Forslag til ny utlendingslov. Bakgrunn, prosess og utsettelse av endelig resultat.

Abstract

Schengensamarbeidet førte med seg enkelte endringer i gjeldende utlendingslov. Etter at endringene var utført ble det bestemt at det trengtes en totalrenovering av utlendingsloven. I denne oppgaven ønsker jeg å se på forhold og faktorer i det internasjonale og det nasjonale samfunnet som kan påvirke nasjonal lovgivning, med forslag til ny utlendingslov som empirisk eksempel. Av internasjonale forklaringsvariabler har jeg sett på globalisering, internasjonale rammebetingelser, migrasjon og hvordan nasjonalstatens rolle påvirkes som en følge av internasjonalt samarbeid. Av nasjonale forklaringsvariabler har jeg sett på asylpolitikk, sikkerhetspolitikk, arbeidsinnvandring og familieinnvandring.

Videre har jeg sett på hva forslaget til ny lov innebærer og norsk innvandringspolitisk historie. Jeg har forsøkt å finne ut om forslaget til ny utlendingslov er en videreføring eller et kvalitativt brudd med gjeldende utlendingslov.

Arbeidet med den nye utlendingsloven har tatt lang tid. Jeg har sett på hvordan prosessen har foregått og hva som hindrer ferdig resultat. Uenigheter mellom utvalget og referansegruppen, offentlig debatt og uenigheter i regjeringen og på Stortinget er elementer som gjør at det ferdige lovvedtaket stadig utsettes. Innvandring er et betent tema i norsk politikk som det kan være vanskelig å komme til enighet om.