Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorHegstad, Kristin
dc.contributor.authorSivertsen, Audun
dc.date.accessioned2017-04-26T07:58:42Z
dc.date.available2017-04-26T07:58:42Z
dc.date.issued2017-03-24
dc.description.abstractI helseinstitusjoner vancomycin-resistente enterokokker en fryktet bakterie som kan lage alvorlig infeksjonssykdom i pasienter med dårlig immunforsvar, og er vanskelig å behandle. Avhandlingen fokuserer på vancomycin-resistente enterokokker (VRE), og hvordan disse bakteriene gjennom å overføre gener mellom hverandre kan utvikle resistens mot antibiotika. Vi har analysert to utbrudd av VRE i Sverige og i Norge, og har funnet at VRE kan være på vei til å bli et mer vanlig patogen i skandinaviske sykehus. Dagens diagnostiske verktøy er ikke i stand til å fange opp alle typer VRE. Dette har konsekvenser for både diagnostikk, resistensovervåkning og risiko for feilbehandling av svært syke pasienter. Nye gensekvenseringsteknologier kan forbedre denne type diagnostikk ved å kunne se på genotypen i tillegg, noe som er viktig da vancomycinresistensgener kan være tilstede i bakterien uten at bakterien har fenotype for dette. I begge utbruddene var diagnostikken utilfredsstillende, da bakterien kunne bli tolket som følsom. I det ene utbruddet utviklet VRE resistens under behandling på grunn av for eksempel mobile genetiske elementer kalt IS-elementer hoppet rundt i vancomycinresistensgenene og påvirket uttrykket deres. Resultater fra doktorgraden har allerede ført til en endring i rådgiving på diagnostikk av VRE hos svært syke pasienter. Vi har også funnet at mobile genetiske elementer (MGE), DNA-et som flytter seg mellom bakterier, har en stor evne til å rekombinere seg og danne varianter med ulikt geninnhold. Inntil nå har strukturen på disse elementene vært vanskelig å rekonstruere. Dermed har betydningen av MGE’er for bakterienes resistenspotensiale vært vanskelig å vurdere. Man kan observere at disse elementene oppfører seg som Babushka-dukker ved å koble seg på hverandre. Såkalte long-read sekvenseringsmetoder er i stand til å rekonstruere strukturen på slike elementer, og det at de kun har vært kommersielt tilgjengelige de siste 3-4 år gjør at der fortsatt er mye å lære om mobile genetiske elementer og deres innvirkning på resistensutvikingen av bakterier.en_US
dc.description.doctoraltypeph.d.en_US
dc.description.popularabstractVancomycin-resistant Enterococcus faecium (VREfm) are feared within health-care institutions as they may cause serious infections, primarily in immunocompromised patients, that may be difficult to treat. This dissertation focus on VREfm and their ability to develop resistance through horizontal gene transfer (HGT). We have analyzed VREfm outbreaks in Sweden and Norway, and found that this bug may be a future health risk to Scandinavian health care institutions. The diagnostic tools used presently in clinical microbiological labs are not able to catch all types of VREfm, as our work show. This has detrimental consequences for surveillance, diagnosis and treatment of infections with VREfm. We propose genotypic methods such as whole-genome sequencing as appropriate measures to improve analysis of VREfm. We have also analyzed the movement of mobile genetic elements (MGEs) through molecular methods such as PFGE, as well as sequencing with short- and long read technologies, and have found that MGEs cause great potential for recombination and HGT of genes which may have clinical relevance. In our work, we repeatedly see that vancomycin resistance development is largely driven by MGEs and HGT, and that MGEs are able to stack within each other and increase the genetic variation in E. faecium.en_US
dc.description.sponsorshipFaculty of Health sciences, University of Tromsø Norwegian National Advisory Unit on Detection of Antimicrobial Resistance, Department of Microbiology and Infection Control, University Hospital of North-Norwayen_US
dc.descriptionThe paper 3 of this thesis is not available in Munin. <br> Paper 3: Sivertsen, A., Pedersen, T., Janice, J., Hegstad, K.: “The Enterococcus Cassette Chromosome: an SCCmec-like mobilisable element”. (Manuscript).en_US
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/10953
dc.language.isoengen_US
dc.publisherUiT The Arctic University of Norwayen_US
dc.publisherUiT Norges arktiske universiteten_US
dc.rights.accessRightsopenAccessen_US
dc.rights.holderCopyright 2017 The Author(s)
dc.subject.courseIDDOKTOR-003
dc.subjectVDP::Medical disciplines: 700::Basic medical, dental and veterinary science disciplines: 710::Medical microbiology: 715en_US
dc.subjectVDP::Medisinske Fag: 700::Basale medisinske, odontologiske og veterinærmedisinske fag: 710::Medisinsk mikrobiologi: 715en_US
dc.titleMobile genetic elements causing plasticity in E. faeciumen_US
dc.typeDoctoral thesisen_US
dc.typeDoktorgradsavhandlingen_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail
Thumbnail
Thumbnail
Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel