Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorEriksen, Sissel H.
dc.contributor.authorEngan, Kaja Amalie
dc.date.accessioned2017-09-18T08:20:09Z
dc.date.available2017-09-18T08:20:09Z
dc.date.issued2017-05-14
dc.description.abstractDenne studien har belyst noen av perspektivene et utvalg lærere har på viktigheten av den fådelte bygdeskolen. I dag lever vi en globalisert verden hvor sentralisering er et faktum. En av konsekvensene av sentralisering er at fådelte bygdeskoler blir lagt ned. Denne studien skal belyse både fordeler og utfordringer med fådelte skoler, forholdet mellom skolen og lokalsamfunnet, bruk av skole og lokalsamfunn og det vil bli stilt spørsmål om på hvilket grunnlag den fådelte skolen burde få bestå. En kan på mange måter si at det gjennom årenes løp har blitt laget en egen fådeltskole-pedagogikk. Det er ingen offentlige retningslinjer om pedagogikken i den fådelte skolen, og den er heller ikke nevnt på utdanningsdirektoratets hjemmesider. Likevel har lærere ved fådelte skoler klart å lage sin egen pedagogikk, og det som kjennetegner denne best er aldersblandet undervisning. Den største utfordringen som er knyttet til dette er at planlegging av undervisning tar mye tid for lærerne. Fordelene er at det er små klasser, lærerne rekker over alle elevene og de ser at elevene også plukker mye opp ved å ha aldersblandet undervisning. Et annet funn er at skolen bruker ressurser i lokalsamfunnet aktivt i undervisningen. Skolene er opptatt av at elevene skal få et godt forhold til sin hjemplass og de jobber med at elevene skal føle stedstilhørighet. Lokalsamfunnet bruker også skolen mye, og det er skolen som i stor grad er huser de fleste av arrangementene som skjer i bygda. Skolen blir bygdas samlingspunkt. En kan likevel stille seg spørsmålet for hvem skolen skal få bestå, for elevene eller for bygda? For å besvare dette har jeg brukt ulike former for ambivalens. På den ene siden er skolen viktig for bygda og bygda mister mye av sin attraktivitet hvis skolen blir borte. På en andre siden kan forholdene ved en fådeltskole bli for små. For det sosiale miljøet kan det bli bedre hvis skolen blir slått sammen med en annen, da særlig for de elevene som ikke finner seg til rette ved en fådeltskole. Jeg ar også sett på hvordan lærerrollen er i ei lita bygd og hvordan lærerne klarer å sjonglere mellom de ulike rollene de innehar i bygda.en_US
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/11476
dc.language.isonoben_US
dc.publisherUiT Norges arktiske universiteten_US
dc.publisherUiT The Arctic University of Norwayen_US
dc.rights.accessRightsopenAccessen_US
dc.rights.holderCopyright 2017 The Author(s)
dc.rights.urihttps://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/3.0en_US
dc.rightsAttribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0)en_US
dc.subject.courseIDSOS-3980
dc.subjectVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Sosiologi: 220en_US
dc.subjectVDP::Social science: 200::Sociology: 220en_US
dc.subjectFådeltskoleen_US
dc.subjectLokalsamfunnen_US
dc.subjectPedagogikken_US
dc.subjectAmbivalensen_US
dc.subjectStedstilhørigheten_US
dc.subjectRollekonflikten_US
dc.subjectBygden_US
dc.titleDen fådelte bygdeskolen - hjertet i bygda. Læreres perspektiver på den fådelte bygdeskolenen_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.typeMastergradsoppgaveen_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail
Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

Attribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0)
Med mindre det står noe annet, er denne innførselens lisens beskrevet som Attribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0)