Fotografi i forgrunnen. Fotodokumentasjon og bildebruk i kulturhistoriske museer

Abstract

Denne avhandlingen er gitt tittelen «Fotografiet i forgrunnen. Fotodokumentasjon og bildebruk i kulturhistoriske museer». Kjernen i avhandlingens problemkompleks er spørsmålene om hvilken posisjon fotografi har- og hvordan fotografi virker i kulturhistoriske museer. Disse spørsmålene reiser en rekke nye spørsmål; Hvilke praksiser inngår museenes fotodokumentasjon i? Hvilke betydninger tilskrives museumsfotografiene, og hvilke kontekster iverksetter de? Hvilke virkemidler tar museenes fotografer i bruk? Hva rammer museumsfotografiene inn? Museumfotografier er også en del av en større bildekultur. Hvilken betydning har det at fotodokumentasjon og kunst får en større plass i kulturhistoriske museer? Hva signaliserer museenes dreining mot bildet? For å avgrense problemkomplekset tar avhandlingen utgangspunkt i en bestemt, fotografisk praksis som fra 1960-tallet har vokst frem i de kulturhistoriske museene. Denne praksisen benevnes museal fotodokumentasjon. Med dette begrepet siktes det til prosjekter der ansatte i kulturhistoriske museer har fotografert et gitt felt eller miljø med sikte på at fotografiene på et senere tidspunkt kan vises frem eller stilles ut som framvisninger av noen særlige kulturelle forhold. For å undersøke spørsmålene som stilles tar avhandlingen utgangspunkt i museal fotodokumentasjon vist i utstillingene «Øyeblikk» (1997) og «Flytende russisk (2007), henholdsvis produsert av Tromsø Museum og Perspektivet Museum i Tromsø. I avhandlingens avsluttende kapittel, der kulturhistoriske museers dreining mot bildet diskuteres, tas kunstneriske intervensjoner i museene inn i diskusjonen om hva som skjer når skillet mellom kunstneriske og kulturhistoriske fremstillinger brytes ned. Ved å vise til en særlig forståelse av en billedlig vending argumenteres det for at ideelt, eller også radikalt sett, dreier de kulturhistoriske museenes åpning for bildet seg om en åpning for selvstendige eller enestående øyeblikk som er ute av synk med enhver legitimerende tenkning. Det er snakk om en anerkjennelse av at bildedannelsen er kjernen både i den museale erfaring og i meningsdannelsen selv.