dc.contributor.advisor | Vambheim, Vidar | |
dc.contributor.author | Knutsen, Kristoffer | |
dc.date.accessioned | 2017-09-15T10:34:46Z | |
dc.date.available | 2017-09-15T10:34:46Z | |
dc.date.issued | 2017-05-22 | |
dc.description.abstract | I avhandlingen undersøkes det hvordan en alternativ skole tilrettelegger opplæringen for elever som ikke helt mestrer elevrollen i normalskolen. Evner ikke grunnskolen å gi elevene tilstrekkelige ferdigheter til å møte storsamfunnet, vil det kunne medføre en negativ spiral for elevene. Tematisk vil jeg berøre forberedelsen til storsamfunnet, men dette er ikke en del av forskningsspørsmålene. Forskningsspørsmålene er formet rundt temaer som inkludering, hvordan et alternativt tilbud fungerer og om mer praktisk undervisning øker skolemotivasjonen. Jeg anvender et elevperspektiv til å undersøke hvordan elevenes trivsel og samhold er i et opplæringstilbud, for de elevene som mottar sin opplæring utenfor normalskolen.
Den alternative skolen hvor jeg har gjennomført min undersøkelse på er lokalisert i et byområde i Norge. Opplæringstilbudet er en del av kommunens helhetlige skoletilbud for ungdomsskoleelever, denne skolen har også egen administrasjon. Det er både gutter og jenter blant elevene og de ansatte. Strukturen og pedagogisk vektlegging skiller seg ut fra normalskolen. Skolen er godt etablert og ble dannet som et opplæringstilbud for elever som av en eller annen grunn ligger i fare for å falle utenfor det ordinære skoletilbudet. All undervisning på skolen er definert som spesialundervisning. Datamaterialet er samlet inn gjennom kvalitative intervjuer av elever på 9. og 10. klassetrinn, den er videre analysert med en hermeneutisk tilnærming.
Jeg har i min oppgave anvendt et kvalitativ design med hermeneutisk tilnærming for å prøve å besvare mine forskningsspørsmål. Datamaterialet er samlet inn gjennom et kvalitativt forskningsintervju. Jeg har anvendt en semistrukturert intervjuguide som mal gjennom intervjuene. Det er gjennomført seks intervju av elever på 9. og 10. klassetrinn. Datamaterialet inneholder begge kjønn. Alle intervjuene er gjennomført på skolen hvor elevene mottar sin opplæring. Datamaterialet vil bli drøftet opp mot oppgavens teoretiske forståelsesramme.
Resultatene i oppgaven indikerer at elevgruppen som får opplæringstilbud i den alternative skolen, opplever tilbudet som mer inkluderende enn hva de opplevde i normalskolen. De indikerer også at det er etablert et kollektiv hvor de blir fulgt tettere opp, samtidig at de får større autonomi i sin skolehverdag. Elevene utrykker større skolemotivasjon når skolen anvender en kombinasjon mellom teori og praktisk tilnærming. | en_US |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/10037/11456 | |
dc.language.iso | nob | en_US |
dc.publisher | UiT Norges arktiske universitet | en_US |
dc.publisher | UiT The Arctic University of Norway | en_US |
dc.rights.accessRights | openAccess | en_US |
dc.rights.holder | Copyright 2017 The Author(s) | |
dc.rights.uri | https://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/3.0 | en_US |
dc.rights | Attribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0) | en_US |
dc.subject.courseID | PED-3900 | |
dc.subject | PED-3900 | en_US |
dc.subject | VDP::Samfunnsvitenskap: 200::Pedagogiske fag: 280::Spesialpedagogikk: 282 | en_US |
dc.subject | VDP::Social science: 200::Education: 280::Special education: 282 | en_US |
dc.title | Det trygge og inkluderende fellesskap. En kvalitativ studie i et alternativt skoletilbud | en_US |
dc.type | Master thesis | en_US |
dc.type | Mastergradsoppgave | en_US |