Antimikrobielle peptider i O-skjell, Modiolus modiolus

Abstract

I en tidligere studie utført på O-skjell (Modiolus modiolus) har antimikrobiell aktivitet blitt påvist i en rekke vevekstrakter, deriblant fra hemocyttene. En videreføring av dette arbeidet har ført til isoleringen av flere antimikrobielle peptider samt karakterisering av partielle N-terminale sekvenser. Dette masterprosjektet har hatt som hensikt å følge opp disse funnene ytterligere ved å påvise og karakteriserer antimikrobielle peptider samt gener som koder for disse i O-skjell. I denne oppgaven har forskjellige vev/organer samt blodvæsken og blodcellene blitt separert og ekstrahert, og videre testet for antimikrobiell aktivitet. Interessante ekstrakter har videre blitt analysert ved ESI-MS for påvisning av peptider. I tillegg til dette har RNA blitt isolert fra hemocyttene til O-skjell for karakterisering av cDNA sekvenser kodende for antimikrobielle peptider. Denne karakteriseringen ble gjort med utgangspunkt i de partielle N-terminale sekvensene fra de tidligere isolerte peptidene fra O-skjell. Antimikrobiell aktivitet ble, i denne oppgaven, påvist i forskjellige ekstrakter fra samtlige vev testet, hvorav hemocyttene viste høyest antimikrobiell aktivitet totalt sett. Høy aktivitet ble også sett i kappen. Analyser ved ESI-MS på aktive ekstrakter og HPLC-fraksjoner indikerte tilstedeværelsen av både tidligere isolerte antimikrobielle peptider samt andre peptider som ikke har vært påvist tidligere i O-skjell. I tillegg til dette ble to cDNA-sekvenser karakterisert ved isolering av RNA fra hemocyttene. Disse cDNA sekvensene koder for to peptider på 115 og 81 aminosyrer, og har en antatt molekylvekt på henholdsvis 12,3 og 9,0 kDa. Peptidene samsvarte ikke fullstendig med de tidligere isolerte antimikrobielle peptidene fra O-skjell, men viste en høy sekvenslikhet med deres N-terminale sekvenser. Dette, samt det faktumet at disse peptidene inneholder en rekke karakteristika som samsvarer med hva som er sett for andre antimikrobielle peptider, indikerer at disse peptidene kan være antimikrobielle. Homologisøk viste at ingen av disse peptidene er beskrevet tidligere, og at det ene peptidet med stor sannsynlighet tilhører en proteinfamilie bestående av en rekke antimikrobielle peptider.