Den kompetente praksisveileder. En kvalitativ studie av veilederes opplevelse av egen kompetanse

Abstract

Denne masteroppgaven er en kvalitativ studie av veiledere i skolens opplevelse av egen veilederkompetanse. Oppgaven ser på hvordan praksisveiledere opplever sin kompetanse i begynnelsen av en videreutdanning i veiledningspedagogikk, og hvordan de opplever at denne kompetansen utvikler seg i løpet av utdanningen. Oppgaven bygger empirisk på intervjusamtaler med fire veiledere som tar denne videreutdanningen. Teoretisk tar oppgaven for seg kompetanse som begrep og ser på noen sentrale teorier om utvikling av profesjonell kompetanse, blant annet Skaus teori om profesjonell kompetanse og Dreyfus og Dreyfus sin teori om ulike faser i ferdighetstilegnelse. I tillegg blir tre aspekter ved veiledning særlig vektlagt: betydningen av veileders evne til å etablere relasjon med veisøker, betydningen av veileders evne til å hjelpe veisøker til refleksjon, og skillet mellom direkte og indirekte veiledning, med vekt på motsetningen mellom mesterlære og refleksjon over handling.