dc.contributor.advisor | Haavold, Per Øystein | |
dc.contributor.advisor | Soleng, Ragnar | |
dc.contributor.author | Nordli, Sunniva Stoltz | |
dc.date.accessioned | 2017-08-18T10:53:45Z | |
dc.date.available | 2017-08-18T10:53:45Z | |
dc.date.issued | 2017-06-01 | |
dc.description.abstract | Denne mastergradsoppgaven er en komparative studie av tre norske lærebøker ved R1-matematikk. Bakgrunnen for oppgaven er hvordan de forskjellige lærebøkene velger å fremstille deres matematiske teori og deres oppgaver til elevene. Oppgaven begrenser seg til å se på områdene algebra og funksjoner. Problemstillingen er: "Hvilke forskjeller og likheter er det mellom tre ulike lærebøkers presentasjon av matematisk innhold og krav til elevene i emnene algebra og funksjoner for R1-matematikk?". Problemstillingen blir besvart ved å ta utgangspunkt i et konseptuelt rammeverk bestående av ulike rammeverk som på hver sin måte er med på å besvare problemstillingen. Oppgaven baserer seg på en concurrent mixed methods, noe som vil si at jeg har tatt i bruk både kvalitative og kvantitative data for å kunne gjøre analyser av problemstillingen. Ved å trekke fram noen av det viktigste ved oppgavens resultater, viste at lærebøkene hadde likheter og forskjeller. For forskjellene skilte Matematikk R1 seg ut ved å inneholde flest unike temaer, Sigma R1 hadde flest beviseksempler og eksempler knyttet til en dagligdagskontekst, Sinus R1 hadde flest tilfeller hvor teorien ble presentert med enten en deduktiv begrunnelse eller en empirisk begrunnelse. For lærebøkenes oppgaver hadde Sigma R1 og Sinus R1 den største andelen av deres oppgaver som kreativ resonnering for algebra, mens Matematikk R1 fulgte en motsatt tendens ved å ha sin største andel kreativ resonnering for funksjoner. Ved å knytte disse funnene mot Kilpatrick, Swafford og Findell (2001) sine fem matematiske kompetanser og elevenes mulighet for læring gjennom disse lærebøkene, fant jeg ut at lærebøkene vil ha ulike styrker og svakheter når det gjelder å gi elevene mulighet for å oppnå disse kompetansene. Noen lærebøker vil inneholde momenter som styrker muligheten for å oppnå en eller flere kompetanser, men de vil også inneholde momenter som påvirker disse mulighetene negativt igjen. Dette viser at måten de ulike lærebøkene velger å presentere deres matematiske innhold og hvilke krav de velger å gi elevene gjennom oppgavene deres, vil påvirke hvilke muligheter de gir for læring for elevene. | en_US |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/10037/11315 | |
dc.language.iso | nob | en_US |
dc.publisher | UiT Norges arktiske universitet | en_US |
dc.publisher | UiT The Arctic University of Norway | en_US |
dc.rights.accessRights | openAccess | en_US |
dc.rights.holder | Copyright 2017 The Author(s) | |
dc.rights.uri | https://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/3.0 | en_US |
dc.rights | Attribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0) | en_US |
dc.subject.courseID | MAT-3906 | |
dc.subject | Lærebokanalyse | en_US |
dc.subject | VDP::Samfunnsvitenskap: 200::Pedagogiske fag: 280::Allmennpedagogikk: 281 | en_US |
dc.subject | VDP::Social science: 200::Education: 280::General education: 281 | en_US |
dc.title | En komparativ studie av tre lærebøkers presentasjoner av matematisk innhold og deres krav til elevene | en_US |
dc.type | Master thesis | en_US |
dc.type | Mastergradsoppgave | en_US |