Kompatibilitetstesting av TPN og legemidler gitt som Y-infusjon til barn

Abstract

Total parenteral ernæring (TPN) inneholder glukose, fett og aminosyrer i tillegg til vitaminer, sporelementer og elektrolytter. TPN er en olje-i-vann emulsjon som er stabilisert med emulgatorer. Parallellinfusjon av TPN og legemidler kan være ønskelig i tilfeller hvor det er mangel på intravenøse innganger. Ved å administrere TPN og legemiddel gjennom et Y-sett kan en muliggjøre administrering av to komponenter parallelt, men det er samtidig en risiko for inkompatibilitet mellom legemidlet og TPN når disse møtes i slangen. Med inkompatibilitet menes i denne sammenheng utfelling av et av innholdsstoffene, dannelse av tungtløselige forbindelser eller destabilisering av emulsjonen. Slik det blir praktisert i dag vil alltid en infusjon av TPN stanses før en administrerer legemidlet i samme slangen. Mellom TPN og legemiddel skylles slangen med en passende skyllevæske.

I litteraturen er det rapportert flere studier som har undersøkt kompatibilitet mellom ulike legemidler og TPN-blandinger som er tilpasset voksne. Siden en ikke kan ekstrapolere kunnskapen for voksne til barn, er det er i klinisk praksis behov for informasjon om kompatibilitet mellom ulike legemidler og TPN-blandinger beregnet for barna. Denne studien fokuserer på blandinger til barn. En TPN-blanding som er indisert for barn fra 2 år og oppover (Kabiven), ble studert i kombinasjon med tre utvalgte legemidler (ampicillin, ondansetron og paracetamol) som tidligere har blitt undersøkt i kombinasjon med Olimel N5E (Staven 2011; Aasarød 2011). Videre ble det gjort en større studie med ti legemidler i kombinasjon med en spesial blanding for små barn, Numeta G16E, som er beregnet for nyfødte og barn opp til 2 år. De studerte legemidlene var ampicillin, ceftazidim, deksametason, fenytoin, flukonazol, furosemid, klindamycin, metronidazol, ondansetron og paracetamol.

Med utgangspunkt i de aktuelle aldersgruppene ble relevante vektklasser identifisert. Dette dannet grunnlaget for beregning av næringsbehov, doseringer, infusjonstider og legemiddelkonsentrasjoner. For å simulere hva som skjer når TPN og legemiddel møtes i slangen ved parallellinfusjon, ble legemiddel og TPN blandet i sentrifugerør i representative blandingsforhold for den aktuelle vektklassen. Prøvene ble karakterisert, umiddelbart etter sammenblanding og etter 4 timer, og sammenliknet med rene prøver av TPN og legemiddel. Evaluering av kompatibilitet mellom legemidler og TPN ble delt i en vannfase-prøve, hvor lipidfasen var erstattet med Milli-Q-vann slik at det skulle være lettere å identifisere partikulære utfellinger, og en fullemulsjonsprøve. Vannfasen ble undersøkt for partikulær utfelling ved hjelp av: partikkeltelling ved lysblokade, turbiditet, visuell inspeksjon med en fokusert lysstråle mot en svart bakgrunn (Tyndall-metoden) og pH. Fullemulsjonsprøvene ble undersøkt med hensyn til destabilisering av emulsjonen ved hjelp av: pH, bestemmelse av zetapotensial, visuell inspeksjon under mikroskop, og bestemmelse av gjennomsnittlig dråpestørrelse (ved photon correlation spectroscopy; PCS) og bestemmelse av prosentandel fett over 5 μm (PFAT5).

Resultatene viste at kompatibilitet varierte avhengig av hvilken TPN-blanding legemidlene ble blandet med. Av de tre legemidlene som ble testet for store barn viste ampicillin og ondansetron inkompatibilitet med Kabiven, mens paracetamol så ut til å være kompatibelt. For nyfødte og små barn ble det konkludert med at både ampicillin og fenytoin var inkompatible med Numeta G16E, mens furosemid, klindamycin og paracetamol bør studeres nærmere. For de øvrige legemidlene (ceftazidim, deksametason, flukonazol, metronidazol og ondansetron) ble det ikke funnet indikasjon på inkompatibilitet med Numeta G16E. Varierende funn for de ulike TPN-blandingene understreker viktigheten av å unngå å ekstrapolere data fra en blanding til en annen.