:04:21Z
dc.date.issued2016-11-15
dc.description.abstractStudien har som siktemål å avklare hvilken betydning Russlands anneksjon av Krimhalvøya i 2014 har hatt for det bilaterale samarbeidet mellom Norge og Russland i Barentssamarbeidet. For å avklare dette tar undersøkelsen utgangspunkt i perioden 2010 – 2016, og analyserer store hendelser i de to landene i den aktuelle tidsperioden. Ved å undersøke Barentssamarbeidet over en periode, er formålet å få et avklart bilde av betydningen hendelsene i Ukraina i 2014 har hatt for samarbeidsforholdet. Barentssamarbeidet ble formelt opprettet i 1993 og er et samarbeid mellom Russland, Norge, Finland og Sverige. Samarbeidet skal hovedsakelig bidra til stabilisering, fred og tettere samarbeid mellom de fire lands nordlige regioner. I denne studien fokuseres det kun på relasjonen mellom Norge og Russland. Undersøkelsen baserer seg på semi-strukturerte intervjuer av åtte informanter med relevant kunnskap om Barentssamarbeidet både fra regionalt og nasjonalt nivå, i tillegg til sentrale aktører innen forskningsmiljøet. Funnene blir kombinert med innholdsanalyse av Utenriksdepartementets budsjettproposisjoner (Prop 1.S.) i perioden. Analysen blir gjennomført på bakgrunn av teorier innenfor internasjonal politikk: liberalisme og realisme, og suppleres av henholdsvis nyliberal institusjonalisme og nyrealisme. På bakgrunn av liberalismen og realismen presenteres to antakelser, antakelsene utgjør rammeverket for analysen. Hovedfunnet i undersøkelsen er at Ukrainakrisen i liten grad har hatt påvirkning på Barentssamarbeidet. Barentssamarbeidet forblir en øy av normalitet i en ellers kjøligere tid. Samtidig fremstår andre hendelser på russisk side i perioden som mer betydningsfulle for utviklingen i samarbeidet. Her er det er særlig den sterke maktsentraliseringen de senere årene i kombinasjon av innstramminger overfor det sivile samfunn som har vært utslagsgivende. Disse strukturelle endringene har bidratt til å endre noen av de opprinnelige samarbeidsflatene i Barentssamarbeidet, som igjen har gjort det mindre kontroversielt å fortsette samarbeidet i tiden etter 2014.en_US
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/10834
dc.language.isonoben_US
dc.publisherUiT Norges arktiske universiteten_US
dc.publisherUiT The Arctic University of Norwayen_US
dc.rights.accessRightsopenAccessen_US
dc.rights.holderCopyright 2016 The Author(s)
dc.subject.courseIDSTV-3900
dc.subjectVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Statsvitenskap og organisasjonsteori: 240en_US
dc.subjectVDP::Social science: 200::Political science and organizational theory: 240en_US
dc.titleBarentssamarbeidet før og etter Ukrainakrisen. En øy av normalitet?en_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.typeMastergradsoppgaveen_US


File(s) in this item

Thumbnail
Thumbnail

This item appears in the following collection(s)

Show simple item record